Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Kina forholder seg til internasjonale regler i nord. Kinesernes aktiviteter er mindre omfattende enn man kan få inntrykk av, sier statssekretær Audun Halvorsen (H) i Utenriksdepartementet.
Annonse
Forsvarsdepartements sikkerhetspolitiske direktør Svein Efjestad sier det slik:
– Av og til virker det på meg som om man har et overdrevet trusselbilde av hva som skjer i nord. Det kommer stadig antydninger om stor kinesisk aktivitet i nord, men det kan jeg ikke se særlig tegn til. Det er ett eksempel på at vi bør følge med, men også at vi gjør det.
Svensk-norsk møtepunkt
Den norske ambassaden i Stockholm arrangerte, sammen med Folk og Forsvar i Sverige, et nettseminar om den sikkerhetspolitiske utviklingen i Arktis.
Det manglet ikke på uro for økt sikkerhetspolitiske utviklingen i Arktis. Samtidig stilte flere spørsmål ved hvor skumle Russland og Kina egentlig er i nord, i hvert fall foreløpig.
Svein Efjestad begrunnet sitt eksempel med at både Norge og Sverige følger godt med i timen.
– Fra norsk side har vi en modernisert etterretningstjeneste som følger svært godt med. Vi har også en betydelig analytisk evne i relevante departementet og i etterretningstjenesten. Dessuten har vi et omfattende samarbeide med de vestlige stormaktene i å analysere det som skjer.
Efjestad understreker at Russlands plassering av mange av sine langtrekkende systemer i nord betyr at de kan nå mål i hele Europa og delvis i Nord-Amerika.
-Det tiltrekker seg selvfølgelig oppmerksomhet fra de andre allierte, sier han.
Kabinettsekretær Robert Rydberg i det svenske utenriksdepartementet understreker at Arktisk Råd er det viktigste forum for samarbeide i regionen.
– Samarbeidet med Russland fungerer bra innenfor rammen av både Arktisk Råd og Barentsrådet, sier Rydberg.
Sverige vil fortsatt ha «en strikt og prinsipiell innstilling til Russlands overtredelse av folkeretten».
– Samtidig har vi interesse av samarbeid med Russland på områder som har betydning for oss, som klima, miljø og polarforskning. Når Russland overtar formannskapet i Arktis råd i juni, vil Sverige fortsette vårt velfungerende samarbeide med Russland. Det tjener utviklingen i Arktis, og også vår sikkerhet og stabilitet i naboskapet, sier Robert Rydberg.
Norge: Et konstruktivt Russland
Statssekretær Halvorsen viser til Russland som Norges nabo.
– Vi er avhengig av et fungerende samarbeid på områder der vi har felles interesser. I de fleste tilfeller opplever vi at Russland opererer som en konsekvent og konstruktiv samarbeidspartner i det daglige samarbeidet i nord, sier statssekretær Halvorsen.
Han kaller havretten for bunnplanken som gir tydelige rettigheter og plikter til både arktiske og andre land.
– Det juridiske rammeverket i Arktis er avklart. Det er ingen utestående territorielle disputter av betydning. Det er et avgjørende bakteppe for at det fortsatt er samarbeid og stabilitet som dominerer i Arktis, sier Audun Halvorsen.
Folkeretten og respekt for den er stikkord som går igjen når kinesere og russere blir omtalt. Audun Halvorsen understreker at Norge ikke har noe i mot samarbeid med et ikke-arktisk land som Kina – bare det skjer i tråd med folkeretten.
– Vi har felles interesse i nord med Kina, først og fremst innenfor klima-og miljøforskning. Men også en høy bevissthet om at dette samarbeidet har sine utfordringer. Vi er opptatt av å føre en helhetlig, tydelig norsk politikk overfor land som Kina i arktiske spørsmål. Vårt inntrykk er så langt at kinesisk side forholder seg til internasjonal rett i nord, men det er et område vi åpenbart må følge nøye med på sammen med våre arktiske venner.
– Generelt vil jeg likevel si at pr i dag er omfanget av det kinesiske engasjementet i Arktis langt mindre enn det man kanskje kan få inntrykk av, gitt den oppmerksomheten som er rundt dette spørsmålet, sier statssekretær Halvorsen.
Russland + Kina = delvis sant
Både UD og Forsvarsdepartementet registrerer et økt samarbeid mellom Russland og Kina i Arktis, særlig innen energi og skipsfart. Likevel regner både Halvorsen og Efjestad med at de to gigantenes fellesinteresser i nord har sine begrensninger.
Efjestad vil likevel følge det russisk-kinesiske militærsamarbeidet med stor interesse.
– Russland og Kina har gjennomført felles flyoperasjoner i Stillehavet, ikke langt fra Korea og Japan. Vi vet også at Russland deltar i utbyggingen av kinesiske «early-warning»-system. Det er en stor grad av eksport fra Russland til Kina. Noen sier at Kina kan kanskje ha en fremtidig målsetning om å operere strategiske u-båter i polhavet, men det tviler jeg sterkt på. Har ikke sett noen indikasjoner på det, sier han.
– Men både Putin og kinesiske myndigheter omtaler samarbeidet mellom de to landene som stadig økende og som en strategisk allianse. Hvis dét får konkrete utslag i nord, er vi i en ny situasjon, sier Efjestad.
Konsekvens av USAs holdning
Departementsråd Johan Lagerlöf i det svenske Forsvarsdepartementet mener det kanskje kan være snakk om et russisk-kinesisk fornuftsekteskap, som vesten bør følge med på.
Forskningsleder Niklas Granholm i Försvarsanalys FOI stiller spørsmålet om det også kan være starten på en militærpolitisk allianse mellom Kina og Russland.
-Kombinasjonen av de tre store i Arktis – USA, Russland og Kina – kommer til å sette mye av mønsteret. Vi ser et USA som er svært kritisk til Russlands opptreden i forhold til havretten og avviser helt at Kina kan kalle seg «nær-arktisk-stat». Dette vil få konsekvenser, tror Niklas Granholm.