Nyheter

KJØNNSKVOTERING: Kvinnelige ledere i Forsvaret mener kjønnskvotering gir negativ effekt. Bildet viser øvelse under Forsvarets opptak og seleksjon (FOS).
KJØNNSKVOTERING: Kvinnelige ledere i Forsvaret mener kjønnskvotering gir negativ effekt. Bildet viser øvelse under Forsvarets opptak og seleksjon (FOS).

Kvinnelige ledere i Forsvaret mener kjønnskvotering er hemmende

Kjønnskvotering oppleves negativt for kvinnene selv og de rundt dem, viser en studie gjort på seks kvinnelige ledere.

Publisert Sist oppdatert

Et casestudie ved Forsvaret i 2019 av Line Arras Naustvik, om hvordan kvinner opplever lederrollen i mannsdominerte organisasjoner, viser at kjønnskvotering kan føre til at kvinner gjør målrettede valg i løpet av karrieren for å motbevise at de ikke er dårligere enn sine mannlige kollegaer.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Blant annet bestemte en av deltakerne i analysen seg for å klare det fysiske minimumskravet til menn. Etter hun oppnådde dette, merket hun betydelig endring i holdningene til sine mannlige kolleger på arbeidsplassen.

– Hun ble mer applaudert ledermessig. Det er interessant å se at fysikken fortsatt henger igjen sammen med lederskap, forteller Naustvik.

Studien ble gjort på seks kvinner i lederstillinger i Forsvaret. Kvinnene representerer de ulike grenene, Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, og de er i forskjellige aldre og ulike ledererfaringer, fra 3,5 til over 20 år. De er alle offiserer.

Kjønnskvotering

Regjeringen satt i 2019 mål om minimum 30 prosent av begge kjønn på krigsskolene og i befalsutdanningen. Analysen viser at nesten samtlige av deltakerne opplever at fokus på kjønnskvotering gir negativ effekt for seg selv og de rundt dem.

Alle seks uttrykte stort engasjement og følelser rundt kjønnskvotering, og det er derfor definert som det mest sentrale funnet i oppgaven, står det i analysen.

Les også: Hvordan skal Forsvaret få opp kvinneandelen?

– Dette er svært hemmende for kvinner som med sikkerhet ved at de er kvalifiserte innen alle krav, (...) hvor man kommer i en posisjon hvor man konstant må bevise at man er god nok. Jeg mener derfor at kvotering er hemmende, og at kruttet heller bør legges på å få kvinner til å søke selv fordi de er med bevisstgjorte på deres muligheter i Forsvaret, sier en av deltakerne i analysen.

Noen av deltakerne mener at det er ødeleggende for kvinner at det i de siste årene har vært for mange kvinner som har fått stillinger som tidligere bare har vært besatt av menn. Analysen peker på at banebrytende kvinner ikke nødvendigvis bidrar til en positiv banebrytende effekt.

Line Arras Naustvik på vinterøvelse i 2012.
Line Arras Naustvik på vinterøvelse i 2012.

– Dette virker ødeleggende for kjønnet, og det fremstår som om at det har vært politiske motiverte årsaker til valget, sier en annen deltaker.

– Noen er helt klart kommet for langt i systemet fordi at de er damer. Jeg tror faktisk også at en god del ledere kvier seg for konfrontere damer, da en er redd for å bli tatt i senere tid på at en er ute etter å ta kjønnet og ikke etter personen. Min påstand er at det er for politisk styrt med kjønnskvotering og hva en skal ha inn og det blir tatt for gitt å ha flere kvinner inn i systemet. Man har på en måte ikke «lov» å kritisere dette, for det er vedtatt og skal innføres. Man ser derfor bare gjennom fingrene for du kan ikke gjøre noe uansett. Det er bestemt og vi må bare fortsette, sier en av deltakerene.

For utvalget i analysen gir kjønnskvotering, som er ment for å hjelpe kvinner, motsatt effekt. Videre står det at kvotering setter derfor kjønnet i fokus og blir hele tiden en påminner for kvinner om at en blir sett på som en egen gruppering i organisasjonen, i stedet for å ha fokus på kompetansen.

Kjønnstrakassering og trivsel

Fire av seks deltakere sier de har opplevd et gammeldags kvinnesyn og jobbet ved avdelinger som fremhever en maskulin kultur. Naustvik forteller at enkelte sier at kulturen i Forsvaret bare er sånn. Hun tror det har mye med historikk og gjøre.

Blant annet var en av deltakerne vitne til der det ble sagt til en annen kvinnelig ansatt; «Du får ikke skyte med det våpenet, det kan vi gutta gjøre» da avdelingen var på skytebanen for å teste avdelingens våpen, og et tyngre et skulle benyttes.

Les også: Er Forsvarets kultur rett og slett litt kvinnefiendtlig?

Analysen peker på at organisasjonskulturens utfordringer kan bunne i at det enda henger igjen en historikk ved Forsvarets kultur ved enkelte avdelinger som over tid ikke har klart å tilpasse seg begge kjønn.

– Skal man lese kulturen i en organisasjon, kan en se på den interne kulturformidlingen. Kulturformidling består av flere mekanismer, blant annet sjargong, ritualer, myter og symboler. Så må noen stille de sentrale spørsmålene: Hva er status ved dagens Forsvar?, spør Naustvik.

Oppsiktsvekkende

Deltakerne i analysen sier de ikke har vært utsatt for seksuell trakassering, men flere av dem sier at «en må tåle litt sleng».

– Kulturen er sånn, man må kunne tåle litt, sier en deltaker.

– Ingen av hendelsene har skjedd i jobbsammenheng, der man faktisk skal jobbe og være seriøse i edru tilstand, sier en annen.

Naustvik finner dette oppsiktsvekkende, fordi dette peker på at kjønnstrakassering i enkelte subkulturer blir sett på som greit, så lenge det ikke foregår i arbeidstid, og i edru tilstand.

Til tross for kjønnskvotering, kultur og kjønnstrakassering, trives de seks lederne godt i Forsvaret. På en karakterskala fra 1 til 9 gir fem av seks deltakere trivsel karakter 9.

Den siste av deltakerne gir karakter 7, og begrunner det med at det å være kvinne i et mannsdominert miljø er både og.

Les også: Likestilling i Forsvaret: – Vi har kommet langt

– Å bli diskriminert på bakgrunn av kjønn vekker «urettferdighetsgenet», men også konkurranseinstinktet for å vise at kvinner er vel så gode på oppdragsløsning som menn. Ved suksess smaker det desto bedre, og er kanskje en årsak for at flere kvinner velger å stå i det og holde ut en livslang karriere, sier en deltaker.

Casestudiet er gjort som en del av en mastergrad i kulturstudier ved Universitetet i Sørøst-Norge. Naustvik er selv ansatt og befal i Forsvaret.

Powered by Labrador CMS