Advarer mot «aggressivt» Kina

Kinas oppkjøp og investeringer oppleves så aggressive at ungdomspartiene vil at de nordiske landene sier opp vennskapsavtalene med den asiatiske stormakten. Det vedtok de enstemmig i helgen, på tvers av partipolitiske skillelinjer og landegrenser.

Under denne ukens sesjon i Nordisk Råd fikk de ordet i møte med Nordens mektigste politikere.

— Så hør vårt opprop: Fordøm det kinesiske regimets handlinger når de bryter menneskerettighetene. Kjemp mot overtagelsen av infrastruktur i Norden og EU. Og si opp våre vennskapsavtaler med Kina inntil landet igjen respekterer de fundamentale frihetsrettigheter, sa den danske sosialdemokraten Rasmus Emborg.

Søndag ble 24-åringen valgt til ny president for Ungdommens Nordisk Råd, og tirsdag sto han på Folketingets talerstol og appellerte til nordiske statsråder og parlamentarikere. Han snakket blant annet om Kinas eksport av «sensur til resten av verden med bøllemetoder».

Verdier under press

— Med investeringer og aggressive oppkjøpsstrategier dominerer Kina andre lands økonomier og kritiske infrastruktur, sa Emborg.

I salen satt blant annet de nordiske utenriksministrene. Anniken Huitfeldt var i København på sin første utenlandsreise i ny posisjon. Hun spratt ikke opp for å støtte forslaget, men hadde i sitt innlegg sagt at «de felles nordiske verdier er under press».

Den eneste som ble tent av Emborg tale var Moderaternas utenrikspolitiske talsmann Hans Wallmark. Høyre-politikeren fra Sverige sa at det var befriende å høre sosialdemokraten fra Danmark:

Les også:

Sverige misunner Norges cybersikkerhet og Nato-medlemskap

— Vi unge skal stå sammen, sa 56-åringen, og fortsatte der Emborg slapp:

— Kina er en utfordring på den internasjonale arena. Det gjelder Hongkong, uigurene i Xinjiang og militærfly over Taiwans luftrom. Og så kommer Russland og utfordrer Europa. Norden må finne ut av hvilke verktøy vi har overfor Russland og Kina, sa Wallmark, som er hovedtalsmann for den konservative gruppen i Nordisk Råd.

Gjestetaler Stoltenberg

Onsdag ettermiddag var Nato-general Jens Stoltenberg gjestetaler. Han viste til at kineserne allerede har verdens nest største militærbudsjett, og snart verdens største økonomi.

—Kina har verdens største flåte. De har langtrekkende raketter som bærer atomvåpen, og kan nå alle Natos medlemsland. Kina viser muskler i Kinahavet. De deler ikke våre ideer om demokrati. Vi kan jo se hva som skjer i Hong Kong, hvor de forfølger etniske minoriteter i eget land, sa Stoltenberg.

I spørsmålsrunden etter Nato-sjefens tale var igjen Rasmus Emborg noe alene da han gjentok Ungdommens Nordisk Råds bekymring for Kinas oppførsel i blant annet Norden og EU.

—Hvis vi ikke bremser Kinas makt og innflytelse over våre samfunn og infrastruktur, risikerer vi en dag å stå et sted hvor vi kan trues til taushet, sa Emborg.

Stoltenberg hadde vist til at Russlands nylig stengte to Nato-kontorer i Moskva og sin egen representasjon i Brussel. Nato-sjefen nevnte også at Europas største nabo har skaffet seg nye mellomdistansevåpen, og truer Ukraina.

—Det skjedde en grunnleggende endring i Nato etter Russlands ulovlige annektering av Krim i 2014. Vi ble mindre opptatt av hva som skjedde utenfor grensene og mer innenfor, sa Stoltenberg.

De nordiske ungdomspartienes president grep fatt i Nato-fokuset på indre grenser og ville koble det også til forholdet til Kina. Emborg ser for seg at de europeiske regjeringene kan samarbeide med Nato, ekspertpaneler, etterretningstjenester og andre relevante aktører.

—Da kan kritisk infrastruktur i våre land identifiseres og salg av disse til kinesiske aktører forbys, sa Rasmus Emborg.

— Dette er noe av det vi bør drøfte, sa Stoltenberg, som også understreket at han ikke vil tilbake til den kalde krigens dager.

Les også: Klimandringer kan føre til et tettere samarbeid med Nordens forsvarspolitiske annerledesland

Etterlyser Hong Kong-demonstrasjoner

Nato-sjefen stilte flere spørsmål i sitt svar: Hvordan kan vi beskytte kritisk infrastruktur? Hvordan kan vi beskytte kritisk kunnskap og teknologi?

— Vi har diskusjon om 5G-nettverk. Det er ikke bare et spørsmål om penger, men også sikkerhet. Nå har man erkjent hvilken risiko det er i forbindelse med 5G. Vi skal nå lenger med beskyttelsen av den teknologi vi har, sa Stoltenberg, før han henvendte seg direkte til sin 38 år yngre partifelle, som nå satt på bakerste benk i folketingssalen:

—Du snakker om demokrati og menneskerettigheter. Jeg har også vært ung en gang. Da gikk vi i demonstrasjonstog mot regimet i Chile og fengslinger i Sovjetunionen. Jeg er overrasket over at vi ikke ser slike store demonstrasjoner til støtte for de som undertrykkes i Hong Kong. Jeg er bekymret for den kinesiske vekst, fordi Kina er en stor makt som påvirker vår sikkerhet. Men også fordi kineserne ikke deler våre verdier, sa gjestetaleren.

Uten å si de tre bokstavene «USA», uttalte Nato-generalen forøvrig at «den sterkeste makt i verden ikke tror på de verdier som vi har ønsket å styre etter så lenge».

Mange nordiske stier

Det nordiske samarbeidet er omfattende, og utvikles i et tempo som sjelden vekker stor oppsikt. Under årets sesjon i København er det vedtatt skritt for økt samarbeid mot cyberangrep og sivil beredskap. Jan-Erik Enestam har lang fartstid som sentral finsk politiker og nordisk byråkrat. Han har ledet en utredning om hvordan de nordiske landene kan styrke samarbeidet i krisetider. Den ble presentert under sesjonen.

Ett forslag er en felles nordisk enhet for sivil kriseberedskap, etter modell av den forsvarssamarbeidet NORDEFCO. Enestam etterlyser også at de hver for seg små nordiske landene skal forstå bedre at de har et stort behov for tettere samarbeid om den sivile kriseberedskapen i Nord-Atlanteren og Arktis.

Færøyene og Åland

Det nordiske samarbeidet omfatter også selvstyreområdene Grønland, Færøyene og Åland. Mens Færøyene er glade for å kunne være mer aktivt med på utenriksministermøtene, sitter Åland litt mer stille i båten.

Statsminister Veronica Törnroos sa at Åland som demilitarisert sone verken kan eller vil drive normal utenrikspolitikk. I København denne uken har ålendingene likevel for første har hatt mulighet til å være med på drøftelsene.

—Vi synes at demilitarisering er viktig, men vi er også opptatt av at Åland ikke skal bli en hvit flekk i Norden når vi snakker om forskjellige former for angrep som et land eller selvstyreområde kan bli utsatt for. Så takk for at vi får være med og lytte til drøftelsene, sa statsminister Törnroos.

Torsdag 4. november er sesjonen over. Norge overtar formannskapet i Nordisk Ministerråd neste år.