Kreml presser på for normalisering mellom Tyrkia og Syria

Dette blir i så fall det første direkte møtet mellom de to regionale lederne siden de brøt all kontakt i 2011.

Den gang var det store demonstrasjoner mot regimet i Syria, og en brutal reaksjon fra syriske sikkerhetsstyrker utartet til en borgerkrig som fortsatt ikke er over.

Under de mest intense periodene under borgerkrigen støttet Tyrkia de syriske opprørsgruppene som ville styrte Assad. Erdogan har fortsatt styrker i de opposisjonskontrollerte områdene i nordøst, til stor irritasjon for Assad.

Tette bånd til Russland

Under Nato-toppmøtet i Washington D.C. sist torsdag sa Erdogan at han for to uker siden hadde ringt til Assad og bedt ham ta turen til Ankara for et møte, eventuelt at møtet blir holdt i et tredjeland. Erdogan sa at han hadde satt sin utenriksminister til å følge opp utspillet.

Russland er Assads sterkeste støttespiller og har kommet ham til unnsetning i flere omganger. Kreml har også tette bånd til Tyrkia og presser nå på for at det skal bli en normalisering.

I desember 2022 møttes forsvarsministrene i de tre landene i Moskva, det første møtet på ministernivå mellom Tyrkia og Syria siden 2011. Også i fjor var Russland vert for et møte mellom tjenestemenn fra de to land. Men dialogen smuldret opp, og Syria hamret videre løs på Tyrkia for det militære nærværet i nord.

Ut i sanden

Dette er ikke første gang det har vært sendt ut følere om en normalisering mellom de to land, men tidligere forsøk har rent ut i sanden. 

Les også:

Gram møtte Storbritannias nye forsvarsminister

Men senest lørdag sa Erdogan at Tyrkia snart skal avslutte militæroperasjonen mot PKK i Nord-Irak, samt ved den tyrkiske grensen mot Syria.

Tyrkiske styrker har utført militære operasjoner mot det kurdiske arbeiderpartiet PKK i Nord-Irak siden 2019. 

De har også utført angrep mot den kurdiske YPG-militsen, som er den væpnede grenen av partiet PYD, i nordlige Syria siden 2016.

Fortsatt ordkrig

I august i fjor beskyldte Assad den tyrkiske presidenten for å snakke om tilnærming, men at målet var å videreføre den tyrkiske okkupasjonen.

Det som er nytt i denne runden, er at Irak, som deler grense med både Syria og Tyrkia, har tilbudt seg å mekle, slik landet gjorde mellom erkerivalene Saudi-Arabia og Iran.

Aron Lund ved tankesmia Century International tror Irak han ha tatt dette initiativet for å dempe presset fra Ankara om å slå ned på PKKs baser i den nordlige Irak.

– Ved å snakke fram en tilnærming med Syria kan myndighetene i Bagdad forsøke å skape en form for positiv interaksjon med tyrkerne og redusere trusselen om en invasjon slik det skjedde i den nordlige Syria, sier han.

Den geopolitiske situasjonen i regionen har også endret seg etter utbruddet av krigen i Gaza. Frykten for en større regional krig er utbredt.

Nye allianser

Ozgur Unluhisarciki, en Tyrkia-ekspert ved det tyske Marshall-fondets kontor i Ankara, sier at begge land kan føle seg usikre og dermed søke nye allianser stilt overfor krigens ringvirkninger.

Eksperten sier at Erdogans motivasjon for å åpne for tilnærming bunner i en økende motstand mot syriske flyktninger i Tyrkia. Erdogan håper øyensynlig at en mulig avtale kan føre til retur for mange av de 3,6 millioner syriske flyktningene som befinner seg på tyrkisk område i grensestrøket.

For Syria kan en tilnærming betyr at den årelange isolasjonen og mer en ti års behandling som en spedalsk kan bli myket opp. 

Til tross for sine ulike oppfatninger om det som skjer i nordlige regioner, er både regimet i Ankara og Damaskus interessert i å begrense det selvstyret som kurderne har kjempet seg til.

Tomrom

Unluhisarciki tror at Tyrkia er bekymret for at sikkerhetssituasjonen i dette området kan forvitre hvis USA trekker ut styrkene som inngår i koalisjonen som ble opprettet for å bekjempe IS. Han mener at Tyrkia kan se seg nødt til å samarbeide med Syria for å kunne håndtere tomrommet som vil oppstå ved en slik tilbaketrekking.

Den sveitsisk-syriske forskeren Joseph Daher ved European University Institute i Firenze sier at de to landene håper på en viss økonomisk gevinst av en tilnærming. Samhandelen har aldri stanset helt opp, men går via mellomledd. En gjenoppretting av diplomatiske forbindelser vil bety et oppsving for direkte handel og fjerne mange av dagens hindringer.

Hva som ligger i tilnærmingsforsøkene, er det for tidlig å si noe bastant om. Politiske kommentatorer tror ikke på en full tyrkisk tilbaketrekking slik regimet i Damaskus krever, og heller ingen grunnleggende endring av maktforholdene på bakken.

Mistro

Selv om de to landenes interesser overlapper til en viss grad, er det fortsatt grunnleggende uenighet i mange spørsmål og mye gammel bitterhet. Dette kan trenere utviklingen av en mer omfattende avtale, tror Lund fra tankesmia Century.

Det kan også være at regimene i begge land avventer resultatet av presidentvalget i USA. Det kan medføre endringer i det amerikanske nærværet i regionen, og partene vil kanskje vente med noen form for mer omfattende tilnærming før dette er avklart.

– Men i det lange løp tilsier logikken at Tyrkia og Syria skal samarbeide på en eller annen måte. De er tross alt naboland, og dagens fastlåste situasjon gagner ingen av dem, sier Lund.

Unluhisarciki tror heller ikke på noen grunnleggende endring, men at forsterket dialog vil være tillitsskapende og framtidsrettet. Daher fra European University Institute i Firenze tror at en tilnærming vil gi en form for sikkerhetsavtale mellom de to land, men neppe en full tyrkisk tilbaketrekking.

Han mener at Syria er så sterkt svekket at landet ikke alene klarer å ha kontrollen over områdene i nordvest der kurderne bor, og at regimet i Damaskus derfor trenger et fungerende forhold til den store naboen i nord.

Les flere saker fra Nato-toppmøtet i Washington DC:

– Galskap å ikke kunne angripe de som drepte barna våre

Vil ha fast Nato-representant i Kyiv

Dette er Stoltenbergs milepæler i Nato