Kan bli personellmangel på nye ubåter: – Helt urealistisk å klare det nå

Før sommeren ble det klart at Norge får seks nye ubåter, hvor den første leveres i 2029. Det er det samme antallet som dagens Ula-klasse har i stallen.

De nye 212CD-båtene kommer til å bli større – som betyr at det trengs flere folk til å tjenestegjøre under havoverflaten. 

Ubåtene har for tiden nok ansatte og vernepliktige til å gjennomføre oppgavene sine, samtidig er det store personellutfordringer i Forsvaret.

Det kan også ramme ubåttjenesten hardt, selv om planleggingen for å unngå bemanningskrise er i gang.

– Hvis vi fortsetter som før og ikke gjør noen endringer utifra det vi har gjort til nå, så er det helt urealistisk å klare det, sier skipssjef på KNM Utvær Øyvind Lavoll. 

– Utfordrende

I sommer har Forsvarets forum vært med ubåten i Tyskland i forbindelse med at Stortinget nylig bestemte seg for å gå for seks ubåter. 

Disse anskaffes sammen med Tyskland, og samarbeidet fungerer godt. Mange uttrykker at de er motiverte og fristet til å bli med over på de nye ubåtene. 

– Det er absolutt kjempeinteresse for de nye båtene. Det er en stor mulighet til å forlenge den sjøgående karrieren, sier våpenteknikeren på Utvær, som i likhet med resten av besetningen – foruten Lavoll – må være anonym av hensyn til sikkerhet. 

Han erkjenner samtidig at det har sine nedsider å tjenestegjøre på ubåtene. Han peker på man gjerne er ukesvis under sjøen, som ikke enkelt lar seg kombinere med et familieliv. 

– Hvis noen avvikler foreldrepermisjon i perioder med mye aktivitet, så kan det bli utfordrende å ha nok nøkkelpersonell, sier han.

Dette betyr seks ubåter for Norge

Velykkede turer

Forsvarets forum har i det siste skrevet en rekke saker om personellutfordringene i Forsvaret. Mange slutter, det er vanskelig å bemanne enkelte stillinger, og øvings- og seilingstillegg er ikke  pensjonsgivende.

En del forsvinner fra Forsvaret i starten av karrieren. Dette er noe som også treffer ubåttjenesten, for de fleste om bord i KNM Utvær i Tyskland er yngre enn 30 år. 

Ubåtene er avhengig av at mange av disse fortsetter de kommende årene om det skal bli full drift i den nye klassen.

– Utfordringene blir anerkjent, og det blir snakket om at det skal lages en slags plan, sier våpenteknikeren.

Noen grep er allerede tatt. De fleste i ubåttjenesten skal til Tyskland i år for å se på byggingen av nye ubåter, bli kurset, og utvikle samarbeidet med sine tyske kollegaer. Som en del av pakken er det lagt opp til sosiale sammenkomster og hyggelige opplevelser i Kiel. 

– Basert på erfaringene disse ukene er det jo veldig mange som har fanget mer interesse for prosjektet, sier skipssjef Lavoll. 

Flytting til Tyskland

Det er ikke bare å hoppe over fra Ula-klassen til de nye skrogene. Det vil trolig ta to år å utdanne seg for å bli klar. Opplegget er ventet å bli spikret i løpet av høsten. 

Kursene er spredt over flere land i Europa basert på fabrikklokasjonene til de ulike systemleverandørene. Hovedtyngden av kursene blir i Kiel og marinebyen Eckernförde en halvtime unna, og spesielt mot slutten av produksjonen vil det nok bli tilbrakt en del tid i og rundt ubåten. 

– Man må nesten flytte ned. Jeg synes det virker gøy med et kort opphold i utlandet, hvor man kan utfordre seg på språket og oppleve en litt annen kultur, sier en skipstekniker. 

For han passer det fint med et avbrekk på to år før den første, nye ubåten kommer. Det tror han skal hjelpe til å gi en ny motivasjon til å jobbe under havoverflaten videre. 

– Man merker at man kan bli mett av denne båten, så det er motiverende at man kan lære seg nye og moderne systemer på de nye båtene. 

Ubåt-samarbeidet med Tyskland: – Veldig verdifullt

Lønnen og arbeid matcher ikke

Skipsteknikeren sier det er gode penger å tjene om bord, spesielt når man er ung og kanskje ikke har så mange forpliktelser på hjemmebane. En ansatt som er i starten av 20-årene kan fort bikke millionen i årsinntekt.

– Inntekten er jo god. Det man får i hånda er jo kjempebra. Samtidig jobber vi ekstremt mye også.

Ifølge en oversikt hadde han jobbet 235 (!) prosent det siste året. 

– Deler man inntekten i to, så er den jo kjempedårlig. Spesielt om man tenker på utdanningen vi har tatt og hva man har ansvar for om bord. Man forvalter jo milliarder av kroner, sier han.

Samtidig tror han inntekten blir nettopp halvert om han skal tjenestegjøre på land. Skipsteknikeren er 30 år, og syns ikke det frister. 

– Det er jo det man ofte ser, og derfor slutter folk i min alder. Lønnen matcher ikke arbeidsmengden.

Løytnanten mener det er avgjørende at de riktige signalene sendes for å få nok folk til å bli. Driften av de nye ubåtene er avhengig av at de som utdannes i Tyskland også skal tjenestegjøre på båtene. 

Han er optimistisk til at det er nok folk når Ula-klassen skal erstattes.

– Jeg har troen. Det virker som organisasjonen har skjønt utfordringene, og det ser ut som det er mange gode prosesser på gang, sier han. 

Dette må til

Skipssjef Lavoll er også optimist, selv om han mener det er urealistisk å bemanne båtene slik ordningene er i dag. Den første båten, som han skal bli skipssjef for, er han trygg på at skal klare å bemannes. 

Han merker samtidig at det i likhet med resten av forsvarssektoren «lekker ut» erfarne folk fra ubåt. 

– Vi er helt avhengige av at mange fortsetter å seile Ula-klassen. Vi må ta utfordringene på største alvor og sikre at vi ikke bare rekrutterer godt, men også klarer å beholde folk. For vi skal vokse helt enormt som organisasjon, og det klarer vi ikke hvis flinke og erfarne folk forsvinner.

– Hva tror du er nøkkelen for å løse dette?

– De yngste her er gjerne single eller er i en fase av livet hvor de i perioder kan leve greit med å jobbe mye i forhold til mengden fritid man har. Men hvis man år etter år må ofre tid med familie og venner, og går glipp av høytider, merkedager og ferier, så tærer det på. Derfor hadde det vært hensiktsmessig med et bedre forhold mellom jobb og fritid, sier Lavoll. 

Det hender at det blir høy belastning på de som må seile dobbelt. Lavoll er opptatt av at vilkårene blir bedre parallelt med at ambisjonsnivået opprettholdes. 

– Folk må ikke løpe skoene av seg og brenne seg ut. Vi må unngå at folk må bemanne flere stillinger samtidig, slik at de står i en spagat. For å opprettholde et troverdig forsvar av Norge er det slik jeg ser det viktig at dagens høye aktivitetsnivå opprettholdes. Den eneste måten å klare det på over tid er å fordele lasten på flere personer. 

– Hva må gjøres for at det ikke skal være urealistisk å bemanne seks båter?

– Det er ikke nødvendigvis radikale helomvendinger, men noen kurskorreksjoner. Med litt lavere belastning og litt bedre vilkår, så tror jeg ståtiden vil øke og at mye vil endre seg. 

Mer om personellutfordringene i Forsvaret

Regjeringens strategiske bommert

Staten anket pensjonsdom: – Vi er svært skuffet

Slik vil Stortinget løse personellkrisen