– Nok et dårlig tegn i tiden

Når Forsvarsdepartementet (FD) nå vender tommelen ned for Tollbugata 10 er det nok et dårlig tegn i tiden. Iveren etter å bygge nytt er større enn interessen for å ta vare på det gamle. Kulturarv forvitrer rundt om i landet. Det offentlige kaster kortene og overlater til private å være kreative og skape verdier med utgangspunkt i det gamle, som ofte er preget av dårlig vedlikehold over lang tid og derfor må avhendes «på billigsalg».

Tollbugata 10 (T-10) er et av Oslos eldste bygg, og noe så sjeldent i Norge som et bypalé i rokokkostil – en bygning med rike tradisjoner som ble ferdigstilt som privat bypalé på 1630-tallet. Bygningen er derfor selvsagt fredet, og vi må kunne forvente at Riksantikvaren sørger for at den blir tatt godt vare på av nye eiere. Det triste i denne sammenheng er at Forsvarets politiske og administrative ledelse ikke tar inn over seg symbolverdien av denne kulturperlen som har vært i Krigsskolens eie siden 1802 og som har betydd så mye i utdanningen av norske offiserer siden da.

Jeg er selv én av de mange kadetter som har bodd i T-10 og pusset web og presset uniform i kjelleren, og er selvsagt derfor lett å avvise som nostalgisk mer enn realistisk orientert i sakens anledning. Kanskje det, men jeg velger å tro at beslutningen om å selge T-10 på det åpne marked, etter å ha slått hånden av en stiftelse som har sagt seg villig til å ta ansvaret for eiendommen på en måte som sikrer tilknytningen til Forsvaret, dessverre skaper negative reaksjoner hos svært mange og betyr et omdømmetap for Forsvaret.

En kulturperle

Jeg har fulgt prosessen siden det for ca. fire år tilbake ble kjent at FD vurderte avhending av T-10. Da var mitt krigsskolekull på besøk i Linderud leir, kadettenes tilholdssted siden slutten av 1960-tallet, som del av vår markering av at det var 50 år siden vi ble uteksaminert. Alle «kadetter» skrev spontant under et brev til departementsråd Erik Lund-Isaksen i FD, og det tok ikke lang tid før vi fikk et møte om saken.

Les også:

Frykter at Gamle Krigsskolen kan havne i private hender

Bli med på innsiden av 200 år med militær historie.

Der satt vi, én tidligere statssekretær i FD (jeg) og én pensjonert generalmajor og diplomat, Tryggve Tellefsen, og opplevde en engasjert og konstruktiv departementsråd, som ved møtets avslutning reiste seg, tok et godt tak i buksebeltet, heiste det opp, så på oss med gravalvorlig mine og sa: «Det skal dere vite, mine herrer, at T-10 har en høy stjerne her i departementet og jeg skal gjøre hva jeg kan for at denne kulturperlen skal bli tatt godt var på til beste for Forsvaret.»

Det ble flere møter i departementet, også med representanter fra Forsvarsbygg; alle var konstruktive, og det ble til og med antydet hvordan reparasjonsarbeidene kunne finansieres. Det var hvert år restposter i Forsvarsbyggs regnskaper, ble det sagt, dog uten nærmere spesifikasjon av hva det innebar.

Så gikk Lund-Isaksen av for aldersgrensen og vi opplevde en ny tone i møtene; alt ble vanskeligere; restpostene forduftet; kostnadene var «prohibitivt» (uoverkommelig, journ. anm). høye; den skarpe ende i Forsvaret trengte pengene. Men problemer i forhold til EØS-reglement for avhending av offentlige bygninger kom ikke opp, verken før eller etter Lund-Isaksens fratreden. Det har dukket opp nå.

Villedende om kostnader

Mitt kulls engasjement i saken ble for halvannet år tilbake samordnet med Krigsskolens Venners (KSV), som under Asgeir Myhres entusiastiske og gode ledelse har mobilisert, etablert en stiftelse og samlet inn det beløp som FD stilte som forutsetning for å anse stiftelsen som seriøs aktør for overtakelse av ansvaret for T-10. De beløp som ble oppgitt som prohibitive, og som jeg ser gjengitt i Forsvarets forum nå, er underveis i dialogen jekket ned, bl.a. som følge av de erfaringer som var gjort med grunnarbeidene under de store utbyggingsprosjekter i Bjørvika. Stabiliseringskostnadene som var beregnet å koste ca 100-110 millioner kroner ble kraftig nedjustert.

Stiftelsen som KSV har fått etablert har lagt frem en gjennomarbeidet forretningsplan som beskriver hvordan driften skal kunne ta hånd om rehabiliteringen for øvrig og det løpende vedlikehold med de inntekter som kan genereres gjennom driften. Forutsetningen var at eiendommen kan overtas for et symbolsk beløp og at Forsvarsbygg dekket reparasjon av taket til en kostnad på 10-15 millioner kroner. Å hevde fra departementets side at det vil koste rundt 350 millioner kroner å rehabilitere T-10 fullt ut blir villedende. Stiftelsen vil ta disse kostnadene over tid, finansiert med inntekter fra driften.

Enda mer uforståelig blir FDs beslutning i lys av de positive møter som fant sted i 2018 og 2019 med stortingsrepresentanter i Utenriks- og forsvarskomiteen og flertallsmerknadene fra komitéen ved behandlingen av forsvarsbudsjettet høsten 2018.

Om KSV og stiftelsen nå føler at de har vært utsatt for et narrespill, kan jeg godt forstå det. Likevel, nå gjelder det å stå på videre for å få lagt føringer for at Forsvaret og dets ansatte kan bli gitt prioritet og visse fordeler for tilgjengelighet til T-10 i fremtiden, uansett hvem den nye eier blir. Jeg regner med at stiftelsen legger inn bud på eiendommen. Det er flere eiendomsaktører i Oslo med stor interesse og demonstrert evne til å ta vare på kulturarven vår som stiftelsen kan samarbeide med. Og det kan gjøres unntak fra EØS-reglementets bestemmelser om avhending av historiske bygninger, det har vi eksempler på.

Nå må stortingsflertallet sette tingene på plass.