Kronikk

Det siste tiåret har vi vært vitne til at lovende demokratier presses i mer autoritær retning, skriver Harald Stanghelle
Det siste tiåret har vi vært vitne til at lovende demokratier presses i mer autoritær retning, skriver Harald Stanghelle

– Et forvitret demokrati

Rundt oss ser vi en verden der demokratier forvitrer og fordekt politisk påvirkning undergraver valg, skriver Harald Stanghelle.

Publisert Sist oppdatert

I en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) beskriver Arild Bergh påvirkningsoperasjoner i sosiale medier.

For de siste årene har det vært en markant økning i staters koordinerte bruk av sosiale medier for å forsøke å påvirke befolkningen i andre land. Det som siste halvår har skjedd under koronapandemien, er bare en svært synlig topp på et farlig fenomen.

Slike operasjoner koster lite. De er vanskelige å tilskrive en bestemt aktør. Og de er effektive fordi de når direkte frem til andre staters innbyggere. Derfor vil dette øke i omfang, konkluderer FFI-forskeren Arild Bergh.

Dessverre er det all grunn til å tro han får rett. Også fordi slike påvirkningsoperasjoner skjer i et samfunnsklima som år for år nå skaper fruktbar grunn for manipulasjon. Vi ser at debatten polariseres, og at identitetspolitikken fremelsker den mest irrasjonelle siden av oss som debattanter og velgere.

Vi ser at debatten polariseres, og at identitetspolitikken fremelsker den mest irrasjonelle siden av oss som debattanter og velgere.

Når dette igjen står i tannhjulsstilling til en ny type politisk kultur der skillet mellom sant og usant er i ferd med å forsvinne, og der kunnskap og fakta devalueres så sterkt at det ikke lenger er gangbar politisk mynt, ja, da må varselklokkene ringe.

Demokratiet undergraves

Det siste tiåret har vi vært vitne til at lovende demokratier presses i mer autoritær retning. De siste månedene har makthaverne i Beijing knust det demokratiske pustehullet Hongkong representerte. Velgerne i EU- og Nato-landet Polen har sørget for makthavere uten respekt for minoritetsrettigheter, pressefrihet og rettsstat fortsatt sitter ved makten. Og hos vår allierte Tyrkia knuser presidenten opposisjonen og spiller opp til mer religiøs identitetspolitikk.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

Den som ikke ser disse tidstegnene, fornekter strømdrag som er i ferd med å ta nakketak på den fremgang vi lenge håpet på for det liberale demokratiet. De internasjonale akademiske institusjonene som måler demokratiets posisjon, kan da dessverre også fortelle om tilbakegang for den beste av alle styreformer vi i dag kjenner til. Det samme gjelder situasjonen for rettssikkerheten.

Les også: Polariseringen som ødelegger

...vi må ikke lure oss selv til å tro at dette er noe som går over.

Vår tid kan komme til å slutte en ond sirkel det kan bli meget vanskelig å bryte. For vi må ikke lure oss selv til å tro at dette er noe som går over.

FFI-rapporten peker da også på at falske nyheter og automatiserte kontoer i sosiale medier vil bli brukt i påvirkningsoperasjoner i tiden som ligger fremfor oss. Det skjer dessuten en farlig videreutvikling der slike operasjoner skjules blant det som publiseres av virkelige brukere fra ekte plattformer.

Undergraver fakta

Slik forsterkes og styres meningsdannelsene i bestemte retninger. Og slik kan dette brukes for å undergrave fakta og bringe ekte meningsbærere i miskreditt.

Målet er å svekke den tillit folk flest har til samfunnsinstitusjonene våre.

Vi har nok lettere for å identifisere slike fenomen hos andre enn her hos oss. Vi er da også velsignet med et sjeldent robust tillitssamfunn.

En undersøkelse som nå i august ble lagt frem i Arendalsukas, regi viser at et stort flertall av oss nordmenn har tillit til storting, regjering og andre bærebjelker i samfunnet vårt. Målingen viser også at koronakrisen har styrket denne tilliten.

Mens 67 prosent av velgerne i 2019 oppga at de har rimelig høy tillit (målt som seks eller mer på en skala fra en til ti) til Stortinget, er det samme tallet i år økt til 77 prosent. Enda tydeligere er det når det spørres om regjeringens posisjon. I fjor uttrykte 50 prosent tillit, sommeren 2020 gjorde 69 prosent det samme.

...det er et faresignal hvis vi også her i Norge får et gap mellom borgere med høy og lav tillit til samfunnet vi alle er en del av.

Det er liten tvil om at vi her ser en koronaeffekt, men vi ser også at noen grupper faller utenfor dette tillitsmønsteret. De med lav utdannelse har mye mindre tillit til institusjonene enn de med høyere. Vi ser også at velgere som stemmer SV og Rødt, har markant mer tillit enn dem som stemmer Frp.

Et faresignal

Slikt er uhyre viktig å være oss bevisst. For det er et faresignal hvis vi også her i Norge får et gap mellom borgere med høy og lav tillit til samfunnet vi alle er en del av. Vi er riktignok misunnelsesverdig godt rustet til å stå mot de verste utslagene av dette, men det vil likevel være naivt å tro at vi er immune mot tunge trender som nå forandrer verden.

Så vet vi ikke hvordan dette vil se ut om noen år. Vi vet ikke engang hva høstens amerikanske presidentvalg vil bety for de kommende fire årene. Men vi vet nok til å la alvoret sige inn over oss. Og vi vet nok til ikke å være likegyldige til det som skjer.