Ubåt-samarbeidet med Tyskland: – Veldig verdifullt

Den norske båten KNM Utvær har akkurat forlatt marinearsenalet i Kiel, og har satt kurs mot kysten.

Sammen med en tysk ubåt skal det øves i fjorden, hvor skrogene skal dykke synkront. Om bord på Utvær sitter skipssjef Øyvind Lavoll sammen med to tyske kollegaer.

Mens båten styres med stødig hånd, sitter trioen på dekk og prøver å få fyr på hver sine sigarer.

Etter utallige forsøk i krevende vindforhold, lykkes det endelig. Et symbol på samarbeidet mellom Norge og Tyskland på ubåter.

Nato-landene skal som kjent kjøpe de samme ubåtene. Den første av seks som Norge har bestemt seg for kommer i 2029. 

– Å få reise ned hit, snakke og bli kjent med våre tyske kollegaer og venner her, og lære av deres erfaringer med den båten som de opererer nå, er veldig verdifullt, sier Lavoll. 

Innholdsrikt program

Besetningen på KNM Utvær bor på hotell i hjertet av Kiel, vis-a-vis Color Line-kaien hvor fergen kommer fra Oslo. I den tyske havnebyen blir de godt kjent med det tyske forsvaret og ubåtene deres. Etter hvert kommer flere besetninger fra de andre ubåtene også.

Programmet er fullstappet. Mannskapet skal blant annet se de nye ubåtene som bygges på verftet ThyssenKrupp Marine Systems i Kiel, få undervisning på marinebasen i Eckernförde av tyskerne, trene sammen på sjøen og bygge bekjentskap. 

De får se ubåtfremtiden med egne øyne. 

–  Det gjør jo ting mye mer virkelig, så man kjenner at nå er de i gang og vi er en del av noe som egentlig er veldig stort, sier Lavoll.

I langtidsplanen for Forsvaret er det planlagt at Norge skal investere mye, og mange nye fartøy skal anskaffes. Tanken er at det skal gjøres sammen med en nær alliert. 

Når Norge etter hvert skal få seks nye ubåter, så er store deler av forarbeidet gjort. Det strategiske partnerskapet med Tyskland virker så langt å være til inspirasjon for kommende prosjekter.

– Ved å samarbeide om design, teknologi, og vedlikehold gjennom levetiden så vil man kunne oppnå svært gode stordriftsfordeler. Begge våre nasjoner leverer betydelige mengder utstyr og systemer til ubåtene som nå bygges i Tyskland, noe som i kombinasjon med andre gjenkjøpsavtaler av forsvarsmateriell kommer begge nasjoners industri og økonomi til gode.

Tiår med samarbeid

Mens den norske ubåten slipper vann inn i ballasttankene og synker under havoverflaten, kommuniserer tyske Lennart Haberlandt og Jonas Brenk via kommunikasjonsystemet. 

De ser nærmest ut som en naturlig del av den norske besetningen – kun uniformen skiller seg ut.

Når det kommer til ubåtene er det også forskjell. Mens den norske Ula-klassen har vært i sving siden starten av 1990-tallet, er de tyske skrogene en god del mer moderne. 

– Det er klart de nye båtene som vi nå kjøper sammen har mye mer likhetstrekk med de båtene som Tyskland opererer i dag, enn hva Ula-klassen har, forteller skipssjefen.

Avtalen med verftet ble inngått i 2021, men det var ikke da startskuddet for et norsk-tysk ubåt-samarbeid gikk. På 1990- og 2000-tallet har det bli øvd regelmessig sammen. Både Ula- og Kobben-klassen ble bygd i Tyskland. 

Nå er det tettere enn noensinne. 

– Etter det ble besluttet at vi skulle bygge ubåter sammen, så har vi jo i enda større grad søkt å utnytte hverandres styrker og lære mer av hverandre, sier Øyvind Lavoll.

Parallelt med ubåtproduksjonen er også arbeidet med å bygge en base for ubåtene igang på Haakonsvern i Bergen. Der skal også de nye, tyske ubåtene ha base og vedlikeholdes. 

– Profesjonelt og vennlig forhold til Norge

En av de to tyskerne om bord på Utvær var Lennart Haberlandt, som er i ferd med å bli skipssjef ved en annen ubåt. Han har vært flere ganger i Norge som en del av samarbeidet mellom landene.

– Vi har opplevd et veldig profesjonelt og vennlig forhold til Norge, og jeg håper det oppleves det samme omvendt, sier han til Forsvarets forum.

Mens Ula-klassen begynner å bli gammel, er tyskernes 212A-ubåter en del yngre og ligner mer på de som kommer. Men tyskerne har også ting å lære av Norge.

– Definitivt. Fra det jeg har sett har de hatt en veldig god og detaljert ombygging, som vi fortsatt mangler på ubåtene våre.

Haberlandt mener det er forskjellige ting landene kan løfte hverandre på. 

– Når det gjelder å dele arbeidsmengden med reparasjon og vedlikehold av ubåtene, kan vi enkelt få synergieffekter. Men jeg tror vi kan bli enige om å trene sammen på enda mer også, sier Haberlandt. 

– Tror tyskerne er sinnsykt klare

Flere i mannskapet om bord, som må være anonyme i media, setter pris på på samarbeidet med forbundsrepublikken.

– Jeg synes det er veldig engasjerende, og jeg merker at det er enklere å integrere seg med tyskerne enn andre land. Det er mange sosiale normer og andre ting som er enklere å catche, sier en våpentekniker. 

En skipstekniker på Utvær var som barn med sin far på jobb på en stabsskole i Tyskland, og gleder seg over å følge ham i fotsporene.

– Vi setter pris på å kunne ha et opphold i utlandet og lære seg et språk og annen kultur.

Han tror man kan få se mer samarbeid fremover med tyskerne på andre arenaer også.

– Forsvaret hjelper dem med mye allerede på øvelser. Kanskje kan tyskerne komme enda mer til oss, det er noe som er diskutert, sier han. 

Om noen år kommer definitivt partneren lenger sør på kontinentet til å være mye i Bergen. 

– Det tror jeg blir veldig bra. Jeg tror tyskerne er sinnsykt klare for å komme dit, sier skipsteknikeren. 

Dette betyr seks ubåter for Norge