Nyheter

NATO-STYRKE: Terje Strat på jobb i Kosovo i 2004.
NATO-STYRKE: Terje Strat på jobb i Kosovo i 2004.

Terje Strat får medalje for psykisk skade i Kosovo

– Anerkjennelsen betyr alt, sier veteranen. 8. mai får han medaljen Såret i strid for innsatsen under opptøyene i Kosovo i 2004.

Publisert Sist oppdatert

­­Bare to personer har tidligere fått medaljen Såret i strid for psykiske skader.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Terje Strat sier til Forsvarets forum at anerkjennelsen han nå får er uvurderlig. For ham rommer det forgylte metallet på rødt bånd så mye, en offentlig heder for å ha ofret helsen sin.

– Jeg er veldig glad og stolt, sier Terje Strat. Han vil ha frem at han ikke angrer på utenlandstjenesten sin og at han ikke er bitter. Men det har vært en lang vei frem til der han er i dag.

Voldelige sammenstøt

17. mars 2004 skulle bli et vendepunkt i livet til Terje Strat, da han tjenestegjorde i det norske bidraget til Natos Kosovo Force. Tre albanske barn druknet og voldelige opptøyer brøt ut i landsbyen Cagliavica, ikke langt fra Kosovos hovedstad Pristina, der det bodde mange serbere.

Strat var troppssjef og ekspert på massetjeneste, som betyr at han har trent mye på opptøyer med store folkemengder. De rundt 250 norske soldatene havnet i nærkamp med folkemengden, som ble anslått til å være til rundt 12.000 mennesker. Flere nordmenn ble såret.

Les mer: «Gud er en norsk major»

– Både der og da, og i alle årene etterpå, har jeg følt veldig på det ansvaret jeg hadde for soldatene mine. Det er et regnskap som fortsatt ikke går opp i hodet mitt, sier Strat.

– Men jeg er stolt over innsatsen vår.

Posttraumatisk stresslidelse

Strat merket raskt at han ikke var den samme som før. Først var en klump i magen og brekninger symptomer på at noe er galt. Men legene fant ingenting. Så han fortsatte i offisersjobben.

– Jeg ville jo helst ikke innrømme for meg selv at jeg var skadet mentalt.

Det blir flere utenlandsoppdrag, til Afghanistan. De psykiske plagene blir verre. Etter siste tur sier kropp og hode stopp.

– Jeg kjente at jeg ikke klarte å være sammen med mange folk lenger. Etter Kosovo ville jeg ikke lenger ha personellansvar og søkte stillinger som ikke hadde dette.

Helseplagene satte punktum for 14 år i Forsvaret. Han prøvde å omskolere seg til ulike yrker, uten at det fungerte. Han fikk diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

– Kosovo og det som skjedde der la grunnlaget for min PTSD, men den ville ikke ha utviklet seg på samme måte hvis jeg ikke hadde dratt til Afghanistan, sier Terje Strat.

Pelskledd terapi

Redningen ble å flytte til fjells og møysommelig bygge opp et nytt liv, alene i ødemarken. Det vil si, ikke helt alene - for en firbeint, pelskledd kompis kom inn i livet hans, i form av en husky.

– Ute i naturen fant jeg etter hvert ro, men det har tatt mange år og jeg har til tider vært veldig langt nede. En stund dreiet det seg bare om å komme gjennom hver dag.

HUNDEKJØRING: Familiepelsterapi kaller Terje Strat livet ute i naturen med huskyene.
HUNDEKJØRING: Familiepelsterapi kaller Terje Strat livet ute i naturen med huskyene.

Terje Strat ble så glad i livet med hund at han nå har tjue huskyer. Han har deltatt i flere hundeløp, deriblant det kjente Femundløpet. Han har startet en frivillig organisasjon for å hjelpe andre veteraner som sliter. Han kaller det «familiepelsterapi» og føler at han får mye igjen selv gjennom å gi av seg selv og prøve å tilby hjelp til andre.

– Å stryke hånden gjennom en pels er terapi i seg selv, pulsen senker seg. Dyrene har helt klart reddet livet mitt. Hunder krever mindre av deg enn andre mennesker gjør. Samtidig har hunden behov og trenger omsorg, sier han.

Fikk erstatning

Tidligere har Terje Strat blitt tildelt Forsvarets innsatsmedalje med rosett for hendelsen i Kosovo. Selv om medaljene er viktige for ham, gir de ikke mat på bordet. Han beskriver det selv som en årelang kamp å få erstatning fra Statens pensjonskasse, som til slutt førte til utbetaling. Ved hjelp av god støtte fra folk rundt seg, deriblant nærmeste familie, har han reist seg igjen.

– I dag har jeg et godt liv sammen med hundene, kona mi Merethe og hennes familie på småbruket vårt. Men for bare to år siden hadde jeg ikke klart å stå og motta en medalje. Nå vil jeg ikke gjemme meg lenger, det er ingen skam å bli såret i strid - om så skaden er psykisk.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at én nordmann ble drept i Cagliavica. Det stemmer ikke. Opplysningen er fjernet 09.05.2022, klokken 11.04.

Powered by Labrador CMS