Nyheter

TVILSOMT: Russland gir neppe slipp på okkuperte områder i Ukraina, og det er også tvilsomt om de kan tvinges ut ved hjelp av militærmakt, tror norske politikere.

Stortingspolitikere: Tror krigen blir langvarig

Mens de færreste tror at president Vladimir Putin frivillig vil gi slipp på de okkuperte områdene, er partiene delt i synet på om de russiske styrkene kan beseires militært.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det er dessverre lite sannsynlig at Moskva vil gå med på Ukrainas helt legitime krav om at Russland må trekke seg helt ut av hele Ukraina, inkludert de ulovlig annekterte områdene, mener Ine Eriksen Søreide i Høyre.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Den oppfatningen deles av de øvrige partiene på Stortinget, viser en rundspørring NTB har gjort blant partienes utenrikspolitiske talspersoner.

– Det fremstår som lite realistisk på kort sikt. Men hvordan slagmarken vil fortone seg fremover, er høyst usikkert, sier Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust.

– Det er svært urealistisk, men også en militær gjenerobring av Krim-halvøya vil kunne være krevende for Ukraina på sikt. En såret bjørn kan fort bli en slagbjørn, og da kan en militær seier fort bli en Pyrrhosseier, mener Christian Tybring-Gjedde i Frp.

– Helt urealistisk, sier Marit Arnstad i Senterpartiet. Dag-Inge Ulstein i KrF er av samme oppfatning.

– Det virker lite trolig at dagens russiske regime vil gå med på en full tilbaketrekning, sier han.


VANSKELIG: – Kriger kan vinnes på slagmarken, men det kan være vanskeligere å vinne freden, sier Frps Christian Tybring-Gjedde.
LEGITIME KRAV: Ine Eriksen Søreide (H) mener det er lite sannsynlig at Moskva vil gå med på Ukrainas legitime krav om tilbaketrekning i hele Ukraina.










Vil kunne endre seg

– Jeg tror ikke Putin vil gå med på tilbaketrekning fra okkuperte og annekterte områder, sier Venstres Guri Melby, som derfor understreker viktigheten av at Norge og andre vestlige land fortsetter våpenstøtten til Ukraina.

Ingrid Fiskaa i SV legger også vekt på viktigheten av militærhjelp.

– Hva som er realistisk, vil kunne endre seg over tid. Russlands vilje til å trekke seg tilbake vil både bli påvirket av situasjonen på bakken og av andre faktorer, sier hun.

Rødts Bjørnar Moxnes vil heller ikke helt utelukke muligheten for russisk tilbaketrekning.

– Hva Putin-regimet kommer til å gå med på, er vanskelig å spå, sier Moxnes.

Militær seier

Mens de færreste tror at president Vladimir Putin frivillig vil gi slipp på de okkuperte områdene, er partiene delt i synet på om de russiske styrkene kan beseires militært.

– Ganske urealistisk, sier Senterpartiets Marit Arnstad.

– Det avhenger av flere faktorer, ikke minst støtten Ukraina får fra utlandet, tror Aps Åsmund Aukrust.

– Om ikke Ukraina lykkes med å gjenerobre alle okkuperte områder, kan landet med vestlig våpenhjelp kanskje gjenerobre noen av disse områdene, tror Høyres Ine Eriksen Søreide.

Dag-Inge Ulstein i KrF tror også at flere områder kan gjenerobres med vestlig militærstøtte.

– Samtidig virker det lite realistisk med en full militær seier på kort eller mellomlang sikt, sier han.

SOLEDAR: En Grad rakettkaster skyter raketter på russiske stillinger langs frontlinjen i nærheten av byen Soledar, 11. januar 2023.

Kan bli tvunget

Venstres Guri Melby tror derimot at de russiske styrkene «kan bli tvunget» ut av okkuperte områder, og Christian Tybring-Gjedde i Frp utelukker heller ikke full ukrainsk seier.

– Men det forutsetter naturligvis at Russland ikke velger å bruke masseødeleggelsesvåpen, sier han.

– Kriger kan vinnes på slagmarken, men det kan være vanskeligere å vinne freden, legger Tybring-Gjedde til.

Verken SVs Ingrid Fiskaa eller Rødts Bjørnar Moxnes ønsker å si noe om sannsynligheten for ukrainsk seier på slagmarken.

– De med større militær ekspertise får uttale seg om hva som er realistisk å oppnå, sier Moxnes.

Stor forståelse

President Volodymyr Zelenskyj utelukker fredsforhandlinger før alle russiske styrker er ute av Ukraina, inkludert Krim-halvøya som ble annektert i 2014. Det er en holdning norske politikere har stor forståelse for.

– Det er klokt av Zelenskyj å nekte å forhandle med en okkupasjonsmakt, sier Guri Melby.

– SV mener det må være opp til ukrainerne selv å vurdere når og på hvilket grunnlag forhandlinger kan skje, sier Ingrid Fiskaa.

Ine Eriksen Søreide, Åsmund Aukrust og Marit Arnstad er helt enige.

– Det er svært uklokt å lansere noen form for kompromisser før forhandlinger eventuelt blir aktuelt, sier Aukrust.

Bjørnar Moxnes minner om at FNs sikkerhetsråd har pålagt verdenssamfunnet å jobbe for en fredelig løsning i Ukraina.

– Rødt mener Norge aktivt må følge opp dette, uten at det misbrukes til å presse Ukraina til forhandlinger på okkupantens premisser, sier han.

KYIV: Advokaten Taras Dumych (45) viser ødeleggelsene i leiligheten hans etter et russisk missilangrep i nærheten av Kyiv. Taras hus i Irpin ble også totalskadet etter et bombeangrep i mars i fjor.

Stoler ikke på

Putin har gjentatte ganger invitert Ukraina til forhandlingsbordet, men Søreide advarer mot å stole på ham.

– Den måten Russland hittil har agert på, gjør det også nærmest umulig å ha tillit til russiske intensjoner, sier hun.

Dag-Inge Ulstein advarer også.

– Det er høyst forståelig og et resultat av tidligere erfaringer når Ukraina frykter at en forhandlingsløsning nå bare vil være et mellomspill før Russland angriper igjen, sier han.

Blir langvarig

På spørsmål om hvordan de ser på utsiktene til fred er det lite optimisme å spore hos norske politikere.

– Jeg er redd denne krigen vil vare lenge. Det er fordi Russlands krig i Ukraina allerede har vart i snart ni år, og fordi begrunnelsen for krigen er historie, imperialisme og Putins manglende aksept av Sovjetunionens oppløsning, sier Søreide.

Tybring-Gjedde tror også at det går mot «en utmattelseskrig», og det samme gjør de øvrige partienes utenrikspolitiske talspersoner.

SEREMONI: Soldater og venner av den tidligere politiske fangen, Gennadiy Afanasyev, drept under kamp med russiske styrker nært fronlinjen i Luhansk, under hans bisettelse i St. Michael katedralen i Kyiv, 30. desember 2022.

– Vi må være forberedt på at denne krigen vil ta lang tid, sier Aukrust.

– Før eller siden ender alle kriger ved et forhandlingsbord, men det er vanskelig å se en forhandlingsvei ut av denne krigen på det nåværende tidspunktet, sier Arnstad.

Melby tror også krigen vil ende med en forhandlingsløsning, og det samme gjør Ulstein.

– Reelle forhandlinger krever at det russiske regimet legger bort sine oppblåste imperie-visjoner, sier han.

Powered by Labrador CMS