Serbia nører opp under konflikten i Kosovo

I protest mot arrestasjonen av Pantic har etniske serbere de siste ukene opprettet veisperringer i de serbiskdominerte områdene nord i Kosovo og stengt flere grenseoverganger til Serbia.

Pristina-regjeringens beslutning om å erstatte bilskilt utstedt i Serbia med skilt fra Kosovo har også satt sinnene i kok. Serbiske folkevalgte har trukket seg fra nasjonalforsamlingen, og lokalvalget som skulle vært holdt 18. desember, ble avlyst.

Onsdag stengte myndighetene i Kosovo den største grensepasseringen til Serbia etter at serbiske demonstranter blokkerte den på sin side.

Les også: Terje Strat får medalje for psykisk skade i Kosovo.

Høyeste beredskap

Serbias president Aleksandar Vuic har fyrt opp under konflikten gjennom sine uttalelser.

Vucic hevder myndighetene i Kosovo planlegger å fjerne veisperringene med makt og har satt serbiske styrker i høyeste beredskap for å beskytte serberne i den tidligere provinsen.

Nytt om navn:

Tidligere forsvarstopp utnevnt til FN-koordinator i Kosovo

Tirsdag besøkte han byen Raska nær grensa til Kosovo og den demilitariserte sonen som overvåkes og kontrolleres av de nærmere 4.000 soldatene i Natos fredsbevarende KFOR-styrke.

Sammen med ham var også den serbiske patriarken Porfirije, som dagen før ble nektet adgang til Kosovo der han skulle besøke en serbisk kirke i forkant av de ortodokse kristnes julefeiring 7. januar.

Husarrest

Tilsynelatende i et forsøk på å dempe spenningen ble den serbiske politimannen Dejan Pantic onsdag overført til husarrest, opplyser forsvareren Ljubomir Pantovic. Pantic ble siktet for «terrorisme» og fengslet etter angivelig å ha angrepet en annen politimann

– Politiet må nå overføre Pantic til den adressen der han bor i den serbiskdominerte delen av Kosovo, sier Pantovic.

Kosovos statsminister Albin Kurti er kritisk til beslutningen, som ble fattet av en høyere domstol.

– Jeg lurer på hvem som har bedt en dommer om å plassere en terroranklaget i husarrest, sa Kurti på en pressekonferanse onsdag.

Anklager Russland

Kosovos innenriksminister Xhelal Svecla hevder at Serbia, under innflytelse fra Russland, har som mål å destabilisere Kosovo. Det avviser regjeringen i Beograd, som hevder at de kun forsøker å beskytte den serbiske minoriteten der.

En talsmann for Russlands president Vladimir Putin tilbakeviser også anklagen og sier at det er fullstendig feil å lete etter noen form for destruktiv russisk innflytelse i dette området.

Les også: I februar var det 20 år siden rettssaken mot Slobodan Milosevic.

Uakseptabel retorikk

Både USA, EU og Tyskland advarer Serbia mot å trappe opp konflikten.

– Vi ber alle om å vise maksimal tilbakeholdenhet, om straks å iverksette tiltak for å trappe ned situasjonen og å avstå fra provokasjoner og trusler, heter det i en felles uttalelse fra USA og EU.

– Den nasjonalistiske retorikken vi har hørt fra Serbia de siste ukene, er helt uakseptabel, sier en talsmann for tysk UD.

– Det økte militære nærværet nær Serbias grense til Kosovo sender helt feil signal, sier Christofer Burger.

Fikk du med deg denne?

Natos fremtid: Splittelsene i Alliansen

Tidligere provins

Situasjonen i Kosovo har vært spent siden Nato i 1999 drev serbiske styrker ut av den serbiske provinsen. Det skjedde ifølge ledende folkerettseksperter i strid med FN-pakten.

Kosovo har siden erklært seg uavhengig, men løsrivelsen anerkjennes verken av Serbia eller rundt 90 andre land, blant dem Russland, Kina, India, Sør-Afrika og Brasil.

Vestlige forsøk på å få i stand en avtale mellom Serbia og Kosovo har ikke lykkes.

Serbia har bedt KFOR om å stasjonere opptil 1.000 soldater i de etnisk serbiske områdene nord i Kosovo, for å beskytte innbyggerne der fra påstått trakassering fra etniske albanere, som utgjør flertallet i Kosovo. KFOR har ikke etterkommet dette.

Det er rundt 120.000 etniske serbere blant Kosovos 1,8 millioner innbyggere.