Ni grunner til at Nato ikke har råd til å si «nei» til Ukraina

Nato har gjort flere strategiske feil siden slutten av den kalde krigen. Å ta freden for gitt var en av dem. 

Alliansen er i ferd med å gjøre nok en tabbe. Den vil ikke tilby Ukraina Nato-medlemskap under toppmøtet i Washington 9.-11. juli. 

Hvorfor bør Ukraina inviteres?

1. Et ukrainsk medlemskap er det eneste, med unntak av militær intervensjon, som ville avslutte krigen. 

Ved å tilby Nato-medlemskap og dermed tilby kollektiv beskyttelse, ville Vesten fundamentalt endre den militære balansen. 

Det ville tvinge Russland til å revurdere den strategiske situasjonen og vurdere de to eneste alternativene som er åpne for den: Å fortsette sin angrepskrig mot 33 Nato-medlemsland eller å trekke seg tilbake og unngå et militært nederlag.

Tilbaketrekking er det eneste strategisk smarte beslutningen. Å trekke seg tilbake i møte med Natos militærmakt er sannsynligvis også den eneste akseptable «off ramp» for Putin. Russland vil aldri akseptere nederlag for et land som i Putins syn «ikke eksisterer».

2. Bare et ukrainsk Nato-medlemskap sikre en varig fred. Det vil være Ukrainas ultimate sikkerhetsgaranti og er den eneste løsningen som vil sikre en varig fred. Det finnes ingen erstatning. 

«Israel-modellen» vil ikke fungere fordi kart og terreng ikke passer. Ukrainia og Israel står overfor vidt forskjellige trusler. Hvor Ukraina kjemper mot en atommakt, er Israel en atommakt. Forestillingen om at Ukraina kan oppnå en «kvalitativ militær fordel» i regionen er også helt urealistisk. 

3. Det vil bidra til å fjerne europeiske «gråsoner» – nøytrale land som er utsatt for russisk aggresjon. Finsk og svensk Nato-tilslutning bidro til å redusere antall «gråsone»-land. 

En fremtidig tiltredelse av Ukraina, Georgia og Moldova vil bidra til å etablere en klar frontlinje mellom demokrati og autokrati, og dermed redusere risikoen for strategiske misforståelser, konflikter og kriger.

4. Et ukrainsk Nato-medlemskap tilsvarer et russisk nederlag. Den setter en effektiv slutt på Russlands imperialistiske, stormaktambisjon. Med Ukraina er det et imperium. Uten risikerer det over tid å kollapse. Et ukrainsk Nato-medlemskap vil forhindre at det lider Belarus sin skjebne. 

Analyse

Putin på frierferd

Hvis Russland velger å fortsette krigen vil dette trigge krigen som det har gjort sitt ytterste for å unngå i mer enn ti år: En krig mot en militær overmakt. Russland er ond, men ikke dum. 

5. Et medlemskap vil avslutte den bredere konfrontasjonen. Krigen har alltid vært en konfrontasjon mellom Russland og Nato. Dette gjenspeiles i dets strategiske dokumenter; dets uttalte mål og målsettinger; dets trusselpersepsjon; dets uttalelser og retorikk; og dets ultimatum og kjernefysiske trusler.

Det gjenspeiles ikke minst i Russlands aggresjon i Vesten, inkludert, men ikke begrenset til, terrorhandlinger; sabotasje; branner; mulig involvering i jernbaneavsporinger; sannsynlige angrep på undervannskabler og rørledninger; attentat; blokkering av kommersielle navigasjonssignaler; cyberangrep; påvirkningsoperasjoner; innblanding i valg og folkeavstemninger; og gjentatte brudd på maritime grenser og luftrom. 

Russland har det siste tiåret ført hybridkrig for å destabilisere Nato.

Vesten har blitt definert som dets fiende. Det søker stormaktstatus nettopp for å utvide sin interessesfære vestover. 

En allianse svekket av tiår med manglende investeringer i sikkerhet og forsvar; nedbemanning og «effektivisering» må styrkes raskest mulig. Det ukrainsk forsvaret er det eneste som kan bidra til dette over natten. 

6. Et medlemskap vil bidra til å forhindre fremtidige konflikter og kriger. En beslutning om å invitere Ukraina inn i alliansen vil markere et skifte av strategi og en reell styrking av Nato. Dette vil ikke bare reetablert europeisk sikkerhet, men også bidra til at alliansen står bedre rustet til å møte andre sikkerhetsutfordringer.

Andre mulige aggressorer vil legge merke til taktskiftet i internasjonal sikkerhet. 

7. Et medlemskap vil bidra til økt effekt av tilgjengelige militære styrker. I stedet for den langsomme og gradvise forsvarsstøtten som har bidratt til at Ukraina aldri har hatt de kapasitetene som er nødvendig for å avslutte krigen, vil et ukrainsk medlemskap tilgjengeliggjøre alliansens komplette verktøykasse.

Kronikk

Gammel og ny lærdom fra krigen i Ukraina

I stedet for at Ukraina fortsetter å kjempe en «umulig» forsvarskamp, vil Nato kunne komplementere verdens mest kampherdede hær med alliansens teknologisk overlegne militære kapasiteter. En overlegen militærmakt er det eneste som kan tvinge Russland til å forlate slagmarken. 

8. Et medlemskap vil bidra til å etablere en europeisk strategisk autonomi innenfor Nato. USA har i årevis dreid sitt fokus fra Europa mot Stillehavet og blir stadig mer isolasjonistisk. Dets militærstøtte kan ikke lengre tas for gitt. Europa er imidlertid ikke i stand til å ivareta dets «kollektive» forsvar alene. Dette vil være utenfor rekkevidde i de neste 10-15 årene.

Et ukrainsk Nato-medlemskap ville endre situasjonen fullstendig. Med mer enn én million menn og kvinner under våpen, stor kampvilje, en innovativ forsvarsindustri, vil Ukraina gjøre Europa i stand til å avskrekke fremtidige kriger alene. 

9. Et medlemskap vil bidra til å unngå konsekvensene av fortsatt å holde Ukraina på en armlengdes avstand.

Risikoen for at Ukraina blir beseiret er bare én. Som påpekt i rapporten «Hvorfor Vesten ikke kan la Russland vinne», vil et ukrainsk nederlag sikre Russland økonomien, råvarene, teknologien, de menneskelige ressursene og land og havområdene som trengs for å oppnå strategisk paritet med USA og Kina. Et ukrainsk nederlag vil tillate Russland å eskalere dets pågående konfrontasjon med USA og Europa. 

«Tsunamien av ringvirkninger» fra krigen vil fortsette å forme det vestlige politiske landskapet, og åpne for fremveksten av høyreorientert politisk makt i Europa (som EUs parlamentsvalg viser). Dette vil svekke internasjonalt samarbeid og institusjoner og øke vår sårbarhet for russisk påvirkning. 

Veien videre

Mange av argumentene mot ukrainsk medlemskap er hovedsakelig et resultat av russisk suksess i det kognitive domenet. 

Det påstås at et land ikke kan bli medlem av Nato mens det er i krig. Medlemslandene innførte kravet og kan derfor fjerne det. Frykten for at krigen skulle eskalere til en åpen konfrontasjon mellom Russland og Nato reflekterer ikke de sikkerhetspolitiske realitetene. Det er allerede en konfrontasjon. 

Russland har ført en hybrid krig mot Vesten i flere tiår. Det har eskalert krigen uavhengig av Natos forsøk på å forhindre det. Enda viktigere, både Vesten og Ukraina har gjentatte ganger krysset Putins såkalte «røde linjer» uten å utløse krigen det truer med. 

Bekymringen for at et ukrainsk medlemskap mens det er i krig vil utløse artikkel 5 (kollektivt forsvar), er ikke helt ubegrunnet. Den er imidlertid basert på antakelsen om at Russland foretrekker å bli og kjempe mot en langt overlegen militærmakt fremfor å trekke seg tilbake. 

Det ville vært strategisk uintelligent. Noen medlemmer hevder at Nato-medlemskap ikke er nødvendig. Det er usant. Det finnes ingen erstatning for Nato-medlemskap. 

Reell militærmakt

Argumentet om at Ukraina ikke er klar til å slutte seg til Nato og trenger ytterligere reformer er ikke annet enn et forsøk på å utsette beslutningen. Nato er først og fremst en militær allianse. Mens Ukraina – på lik linje med flere Nato-land – har institusjonelle svakheter, tilbyr det i motsetning til mange medlemsland reell militærmakt. 

Det faktum at flere av dagens medlemsland er «i seng med fienden» og har store demokratiske mangler, viser at Nato er villig til å se den andre veien når det kreves.

Å holde Ukraina på en armlengdes avstand og alliansefri tjener verken Europa eller USA. Den tjener bare Russland. Det sikrer at Ukraina forblir sårbar og bidrar til at russisk stormaktambisjoner lever videre. 

Et ukrainsk Nato-medlemskap tilsvarer derfor et russisk nederlag. Det bidrar til å fjerne europeiske gråsoner som er sårbare for russiske aggresjoner. Det bidrar til å etablere en klar frontlinje mellom demokrati og autokrati, og fjerner risikoen for strategiske feilberegninger. 

Vår manglende vilje til å akseptere realitetene – den bredere konfrontasjonen – gjør Vesten stadig mer sårbar for russisk refleksiv kontrolltaktikk. Spørsmålet om ukrainsk medlemskap illustrerer dette bedre enn noe annet. I et «Russland-Ukraina-krig»-scenario blir spørsmålet om medlemskap svært giftig, mens medlemskap blir en del av løsningen i et bredere konfrontasjon scenario.

Mulighetsvinduet er lite

Et ukrainsk Nato-medlemskap vil bidra til å avslutte krigen; stoppe den bredere konfrontasjonen; gjenopprette Natos troverdighet og avskrekking; bidra til å etablere en varig fred; og ikke minst bidra til å etablere europeisk strategisk autonomi. 

Selv om dette innebærer risiko, innebærer en fortsettelse av dagens strategi en langt større risiko.

Å nekte Ukraina-medlemskap vil gi næring til krigen. En langvarig krig øker risikoen for et ukrainsk nederlag, noe som innebærer enorme kostnader for både Europa og USA.

Mulighetsvinduet er lite. Nato har et vindu på to-tre år til Russland har rekonstituert sine styrker og vil kunne angripe alliansen. Nato må velge å «slukke brannen» sammen med Ukraina i stedet for å vente til den når Natos territorium, og bli tvunget til å bekjempe «brannen» alene.

Vi må velge mellom å beseire Russland eller la det nedkjempe demokratiet, internasjonal lov og sikkerhetsarkitekturen som har bidratt til fred og stabilitet siden andre verdenskrig. Å akseptere Ukraina som medlem handler om å ta et klart standpunkt mot tyranni til fordel for demokrati og en regelbasert verdensorden. 

Hvis Nato ikke er villig til å forsvare disse verdiene og prinsippene, vil autokratier andre steder se militærmakt som et foretrukket middel for å oppnå deres mål. 

Demokratiet er tross alt, med president Reagans ord, «verdt å dø for».