Debatt:

Polariseringen som ødelegger

Fiendtlige utenlandske aktører ønsker å forsterke konfliktlinjene i samfunnet. Nettdebatten byr på gode muligheter for det, skriver tidligere offiser Eskil Grendahl Sivertsen.

Publisert Sist oppdatert

Det er uheldig med polarisering av klimadebatten. Men det største problemet med Facebook-gruppene som nå engasjerer 2-300 000 nordmenn, handler ikke om klima.

Den siste uken har vi sett en betydelig mobilisering på Facebook om klimasaken. Det startet med opprettelsen av gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteriet», som i skrivende stund nærmer seg 145.000 medlemmer. 

Denne kronikken sto først på trykk i Aftenposten. 

Onsdag i forrige uke kom motgruppen «Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteriet», som nå er over 125.000.

Hvis jeg var en utenlandsk aktør, er dette noe jeg hadde visst å utnytte godt.

Splittelse er blitt et maktpolitisk varemerke

Begge gruppene er startet av engasjerte nordmenn, helt sikkert med de beste hensikter fra sitt ståsted. Selv om den siste gruppen er etablert med en uttalt satirisk motivasjon, er resultatet like fullt en massemobilisering i to leirer.

Begge definerer hverandre som motparter, og idioterklæringene om «de andre» sitter løst. Dette er en gavepakke til utenlandske trusselaktører som har interesse av å svekke vestlige demokratier som Norge.

E-tjenesten pekte i sin siste åpne vurdering spesielt på Russland og Kina. Å skape innenrikspolitisk splittelse gjennom å forsterke eksisterende konfliktlinjer i befolkningen er blitt et russisk maktpolitisk varemerke.

Hvem er de så, alle disse menneskene? 

Det radikale mindretall polariserer

At «Folkeopprøret mot klimahysteriet» har 145.000 medlemmer, betyr ikke at like mange støtter gruppens sak. Flere, meg inkludert, er medlemmer i begge grupper fordi vi ønsker å følge debatten. I begge leirer finner vi hele spekteret fra de moderate som ønsker en saklig debatt, til de radikale som ødelegger den. 

Vi bør være bekymret for den polariserende effekten av det radikale mindretalls kompromissløse angrep på hverandre. Og med «radikale» mener jeg ikke bare de som sprer hat og konspirasjonsteorier i store bokstaver, men også de som går lengst i å marginalisere den moderate motpart med arroganse og nedlatenhet.

Vi bør være bekymret for den polariserende effekten av det radikale mindretalls kompromissløse angrep på hverandre. 

Akkurat som Fremskrittspartiet tiltrekker folk med langt mer radikale meninger enn det som er partiets offisielle linje, ser det ut til at «Folkeopprøret mot klimahysteriet» gjør det samme. Disse vil være nyttige, uvitende våpendragere i en russisk påvirkningsoperasjon med mål om å skape splittelse i det norske samfunnet. 

En perfekt rekrutteringsarena

Her er kjernemålgruppen samlet og servert på ett brett, fyrt opp og klare til kamp mot «eliten», altså politikere, pressen og alle andre som mener noe annet enn dem. Det er sågar en velbrukt teknikk i påvirkningsoperasjoner å opprette slike grupper, sider eller emneknagger nettopp for det formålet. 

I etterkant av det amerikanske presidentvalget i 2016, avdekket Senatets etterforskning 470 Facebook-sider, 133 Instagram-profiler og over 3800 Twitter-kontoer brukt av trollfarmen «Internet Research Agency» i St. Petersburg for å påvirke den amerikanske samfunnsdebatten.

Russiske nettroll jobbet døgnskift med å forsterke konflikten mellom amerikanere på allerede brennbare temaer som rase, seksuell legning, religion og våpen. Den mest populære russiske Instagram-kontoen, @blackstagram, hadde alene over 300.000 direkte følgere som genererte 28 millioner interaksjoner. 

Få, om noen, amerikanere skjønte nok at de ble påvirket av russiske operatører. Grupper som «Folkeopprøret mot klimahysteriet» er en perfekt rekrutteringsarena for tilsvarende operasjoner i Norge.

Motaksjon og polarisering

Det er ikke vanskelig å forstå behovet for å skape en annen Facebook-gruppe hvor man kan diskutere klimapolitikk uten å bli spammet med konspirasjonsteorier og kvasivitenskap. Samtidig er jeg skeptisk til mobiliseringen av folk gjennom motaksjonen «Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteriet».

Erfaring fra andre land tilsier at den vil bidra til hardere fronter, mer polarisering og forsterking av samholdet i «Folkeopprøret mot klimahysteriet», selv om dette ikke er motgruppens hensikt. Vi trenger ikke dra lenger enn til Sverige og mobiliseringen mot Sverigedemokraterna for å se det, uten sammenligning forøvrig.

...er man overbevist om at FN har funnet på klimakrisen for å lure folk og at vitenskapen er korrupt, har vitenskapelige argumenter ingen effekt.

Det er heller ikke sannsynlig at hverken klimafornektere eller klimaforkjempere vil skifte standpunkt bare fordi de ser at motparten slutter rekker. Tvert imot, det er langt mer sannsynlig at det bare forsterker dette fiendebildet på samme måte som idioterklæringer og nedlatenhet gjør det.

Og er man overbevist om at FN har funnet på klimakrisen for å lure folk og at vitenskapen er korrupt, har vitenskapelige argumenter ingen effekt.

Handler om mer enn klima

Et høylytt mindretall får uforholdsmessig stor oppmerksomhet basert på et konspiratorisk verdenssyn og fornektelse av vitenskapen. Det tror jeg mange opplever at de ikke kan sitte stille og se på. Spesielt ikke når man opplever at det er jordens fremtid som står på spill. 

Men for å forstå hva som er i ferd med å skje, bør vi ta innover oss at dette sannsynligvis handler om mye mer enn bare klimasaken. 

For mange handler det kanskje ikke først og fremst om klima i det hele tatt, men en protest mot politiske prioriteringer, mistillit til politikere og institusjoner og en opplevelse av å bli fremmedgjort og marginalisert. Trumps popularitet, Brexit og De Gule Vestene i Frankrike var i stor grad uttrykk for mye av det samme. 

Det bør vi ta på alvor.

Jeg har ikke løsningen, men jeg er ganske sikker på den ikke ligger i å skape steilere fronter.

på bekostning av norske interesser

Steile fronter vil på sikt bidra til å undergrave den tilliten vi i Norge har bygget vårt demokratiske, velfungerende samfunn på, som er nettopp det utenlandske trusselaktører prøver å få til. 

Med mobiliseringen av slike store grupper av medborgere som står hardt mot hverandre, er forholdene lagt godt til rette for en negativ politisk utvikling som svekker vår evne til å enes om felles løsninger på komplekse problemer. Det lover ikke godt for klimasaken.

Steile fronter vil på sikt bidra til å undergrave den tilliten vi i Norge har bygget vårt demokratiske, velfungerende samfunn på...

Ikke minst er det det siste vi trenger i en uforutsigbar og usikker tid med et stadig mer selvhevdende Russland og Kina som søker økt geopolitisk makt og innflytelse. Også på bekostning av norske interesser.

Når vi blir hverandres fremste fiender, kan de russiske trollene bare ta frem popcornet og lene seg tilbake. Resten klarer vi selv.