OPPDRAR: Barn fra forskjellige barnehjem i Donetsk-regionen serveres mat på et leirsted i den russiske byen Zolotaya Kosa ved Azovhavet 8. juli 2022. Russlands åpne strategi for å adoptere ukrainske barn og oppdra dem som russiske, er en av de mest betente sakene i krigen.Foto: AP, NTB
AP: Russland oppdrar tusenvis av foreldreløse, ukrainske barn som russiske
Russlands strategi med å ta ukrainske, foreldreløse barn og oppdra dem som russiske er godt i gang. Det viser undersøkelser nyhetsbyrået AP har gjennomført.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Olga Lopatkina gikk rundt i kjelleren som et fanget dyr. Hun hadde ikke hørt fra sine seks adoptivbarn strandet i Mariupol på over en uke, og hun visste ikke hva hun skulle gjøre. Russland har en uttalt strategi om å ta ukrainske foreldreløse barn og oppdra dem som russiske, et spørsmål som er svært betent i den brutale krigen.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Lopatkinas frykt var derfor at barna skulle ende opp i russiske familier.
En undersøkelse gjennomført av det amerikanske nyhetsbyrået AP viser at den russiske strategien alt er godt i gang. Tusenvis av barn er hentet ut fra hus og kjellere i utbombede byer som Mariupol og fra barnehjem i de russiskstøttede separatistområdene Donbas. Barna kan ha blitt foreldreløse under krigen, eller komme fra barnehjemsinstitusjoner eller fra fosterfamilier.
Russland hevder at mange av disse barna ikke har noen foreldre eller foresatte, eller at foreldre og familie ikke kan nås. Men AP fant ut at tjenestemenn har deportert ukrainske barn til Russland eller russisk-kontrollerte territorier uten samtykke. Tjenestemennene har fortalt barna løgner som at de ikke var ønsket av foreldrene sine lenger og at de derfor skulle få russiske familier og russisk statsborgerskap.
Nyhetsbyråets undersøkelse av disse forholdene skal være den mest omfattende som er gjennomført. Mange titalls foreldre, barn og tjenestemenn i Ukraina og Russland er intervjuet, eller kontaktet via eposter og brev. Journalistene har også gått gjennom russiske dokumenter og statsmedier.
Å oppdra krigsbarn i et annet land eller kultur kan være et forsøk på å viske ut et folks identitet, og kan være en markør for folkemord.
— Dette er ikke noe som skjer i øyeblikket på slagmarken, sier Stephen Rapp, tidligere amerikansk ambassadør og rådgiver i krigsforbrytelsesspørsmål. Rapp gir blant annet råd til Ukraina om rettsforfølgelse.
Russisk lov forbyr adopsjon av utenlandske barn. Men i mai signerte president Vladimir Putin et dekret som fremskynder å gi russisk statsborgerskap til ukrainske barn uten foreldreomsorg.
Russland har også utarbeidet et register over passende russiske familier for ukrainske barn, og tilbyr disse familiene betydelig økonomisk støtte. Den fremstiller adopsjonene som en sjenerøs handling. Russisk statlig fjernsyn sender seremonier der man får se tjenestemenn dele ut pass til ukrainske barn.
Hvor mange barn det er snakk om er vanskelig å si. Ukrainske tjenestemenn hevder at nærmere 8000 barn er blitt deportert til Russland.
Russland har ikke gitt noe samlet antall. I mars sa den russiske ombudskvinnen for barnerettigheter, Maria Lvova-Belova at 1000 ukrainske barn var kommet til Russland. Mange flere har kommet siden, deriblant rundt 230 i begynnelsen av oktober.
— Barna blir lykkelige
Lvova-Belova har selv tatt til seg en tenåring fra Mariupol. Hun er derfor blitt underlagt sanksjoner fra USA, EU, Canada og Australia.
Da APs journalister tok kontakt med kontoret hennes for en kommentar, ble de henvis til et svar hun hadde gitt et statseid nyhetsbyrå: «Russland hjelper barn med å bevare retten deres til å leve under en fredelig himmel og være lykkelige».
Nyhetsbyrået besøkte en leir i nærheten av den russiske havnebyen Taganrog, hvor hundrevis av ukrainske foreldreløse barn er blitt innlosjert.
En profesjonell fostermor i Moskva-regionen forteller at den lokale sosialtjenesten ringte henne med spørsmål om hun kunne ta imot ukrainske barn. Hun var allerede fostermor for seks russiske barn, men valgte likevel å ta tre barn fra Mariupol.
Etter en vergemålssak i det russiske annekterte Mariupol, ble hun innvilget omsorgen for barna. De er nå blitt russiske statsborgere.
Barna forteller selv at det var russiske soldater som fikk dem ut. De hadde valget mellom å bli adoptert av en russisk familie eller et liv på et russisk barnehjem.
Et av barna, en 15 år gammel jente forteller at hun ønsker å starte et nytt liv i Russland. Hun forteller at skolen hennes i Ukraina er bombet, en av klassekameratene hennes er død og nesten alle de andre har dratt.
Allerede i 2014, etter den russiske annekteringen av Krim-halvøya, ble Russland anklaget for å ha stjålet barn fra Ukraina. Russiske familier skal ha adoptert minst 30 barn fra Krim.
Ukraina meldte den gang til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen at mer enn 80 barn fra Luhansk ble bortført ved en kontrollpost og ført til Russland.
I år har minst 96 barn blitt returnert til Ukraina siden mars etter forhandlinger, noen av dem ført på høyeste regjeringsnivå.
Mistet kontakten
I Mariupol krøp Lopatkinas barn sammen i flere dager i en kjeller på et sted de hadde vært på ferie. 17 år gamle Timofey passet sine yngre søsken – tre med kroniske sykdommer eller funksjonshemninger.
Moren og barna mistet kontakten da strømmen gikk over hele byen. En lege i Mariupol forsøkte å evakuere dem, men måtte gjøre vendereis ved en russisk kontrollpost. Barna havnet på et sykehus i den såkalte Folkerepublikken Donetsk (DPR).
Da Timofey endelig fikk sendt en melding til moren sin, fikk han vite at hun hadde forlatt landet. Han ble rasende da han fikk høre det, men Lopatkina fikk etter hvert fortalt ham sin historie.
Og selv om Lopatkina som tenåring mistet moren og hjemmet deres i kamphandlinger i 2014, sier hun at marerittet med barna er det verste hun har opplevd.
Fryktet en felle
Da krigen brøt ut i Ukraina tidligere i år, ble det straks livsfarlig å komme seg bort fra byen Vuhledar der hun bodde. Byen er en frontlinje til Mariupol. Hennes 18 år gamle biologiske datter, Rada, ble sittende fast i en annen frontlinjeby, i nærheten av Kharkiv.
Da bombingen ble mer truende, bestemte Lopatkina seg for å hente datteren og de kom seg til Frankrike, der hun førte en hard kamp for å få tilbake barna. Myndighetene i Donetsk lovte etter hvert at hun kunne få barna tilbake dersom hun reiste gjennom Russland for å hente dem. Men Lopatkina fryktet en felle og takket nei til tilbudet.
I DPR fikk Timofey vite at en domstol ville frata Lopatkina og mannen hennes retten til å ha omsorgen for dem, og at hans yngre søsken ville ende opp med nye familier i Russland. Men så skjedde et gjennombrudd, og myndighetene i DPR gikk med på at barna fikk reise ut.
Etter en tre dager lang busstur gjennom Russland ble barna endelig gjenforent med fosterforeldrene.
— Endelig slapp jeg ansvarsbyrden, forteller Timofey. Jeg ba mor overta ansvaret, jeg er jo fortsatt bare et barn, legger han til.