Sjef for Kystjegerkommandoen sluttet med kampsport etter ribbeinsbrudd i basketak med sønnen

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Et par-tre ganger i uka hopper jeg opp av senga, heller i meg en liter vann, blander en smoothie og drar på trening. De andre gangene er det nyhetssjekk på telefonen og kjenne på alle vondter i en gammel kropp.

– Hva er det første du gjør?

– Hopper opp og drikker vann, eller leser nyheter og kjenner på vondter.

– Når starter arbeidet?

– Mellom 06.45 og 07.30 som oftest. Noen ganger, når kroppen er skikkelig treig, blir det nærmere 08.00.

– Pensko eller feltstøvler?

– Trives ille godt i begge deler, like glad i fest og fritid som jobb og felt.

– Pumpe jern eller løpe maraton?

– Har egentlig alltid trivdes best med knuffing i en eller annen form for ring, matte eller bur. Etter at jeg brakk noen ribbein etter ett basketak med min sønn ble det slutt på det, hanskene er lagt på hylla for godt. Nest best er å flytte på tunge ting, men det må være funksjonell trening. Sykling og løping i skogen trives jeg også veldig godt med, men med innlagt titan i hofta må jeg begrense løpingen til en gang innimellom.

– Beste triks for velferd på øvelse?

– Tidlig på 90 tallet kom oppblåsbare liggeunderlag. Har aldri vært i felt eller på øvelse uten dette siden den gang. «Expeden» og jeg er uatskillelige. Litt sterk saus til å blande i FR er også et must.

– Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Vanskelig å plukke enkelthendelser ettersom jeg har tilbrakt store deler av min tjeneste ute blant andre lands styrker. Jeg og et par amerikanske kolleger var i Albania for å bistå i utviklingen av de albanske spesialstyrkene. Sjefen der var en skikkelig «tøffing», med stor tro på seg selv og egen fortreffelighet. Foruten å være Albanias karateekspert nummer en, med tusen titler i beltet, skrevet en bok om albanske spesialstyrker med 132 bilder av seg selv i, var han eier av det største sikkerhetsselskapet i Tirana. En helt enestående karakter.

– Siste dag av besøket, da vi hadde dresset oss opp og hadde velkomstdrikke før festmiddag, annonserte min amerikanske kollega at kun en ting gjensto. Nå skulle de albanske spesialstyrkenes «martial art skills» sjekkes ut og godkjennes. De måtte plukke ut sin beste mann som skulle slåss mot meg. Det var på ingen måte han klarte å skjønne at dette var en «prank» og han kledde av seg på overkroppen og gjorde seg klar.

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med?

– Jeg tenker at det ville vært lærerikt å delt en FR med Orlogskaptein Nina Grimeland, leder for Militært Kvinnelig Nettverk og en meget dyktig offiser. Som sjef for KJK og med lang operativ erfaring, har jeg sett nytten av mangfold. Det har gjort meg oppmerksom på og opptatt av mangfold og hvordan det kan gjøre vår organisasjon bedre gjennom å bli mer kreativ og tilpasningsdyktig. Jeg tror det er mye uforløst potensial i rekruttering av kvinner til alle typer stillinger og funksjoner i Forsvaret. Hvordan kan vi gjøre flere kvinner interessert i såkalte «operative» jobber i Forsvaret, og beholde dem der over tid? Jeg ønsker rett og slett å få mer forståelse for hva og hvordan jeg kan bidra til dette.

– Smartklokke – yay or nay?

– Smartklokke er digg, men utrolig upraktisk når man ikke kan bruke den store deler av dagen på grunn av sikkerhetsmessige hensyn. Derfor har jeg ikke oppgradert min gamle Garmin, venter til jeg blir pensjonist eller får en ugradert jobb.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

Utfordringer skaper ofte muligheter, derfor ser jeg på utfordring med et positivt fortegn. Her på Kystjegerkommandoen står vi foran store endringer fremover. Vi skal utvikle oss og innføre nye kapabiliteter som vil få betydelig innvirkning på hvilken kompetanse vi styrkeproduserer og hvordan vi opererer. Jeg har oppriktig tro på at små, smarte avdelinger som ikke er avhengig av store materiellstrukturer, men der personellet er kapitalen, kan gi betydelig effekt for pengene. Hvordan skal vi klare å utnytte denne kapitalen på en gode måte, slik at KJK faktisk er i stand til å levere de etterspurte effektene og være relevant i fremtiden? Vi må bygge en bevissthet rundt hva det betyr at personellet er kapitalen. Alle i organisasjonen har en viktig rolle, ikke bare for gjennomføring av oppdrag og få hjulene til å gå rundt. Alle har et ansvar for å bidra med sin kompetanse og kreativitet for å utvikle metoder, løsninger og prosesser. Hver enkelt spesialist, befal og offiser må ha denne bevisstheten og forstå sin rolle og ansvar i systemet. For å lykkes må vi trene og øve, kommunisere og opparbeide tillit til og respekt for hverandres roller og kompetanse, og forstå intensjonen og systemet fra sjef til den ferskeste spesialist.

– For Forsvaret er en av hovedutfordringene, i tillegg til ressursbalansert oppdragsportefølje, å virkelig ta på alvor at personellet er Forsvarets kapital. Skal vi få til at personellet i fremtiden er Forsvarets viktigste ressurs, må vi bygge et system som svarer på dette behovet og er tilrettelagt slik at vi beholder og utvikler kompetansen vi trenger der den skal være. Så lett og så vanskelig!