Rekenes konge

Kystvakten måler reker, trener på brann og undersøker utenlandske skip.

Publisert Sist oppdatert

KV Nornen ligger og kadreier i sjøen et lite stykke utenfor Langesund. Bare for noen dager siden kastet hun loss fra Vippetangen i Oslo, starten på et fire ukers tokt. I området der Nornen befinner seg, er det mange fiskebåter. Fiskerne er på jakt etter én ting, nemlig reker.

Skipssjef og kapteinløytnant Stig André Salt Svanevik forteller at det er mye rekefiske nedover kysten av Østlandet og Sørlandet. KV Nornen har i oppdrag å patruljere fra svenskegrensen ved Skjærhalden helt til Egersund.

– Det er et stort område. Men områdene i nord er enda større, forteller skipssjefen.

Kystvakten skal hevde norsk suverenitet og norske suverene rettigheter. Én av oppgavene som faller inn under dette, er fiskerioppsyn.

På fartøyets bro sitter det en vaktsjef og en menig. De er på utkikk etter å finne en fiskebåt som kan inspiseres. De melder fra til fiskebåten hvem de er, og at de ønsker å inspisere rekene som vedkommende fisker. To inspektører, bestående av befalet om bord på Nornen, blir kjørt ut til fiskebåten med lettbåt. Mannen i fiskebåten er nødt til å dra opp trålen rett før inspeksjonen starter.

– Om fiskeren allerede har dratt opp trålen, er det for sent, forteller Eilif Joy, flotiljemester og operasjonsbefal om bord og i dette tilfellet inspektør.

­Mannen i fiskebåten drar opp trålen sin.

Den er full av reker og noe bifangst som småfisk og sjøkreps.

Over hundre måker samler seg rundt fiskebåten i håp om å knabbe til seg småfisk og reker.

Sammen med Joy er kvartermester og takkelbefal Magnus Mood med for å inspisere fiskebåten.

Med seg har de en koffert med utstyr de trenger for å måle rekene.

Minstemålet på reker er 6,5 cm.

Er rekene mindre enn dette, er det ikke lov til å fiske dem.

For at inspektør Joy og Mood skal få et realistisk bilde av størrelsen på rekene, er de nødt til å måle minimum 100 stykker.

Disse måles med linjal, én etter én.

– Det tar tid, sier Mood.

– Om vi ikke klarer å fastslå hvilken størrelse majoriteten av rekene har, må vi måle 100 til og kanskje enda 100 til, sier Joy.

Om rekene er mindre enn minstemålet, må inspektørene måle reker om bord i flere fiskebåter før de kan melde fra til Fiskeridirektoratet at de må stenge feltet.

I tillegg til å måle størrelsen på rekene, måler inspektørene også størrelsen på maskene i fiskenettet. Fiskerens reker var denne gangen godt over minstemålet. Joy og Mood forteller at resten av inspeksjonen gikk bra.

Brannøvelse

Tilbake om bord på Nornen igjen står pikking av rust på agendaen. De menige og ansatte om bord må ta seg av vedlikeholdet på fartøyet. Det innebærer blant annet da pikking av rust på dekket.

Ring! En høy lyd skjærer gjennom fartøyets dekk. Brann, meldes det over anlegget. Inn fra akterdekk kommer fire stykker løpende i pussedresser. Bare for noen sekunder siden sto de ute og pikket rust på dekket.

To av dem river av seg kjeledressen og nærmest hopper inn i røykdykkerdraktene før de løper tilbake ut på akterdekk. De får hjelp til å ta på seg oksygentanker på ryggen og maske til å puste i. Mens røykdykkerne har gjort seg klare, har de andre om bord tatt på seg redningsvester, gjort klar brannslangene og mønstret ute på akterdekket.

Les også: Lenas kamp

Joy står med en liste i hånda. Han roper opp navnene til mannskapet én etter én, mens både røykdykkere og sanitetsgaster jobber på spreng for å gjøre seg klare til det uventede som skal møte dem.

Alle er til stede, utenom kokken.

– Vi mangler kokken! melder skipssjef Svanevik over anlegget.

Prioriteringene hans er klare: Finn kokken, behandle ham, så slukk brannen. De fire røykdykkerne går to og to sammen inn i fartøyet for å finne kokken og slukke brannen. Med seg har de brannslange og håndapparat.

Jobb mot klokka

De jobber seg systematisk innover mot baugen. De sjekker hver enkelt lugar etter både brann og mannskap. Kokkens lugar befinner seg omtrent i midten av korridoren. Innen røykdykkerne rekker å komme seg inn dit, er sikten så dårlig at man knapt kan se sine egne hender.

– Dra til slange! roper det fremste røykdykkerparet.

Slangen ligger i klem i en av dørene i korridoren. Den bakerste røykdykkeren kjapper seg til døra og drar til slangen slik at det fremste paret kan bevege seg lenger inn.

Røykdykkerne har kommet seg frem til kokkens lugar. De får beskjed om at det er 50 grader inne i lugaren.

– En og to trekker inn, melder den ene røykdykkeren.

Hele veien kommuniserer de sammen om hva de gjør, og hvem som gjør det.

Inni kokkens lugar er det null sikt.

– Masse røyk! Jeg ser ingenting!

Røykdykkerparet bruker lang tid på å ta seg inn i lugaren. De søker etter kokken, men uten sikt er det vanskelig å finne ham. Nå har temperaturen steget til 90 grader inne i lugaren. Etter en liten stund ropes det:

– Positivt funn!

Kokken er funnet. Han ligger bevisstløs i bikka si. Røykdykkerne jobber på spreng for å få han ut og slukke brannen som har oppstått i TV-en på kokkens rom. Røykdykkerparene som består av to erfarne og to uerfarne røykdykkere, kjemper mot klokka for å få berget kokken ut på akterdekk. For de uerfarne og nye røykdykkerne er dette den første øvelsen de har om bord.

På akterdekk venter det to sanitetsgaster som skal gjøre livreddende førstehjelp på kokken.

Når sanitetsgastene får overlevert kokken, sjekker de pusten.

Puster han?

Selv om kokken er berget, er ikke jobben for røykdykkerne ferdig.

De jobber nå på spreng for å slukke brannen.

De må forhindre at den skal spre seg videre.

Etter en stund er både brannen slukket og kokken klargjort for videre transport til sykehus.

Øvelsen er over. På akterdekk står en svett og varm gjeng med røykdykkere, sanitetsgaster og annet mannskap.

Utenlandske fartøy

KV Nornen er ferdig med brannøvelsen, og mannskapet må lufte ut båten for røyk før de kan seile videre. På debrifen går hele mannskapet gjennom øvelsen og reflekterer over hva som var bra, og hva som kunne vært bedre. Skipssjef Svanevik forteller at han er fornøyd med øvelsen til tross for at to av røykdykkerne er nye om bord.

Fartøyet retter kursen mot Langesund.

– Vi skal seile opp forbi Langesund og inn mot Frierfjorden for å ligge til anker over natten.

I Frierfjorden, som ligger rett utenfor Porsgrunn, ligger det flere forskjellige skip ankret opp og til kai. Noen av dem er utenlandske, andre norske. Mannskapet på KV Nornen undersøker de ulike fartøyene og plukker ut tre som skal inspiseres.

Les også: Norske jordbær, Haakon Lie og britisk signaletterretning

Kystvakten har begrenset politi-, inspeksjons- og kontrollmyndighet og rett til å iverksette tvangstiltak på vegne av flere statlige aktører og sivile myndigheter.

Når Kystvakten gjennomfører inspeksjon, gjør de oppgaver på vegne av politiet, Tolletaten, Forsvaret, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.

– Vi velger fartøyene ut ifra forskjellige kriterier, sier Svanevik.

Skipssjefen forklarer at de blant annet følger opp tidligere kontroller. Om et fartøy har fått påpek på noe på den siste kontrollen, undersøker de om alt er i orden nå.

Under en visitasjon blir mannskapet sjekket opp mot politiets register.

– Vi sjekker at personene som er meldt fra om, stemmer overens med dem som er om bord, forklarer Mood.

Om mannskapslistene skulle vise seg å ikke stemme, kontakter Kystvakten politiet.

På vegne av Tolletaten sjekker Kystvakten at skipet ikke har med seg for mye tobakk, alkohol eller andre ulovlige varer inn i landet. På vegne av Sjøfartsdirektoratet sjekker de det tekniske på fartøyet. For eksempel om det er brannutstyr om bord, og at dette er godkjent innenfor gitte krav.

Grundig sikkerhetssjekk

Et lasteskip fra Hong Kong ligger til kai ved det ene bryggeanlegget i Frierfjorden. Joy, Mood og maskinist og kvartermester Simon Solstad Holm setter seg i sjøbjørnen. Med seg har Mood en ryggsekk med det nødvendige utstyret de trenger for å inspisere et fartøy.

De kjører bort til lasteskipet Hainan Island fra Hong Kong. Mood og Holm skal inspisere, mens Joy er båtfører og sørger for å frakte dem frem og tilbake. Lasteskipets siste stopp var i Spania. Mannskapet består av kinesere og filippinere, og til sammen er de omtrent 15 stykker.

Mood blir med kapteinen av lasteskipet opp til hans kontorer for å gå igjennom mannskapslistene. Holm begynner på sikkerhetsrunden. På listen, som han følger i kronologisk rekkefølge skal han sjekke livbåter, brannutstyr, motorrom og anker.

– Røykdykkerutstyret var låst inne i et eget rom. Det er det eneste jeg har å pirke på, sier Holm til Mood.

Fra Frierfjorden går toktet videre til Lillesand. Neste oppdrag: Oppsyn av leppefisk.

Powered by Labrador CMS