Nyheter:

Liv Signe Navarsete og Senterpartiet trakk seg fra forhandlingene. Det angrer de ikke på.
Liv Signe Navarsete og Senterpartiet trakk seg fra forhandlingene. Det angrer de ikke på.

– I realiteten skyver vi bare økningen

En gledens dag, sier Høyre. En svak plan er blitt litt sterkere, svarer Arbeiderpartiet. Mens Senterpartiet er skuffa.

Publisert

– Jeg mener at det burde vært lagt mye mer penger inn i planen, sier Liv Signe Navarsete i Senterpartiet.

De siste fire ukene har partiene i Utenriks- og forsvarskomiteen forhandlet om ny langtidsplan - etter at den første planen ble kastet. Fredag kom resultatet av forhandlingene. Ett av de viktigste, var dette:

Forsvaret tilføres 310 flere ansatte i 2021. Det var opprinnelig lagt opp til 57.

– Nå hadde vi muligheten til å trappe opp reelt. 310 flere ansatte i Forsvaret i 2021 er bra det, men i realiteten skyver vi bare økningen. Vi skal fortsatt bare ha 550 flere ansatte i 2025. Vi skyver økningen fra 2023 og 2024 til 2021 og 2022, sier Navarsete til Forsvarets forum.

– Det syns jeg ikke noe om.

– Og jeg synes det er spesielt rart at de andre opposisjonspartiene - som Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet - har gått med på det. Vi var alle enige om at Forsvaret må få flere ansatte.

Fremskrittspartiet har tidligere sagt at de ville styrke bemanningen i Forsvaret med milliardbeløp - i 2021. Arbeiderpartiet ville ha 500 ekstra ansatte - også det i 2021.

Senterpartiet trakk seg fra forhandlingene tidligere i uka - fordi de mente at avstanden mellom partiene var for stor og at de ikke var villige til å komme Senterpartiet i møte.

– Hvor mye mer ville Senterpartiet gitt?

– Vi skal legge frem vårt alternative budsjett om kort tid - så det kan jeg ikke si noe om akkurat nå. Men vi har pleid å ligge en milliard over. Vi vil gjøre minst det i år også.

Stoler ikke på flere stridsvogner

Det ble aldri et bredt forlik om ny forsvarsplan. Det partiene er enige om nå, er noen vedtak som det er flertall for.

Så skal planen behandles på Stortinget. Etter det Forsvarets forum erfarer, skjer det til uka.

Det vil foregå slik: Partiene kommer til å legge frem sine primærstandpunkter. Så stemmer de likevel for det de er blitt enige om.

Navarsete og Senterpartiet er også svært skuffet over at nye stridsvogner ikke kommer før i 2025.

Forsvarets forum har skrevet flere saker om forhandlingene i Stortinget:

* Krever halv milliard til flere stillinger i 2021– Arbeiderpartiet vil ha én besetning til på fregatt, 100 ansatte ekstra i Hæren og en styrking på Evenes.

* Fremskrittspartiet vil øke forsvarsbudsjettet med 1,49 milliarder kroner. Det aller meste skal gå til bemanning.

* Arbeiderpartiet har elleve krav - se dem her.

* Senterpartiet har minst syv krav til ny langtidsplan.

* Derfor trakk Senterpartiet seg fra forhandlingene.

* Alle partiene var med i sluttbehandlingen av langtidsplanen.

– At man så skryter av at Hæren skal få flere stridsvogner enn de har hatt, er ikke verdt papiret det er skrevet på, sier hun.

– Vi har ikke tillit til at det vil skje.

Hun viser til at vedtak om stridsvogner er brutt tidligere.

– All vår erfaring tilsier at sjansen er stor for at det ikke blir noe av i 2025 heller.

Helikopter i nord

Senterpartiet hadde minst syv krav da de var del av forhandlingene. Ett av dem fikk de gjennomslag for likevel: helikopter til Hæren.

Det er enighet om at det skal kjøpes inn nye helikoptre til Hæren fra 2024 og utover, samtidig som også spesialstyrkene får nye helikoptre. Hæren får helikopterstøtte på Bardufoss. Spesialstyrkene får nye helikoptre, som fortsatt skal stasjoneres på Rygge.

– Vi mener at flertallet har kommet etter oss. At Hæren må ha dedikert helikopterstøtte i nord har vi sagt hele tiden, sier Navarsete.

– Vi får en langtidsplan som er litt nærmere det forsvarssjefen har ønsket seg, og det er bra, sier hun.

– Tenker du fortsatt at det var riktig å trekke seg fra forhandlingene?

– Ja. Det hadde ingenting å si om vi var der. Vi ville ikke være i stand til å vippe noe flertall og de hadde ikke bruk for oss.

– Vi fant ut at det var bedre å gå ut og få en offentlig debatt om saker som er viktige for oss.

– Høyere krav til nasjonal beredskap

– Stortingsflertallet med regjeringspartiene går inn for nye milliardsatsinger til Forsvaret, skriver Høyre i en pressemelding.

– Langtidsplanen gir et bedre forsvar, med helikoptre til hæren på Bardufoss og flere hundre ekstra ansatte allerede neste år. Hæren får nye stridsvogner, og langtrekkende presisjonsild. Marinens fartøyer oppgraderes. En finansiert forsvarsplan er viktig for landets trygghet, sier Hårek Elvenes (Høyre).

– Dette er en gledens dag, sier han.

–De siste årene er trusselbildet forverret, både globalt og i Norges nærområder. Vi må i større grad enn før være forberedt på å håndtere kriser, alvorlige hendelser og trusler. Utviklingen stiller høyere krav til nasjonal beredskap enn før.

– Gjør Forsvaret litt bedre

Arbeiderpartiet mener at det viktigste nå, er at planen er blitt litt bedre.

– Det er fortsatt en svak langtidsplan, men den er litt sterkere enn den var.

– Vi har fått gjennomslag for noen av sakene våre. Vi ville ha 500 ansatte. Men 310 er i alle fall bedre enn 57.

– Det som er synd - og som er svakheten med vedtaket - at økningen ikke betyr at det blir flere ansatte i 2025. Det er økningen i 2023 og 2024 som i realiteten flyttes til 2021 og 2022. Så har regjeringen lovet Forsvaret et betydelig løft innen 2028, men det løftet trenger Forsvaret nå.

– Dere fikk omtrent halvparten av de ansatte dere ba om. Likevel ble dere med på vedtaket?

– Ja, men vi fikk gjennomslag for noe. Og det betyr at Forsvaret får flere ansatte. Da har vi bidratt til å gjøre Forsvaret litt bedre.

Anniken Huitfeldt og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen under en tidligere debatt.
Anniken Huitfeldt og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen under en tidligere debatt.

Hun trekker også frem det hun kaller reell helikopterstøtte til Hæren. Det var også en kampsak for Arbeiderpartiet.

– Hva innebærer reell helikopterstøtte?

– At det opprettes en skvadron på Bardufoss.

Arbeiderpartiet hadde elleve krav da de gikk inn i forhandlingene. Langt i fra alle er møtt. Huitfeldt er skuffet over at langtrekkende luftvern nok en gang er utsatt. Og hva som skal skje med fartøytstrukturen i Sjøforsvaret, vil man først starte arbeidet med i 2022. Det burde også kommet nå, mener Huitfeldt.

– Langtidsplanen er til for å ta den type større avklaringer, om hvordan Forsvaret skal se ut. Det gjør vi ikke denne gangen. Det gjorde vi heller ikke i 2016 - med Hæren. Og nå gjør vi det samme med Sjøforsvaret.

– Stortinget kan ikke bare sette i gang større investeringer i Sjøforsvaret. Her må vi lytte til de som er fagfolk.

Dette er noen av punktene partiene er enige om:

* 310 flere ansatte i Forsvaret neste år.

* Nye helikoptre til hæren fra 2024.

* Fremme en sak om å erstatte dagens kystvakt- og støttefartøy, herunder en vurdering av en fremtidig standardisert fartøyklasse, og komme tilbake med mulige forseringer i statsbudsjettet 21/22.

* Å utrede og benytte Haslemoen og Drevjamoen som supplement til rekruttskolen som lokaliseres på Terningmoen.

* Sette ned en forsvarskommisjon med bred faglig og politisk sammensetning for å vurdere de sikkerhetspolitiske utfordringene for Norge, med sikte på å skape et bredest mulig grunnlag for videre utvikling i forsvarssektoren.

* Etter behov opprette midlertidig rekruttutdanning for å utdanne personell til HV på Drevjamoen, etter modell fra Finnmark landforsvar.

* Å se på muligheten for å utnytte eksisterende eiendom, bygg og anlegg og etter behov opprette midlertidig rekruttutdanning for å utdanne nok personell til HV etter modell fra Finnmark.

– Smøres tynt utover

SV ville som Arbeiderpartiet ha 500 flere ansatte i 2021.

– Norge trenger et sterkt nasjonalt forsvar, ikke et forsvar som lener seg mer og mer på USA. Derfor har SV prioritert flere ansatte i langtidsplanen, og foreslått et krafttak for bemanning. Her svikter regjeringen og Frp på det viktigste for å styrke Forsvaret, sier SVs Audun Lysbakken.

– Forsvarets ressurser smøres for tynt utover, fordi flertallet prioriterer å være en god alliert for et vaklende USA ute. Vi har foreslått en nedtrappingsplan for de USA- og Nato-ledede operasjonene, for å hente soldatene hjem, men står dessverre alene om det.

– Det er et viktig gjennombrudd at hele Stortinget nå går inn for en ny forsvarskommisjon, et forslag SV til nå har stått alene om.

– Nå får vi en åpen og bred debatt om sikkerhetspolitiske veivalg og utfordringer, som kan bli svært viktig for å utforme norsk sikkerhetspolitikk i en tid med store og dramatiske globale endringer.