Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette intervjuet sto på trykk i april utgaven av Forsvarets forum 2019. Den 31 august reiser den siste norske soldaten fra KFOR. Det markerer slutten på 21 år med norsk militær tilstedeværelse i Kosovo.
Annonse
– Bare to år tidligere hadde det vært full konflikt. Hatet mellom folkegruppene ulmet like under overflaten. Jeg skjønte at Nato kom til å bli værende lenge, sier tidligere KFOR-sjef Thorstein Skiaker.
Fra april til oktober 2001 var han øverstkommanderende for de internasjonale styrkene. Det er den største operasjonen en norsk general har ledet i fredstid. Under Skiakers ledelse var Norge såkalt «lead nation», og det norske styrkebidraget nådde sitt høydepunkt med 1400 soldater. Foruten hæravdelinger stilte Forsvaret med fire helikoptre, spesialstyrker og beredskapsstyrken Task Force Viking.
– Jeg overtok en styrke på rundt 42 000 kvinner og menn fra 39 forskjellige nasjoner. Jeg kom fra stillingen som øverstkommanderende for Sør-Norge. Samtidig var jeg også sjef for Natos nordkommando på Jåttå. Vi var vant til å operere innenfor Nato-systemet. Alle prosedyrer var velkjente og innarbeidet. Derfor fungerte samarbeidet med de andre nasjonene godt helt fra starten, sier Skiaker.
En soldat fra Telemark bataljon holder vakt ved en serbisk kirke i Kosovo.Foto: Forsvaret
Skrev kondolansebrev
Hovedkvarteret lå på en høyde utenfor Pristina i et område som ble kalt Film City. Kosovo var på dette tidspunktet delt inn i fem sektorer, ledet av multinasjonale brigader under ledelse av Frankrike, Tyskland, Italia, England og USA. Sistnevnte hadde også en russisk KFOR-avdeling underlagt seg.
– Vi samarbeidet veldig godt med brigadene. Vi klarte å løsne litt på de nasjonale restriksjoner for hva styrkene kunne gjøre. Det gjorde at vi kunne forsterke der det trengtes. Blant annet sendte vi et norsk kompani til urolige Mitrovica og forsterket tilstedeværelsen mot grensen til Makedonia, forteller Skiaker.
I 2001 brøt det ut kamper mellom makedonske styrker og National Liberation Army (NLA), en albansk opprørsgruppe med tette bånd til UCK-geriljaen. Konflikten hadde potensial til å spre seg til Kosovo. Derfor sendte KFOR styrker sørover mot grensen. Målet var blant annet å stanse smugling av våpen og forsyninger til NLA. I denne perioden var britiske soldater ute på patrulje da de kjørte på en mine.
– En av soldatene omkom i eksplosjonen. Jeg husker fortsatt navnet på soldaten som mistet livet. Han het Adam Slater. Jeg skrev et kondolansebrev til moren. Det skjedde kort tid etter at jeg hadde overtatt som sjef for KFOR. Hendelsen understreket farene ved oppdraget, sier Skiaker.
Norges bidrag i KFOR 1999-2020
I 1999 var spesialsoldater fra Hærens jegerkommando blant de aller første som ble satt inn, blant annet for å sikre flyplassen ved hovedstaden Pristina, for å klargjøre innsetting av hovedstyrken.
Norge stilte med en mekanisert infanteribataljon (Telemark bataljon) med over 900 soldater fra september 1999.
I perioden april-oktober 2001 var nordmannen generalløytnant Thorstein Skiaker KFORs styrkesjef. Fra infanteribataljonen ble det skilt ut og stilt en reservestyrke på ca. 200 soldater. Dette var Task Force Viking som fungerte som et instrument for sjefen i KFOR. Samlet norsk styrkebidrag i denne perioden lå på ca. 1400 soldater.
Luftforsvaret bidro med helikopterstyrker i KFOR i 2001, og fra 2004 til 2005.
Etter at Norge trakk sine siste avdelinger ut i 2005, har Forsvaret stilt stabspersonell til KFORs disposisjon. Deltagelsen ble avsluttet med en seremoni 28. august 2020.
Besøk av Putin
Oppgavene for KFOR var mange. Alt fra patruljering, husundersøkelser på jakt etter våpen, eskortering av minoriteter, kontrollposter langs veiene og vakthold ved kirker og minnesmerker. Samtidig prøvde styrkene å få bukt med den omfattende kriminaliteten som ble brukt for å finansiere geriljastyrkene.
– Kosovo er et område med veldig mange motsetninger. Etnisk hat ville antagelig ført til en nmy krig uten nærværet av en sterk internasjonal sikkerhetsstyrke, mener Skiaker.
I juni 2001 fikk han en litt spesiell beskjed. Vladimir Putin var på besøk i Beograd. Nå meldte han sin ankomst til Pristina og ville møte KFOR-ledelsen. Putins avstikker til Kosovo sto ikke på det offisielle programmet.
– Vi fikk bare noen timers varsel. Plutselig satt jeg der i møte med den russiske presidenten. Han ga uttrykk for at han ikke var fornøyd med verken meg eller KFOR. Særlig når det gjaldt arbeidet med å avvæpne det han kalte albanske ekstremister. Jeg mistet ikke noe søvn av den grunn. Jeg er stolt over den jobben vi gjorde i Kosovo, sier Skiaker.
Kosovo ble en selvstendig stat i 2008. I dag er fortsatt utenlandske styrker tilstede i landet. KFOR er dermed den lengste fredsbevarende operasjonen i Natos historie.
– Det overrasker meg ikke at det fortsatt er behov for internasjonale styrker, og jeg tror det er en klok avgjørelse, sier Skiaker som pensjonerte seg fra Forsvaret i 2004.
– Det finnes operasjoner hvor man har sluppet taket litt for tidlig, og mye av det man har oppnådd, har gått i knas.
Da han gikk av som sjef i oktober 2001, fikk han med seg et spesielt minne fra Forsvarets spesialkommando. Det var personell fra denne avdelingen som hadde ansvaret for nærsikring av KFOR-sjefen. De fotfulgte ham overalt.
– Jeg fikk veldig god kontakt med spesialsoldatene. Da vi var ferdig fikk jeg en steinplate som var skjært ut som omrisset av Kosovo.
– Der hadde de skrevet «You never walked alone». Den har jeg fortsatt stående fremme, sier Skiaker.
