Debatt:

Det nye marerittet

Falske nyheter er et mareritt for alle med beredskapsansvar. Det som skjer rundt corona-viruset er bare en forsmak på hva vi har i vente, skriver Harald Stanghelle.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

«Smitten har kommet for fullt til Norge», lød en Snapchat-melding like etter at coronaviruset hadde begynte å spre seg utenfor Kina. Det var feil. En typisk falsk nyhet. Det var også «VG»-forsiden med tittelen: «SISTE: Corona-viruset har nådd Norge - to personer innlagt». Den falske siden så ut som en ekte forside på landets største nettavis. Også for et trenet øye kunne den gå for å være ekte. Bildet som illustrerte «nyhetssaken» skulle bygge opp under dette - en sykebil utenfor Ullevål sykehus i en dramatisk situasjon. Skiltet med «Infeksjonsavdeling A» er tydelig. Slik blir vi narret inn i en konstruert virkelighet.

For bildet er lånt fra dramatikken for seks år siden da en ebolasmittet norsk kvinne ankom sykehuset. Alt det andre er stjålet fra VGs journalistiske verktøykasse. På samme vis som en nyhetsartikkel i Stavanger Aftenblad som omhandler trusler mot flere skoler i Rogaland ble transformert til en falsk nyhet om at en navngitt elev på Bryne videregående skole er coronasmittet.

Et større bilde

Slikt skaper frykt og fremelsker rykter som får ben å gå på. Og det som skjer i våre nasjonale medier er bare et nokså uskyldig speilbilde av et større internasjonalt bilde. «Corona-trolling», kalles det denne gang og slikt viser seg frem i så mange varianter på sosiale medier. Antivaksine-folk og ytre høyre-konspirasjonsgrupper har, ifølge Huffington Post, spredt falske nyheter om at farmasibransjen selv har laget viruset. Og at dette dreier seg om et angrep på president Trump.

Det som nå skjer bør få det til å gå kaldt nedover ryggen på alle som har et beredskapsansvar. 

Russiske medier sprer falske nyheter om at viruset er et biologisk våpen laget av vestlige land som USA og Storbritannia.

Det som nå skjer bør få det til å gå kaldt nedover ryggen på alle som har et beredskapsansvar. Den falske nyhetsstrømmen i coronavirusets kjølvann er bare et av mange varsler om hvilken virkelighet som venter når det skjer noe uventet. En krise eller et terrorangrep. En naturkatastrofe eller en stor ulykke.

 Vi er bare ved begynnelsen til et samfunn der informasjonskaos er normalen. Også i kritiske øyeblikk. Vi ser at den klassiske informasjonsautoriteten i demokratiske land er i ferd med å forvitre. Rykter og desinformasjon kan være i ferd med å bli institusjonalisert på linje med faktisk informasjon. Slikt kan være uhyre farlig.

En farlig utvikling

Utviklingen i feil retning har gått styggelig raskt. Det er bare tre år siden at Norsk Språkråd kåret «falske nyheter» som årets norske nyord. Ikke fordi begrepet ikke fantes før 2017, men fordi det var da bruken av det eksploderte. Og nå er det knapt noe annet begrep som brukes oftere. Bruken av sosiale medier til manipulering av opinion og valg, er den mest alvorlige varianten. Facebook er hovedplattform for slik manipulasjon, skriver et forskerteam fra University of Oxford i en rapport omtalt i kvalitetsavisen The Times. Oxford-forskerne har funnet dokumenterte bevis for desinformasjonskampanjer i hele 56 land. «En kritisk trussel mot demokratiet», slår forskerne ved The Oxford Internet Institute fast.

Spres lynraskt 

Nå vet leserne av Forsvarets forum at propaganda ikke er en ny oppfinnelse. Det samme kan sies om desinformasjonskampanjer. Det som skiller tidligere tider fra vår egen er at vi nå ser nye verktøy i løgnens tjeneste. Lavterskel-virkemidler som koster lite og sprer budskapet lynraskt, effektivt og bredt. Og det enten det står fremmede stater, rasende medborgere, ytterliggående grupper eller lekne nettroll bak. Det digitale samfunnet er rett og slett godt tilrettelagt for de som ønsker å skape forvirring, mistillit og motsetninger.

Det digitale samfunnet er rett og slett godt tilrettelagt for de som ønsker å skape forvirring...

«Viktig melding - lytt på radio!», lød parolen som gjaldt når krisen truet. Fortsatt kan nok det være nyttig, men vi må bare konstatere at vi slett ikke kan stole på at det er slik autoritativ informasjon som søkes når noe skjer. Kampen om virkeligheten er så mye mer sammensatt. Og vi har ingen garanti for at det er fakta og sannhet som kommer seirende ut av den. Imidlertid vet vi at første skritt er å erkjenne hvor alvorlig dette egentlig er. Både fordi det skaper en mental beredskap og kan sørge for at motmidlene er potente nok.

Powered by Labrador CMS