Nyheter
STILLE TIL RETTEN: Ukraina vil ha et internasjonalt tribunal som kan stille Russlands president Vladimir Putin og andre russiske leder for retten for aggresjonsforbrytelse i forbindelse med krigen i Ukraina.
Illustrasjonsfoto: Felipe Dana, AP, NTB
Ukraina vil stille Vladimir Putin for internasjonal domstol
Ukrainske myndigheter jobber med planer som skal sikre at Russlands president og militære ledere kan stilles for retten internasjonalt for å ha gått til krig.
Planen er å la et spesialtribunal granske Russlands påståtte aggresjonsforbrytelse. Arbeidet med planen ledet av Andrij Smirnov, som er nestleder ved den ukrainske presidentens kontor.
Definisjonen av aggresjonsforbrytelse er en del av Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstolen (ICC). En tilsvarende idé om «forbrytelser mot freden» ble brukt ved krigsforbryterdomstolene i Nürnberg og Tokyo etter andre verdenskrig.
Ikke ratifisert
ICC, som har håndtert de verste forbrytelsene de siste 20 årene, etterforsker allerede mulige krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Ukraina. Domstolen har ikke mandat til å granske mulige aggresjonsforbrytelser i den pågående krigen, ettersom verken Russland eller Ukraina har ratifisert Roma-vedtektene.
– En domstol vil være den eneste måten å sikre at forbryterne som startet krigen i Ukraina raskt holdes ansvarlig. Verden har kort hukommelse. Derfor vil jeg at det dette tribunalet kan begynne sitt arbeid neste år, sier Smirnov.
Han sier Ukraina vet at de anklagede ikke vil være til stede, men sier det planlagte tribunalet, men sier det vil «sørge for at disse menneskene stemples som kriminelle, og at de ikke kan reise i den siviliserte verden».
Les også: Seks måneder med krig i Ukraina
Blandet mottakelse
Ukrainsk påtalemyndighet har så langt pekt ut rundt 600 mistenkte aggresjonsforbrytere, inkludert militære ledere, politikere og kommentatorer.
Landet har gjort klart et utkast til en internasjonal avtale for å opprette et tribunal. Den er klar til signering og vil sikre at tribunalets vedtak anerkjennes av de landene som skriver under.
Polen og de baltiske landene er blant Ukrainas nærmeste allierte og er svært positive. Land som Tyskland og Frankrike har foreløpig vært noe mer avmålte.
Les også: Natotopp: – Et vendepunkt i historien