Norges første kvinnelige oberst måtte amme sin datter på toalettet, og sende henne hjem med far

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Når og kanskje viktigst: hvordan står du opp om morgenen?

– Variabelt og etter dagens behov, men tidlig og raskt. 24 år i Forsvaret med vekking klokken seks har gjort meg til et A-menneske.

Hva er det første du gjør?

– Tar et lavendelbad.

Når starter arbeidet?

– Når kunden har behov.

Pensko eller feltsko?

– Jeg var på i første kull med kvinner på Luftforsvarets Befalskole i 1977. Åpning for kvinner i ordinære utdanninger kom brått på skolene. Sko og uniformer tilpasset kvinner var ikke klare. Jeg fikk de minste feltstøvlene de hadde. De var to nummer for store. Resultatet var mange gnagsår. Mitt forhold til feltstøvler ble preget av det.

– Jeg forstod etter hvert at begrepet «en av gutta» kunne bety å gi avkall på mine kvaliteter som kvinne. Etter det ble mye pumps og skjørt. Min måte å demonstrere at ja, jeg er militær og ja, jeg er likevel kvinne.

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Ingen av delene. Jeg foretrekker turer i naturen og hagearbeid.

Beste triks for velferd på øvelse?

– På vinterøvelse i syvduksknappetelt var det å sikre seg plass i midten.

I år er det 40 år siden første kvinnelige kadett, Berit Ovesen, gikk ut av Luftkrigsskolen i 1982.

Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– I NATO-stilling i Storbritannia arbeidet jeg med øvelser. Jeg var ofte vert for store øvingskonferanser. Det betydde også at jeg måtte følge delegatene til lunsj. Jeg hadde en nyfødt datter som var full-ammet. Vanligvis reiste jeg hjem for å amme henne i lunsjen. Det var ikke forenelig med mine plikter som vert. Min mann kom med vår datter til befalsmessa. Jeg ammet henne på dametoalettet og sendte henne deretter hjem med far.

– Etter en ukes tid fikk jeg skriftlig klage på at jeg hadde tatt barn inn i messa. I de engelske messene kunne en offiser ta med seg sin hund når som helst, men for å ta med barn, måtte det søkes om tillatelse. I 1994 måtte for øvrig kvinner i Royal Air Force slutte hvis de fikk barn. Første invitasjon til CINCNORTHWEST var rettet til major and Mrs Ovesen.

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Den gamle versjonen, «død mann på boks», definitivt med en av verdens mange autokrater. Kanskje jeg kunne forstått hvordan de tenker. Eller de mange politikere som ikke prioriterer naturen. Naturen er avgjørende for vår overlevelse på sikt. Den nye FR ville jeg dele med en kvinne som har gjort mye for menneskeheten, Eleanor Roosevelt. Hun var ordstyrer for FNs menneskerettighetskommisjon og drivkraften bak utformingen av Verdenserklæringen om menneskerettigheter. I Artikkel 1 stadfestes det at alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. Det ville vært interessant og høre hennes perspektiv på situasjonen i verden i dag og hva hun ville si til at Norge ikke har gitt fulle menneskerettigheter til sine funksjonshemmede.

Smartklokke - yay or nay?

– Nay. Tilstedeværelse og fokus er en utfordring i dagens samfunn. Gode samtaler og refleksjon forstyrres av vibrasjon og lyder fra smartklokkene.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Min arbeidsplass: balanse mellom arbeid og omsorgsoppgaver for min funksjonshemmede datter.

– Forsvaret: et nytt paradigmeskifte. Jeg var med på overgangen fra den kalde krigens Forsvar til et Forsvar som var rettet mot internasjonale operasjoner. Vi ser nå et Europa med krig. Forsvaret trenger kloke ledere, ledere som er modige og som er villige til å stille kritiske spørsmål. De siste månedens avsløringer viser dessverre en kultur der vanskelige saker har blitt skjøvet under teppet.