Misunner Norges cybersikkerhet og Nato-medlemskap

ARVIKA (Forsvarets forum): Blodet flyter ikke lenger ved 1600-talls-festningen Eda skans i Värmland. Selv om det er like dødsstille her som da Riksdagen felte statsminister Stefan Löfven mandag 21. juni 2021, risikerer ikke de som bor vest for den svensk-norske grensen livet i det småkuperte landskapet.

I dag sikter ikke kanonene på nordmenn, selv om norske pandemiregler i over ett år har holdt kvelertak på harryhandelens solide bidrag til svenske grensekommuners økonomi. Det bekrefter Forsvarets forums møte med lederen i den svenske Riksdagens forsvarskomite, Pål Jonson fra Høyres søsterparti Moderaterna.

Vil ha Nato-støtte

– Sveriges forsvarsplanlegging bygger nå i stor grad på et Norgesperspektiv. Det er ikke tilfeldig at vi legger nye regiment til Östersund, Sollefteå, Falun og Kristinehamn. Det er en tydelig bred politisk enighet om å bygge på støtte vestfra, fra Norge.

– Altså Nato-støtte via Norge?

– Ja. Derfor synes jeg det ville være mer intellektuelt redelig om vi også ble medlemmer i Nato, sier Jonson. Slik berører han frimodig skyttergravstriden om svensk Nato-opsjon.

Finland og Sverige er hverandres nærmeste allierte; uten Nato-medlemskap, men to av den vestlige forsvarsalliansens partnerland. I tillegg har Finland en opsjon på medlemskap, noe flertallet i den svenske Riksdagen vil at også Sverige skal skaffe seg.

– Det er bra at vi snakker om å samordne vår forsvarsplanlegging. Jeg ønsker også velkommen at Nato er pragmatisk i å ville ha Sverige med i Nato, og så raskt som mulig. Det beste må ikke bli det godes fiende.

– Spør Ukraina om opsjonen!

– Men er ikke Nato så pragmatisk at dere som Nato-partner ikke trenger opsjonen for medlemskap?

– Det er naturlig at Finland og Sverige har samme relasjon og felles holdning til Nato. Når Finland fikk det på 1990-tallet, bør også vi får en slik opsjon. Finnene har sagt at Nato-opsjonen ble viktigere etter Ukraina-krisen. Det er naturlig i det utvidede forsvarssarbeidet med Finland, sier Jonson.

Han viser til hvor viktig Natos felles forsvarsplanlegging og artikkel 5 er for Norge.

– Hvis Sverige og Finland også hadde vært fullverdige medlemmer, kunne vi ta dypere steg i forsvarssamarbeidet med Norge.

– Gjelder artikkel 5 også for Natos partnerland?

– Nei. Spør Ukraina eller Georgia! De har også vært med i Natos partnerskap. Det er forskjell på partnerskap og medlemskap.

Arvika-perspektivet

Småbarnspappaen på den gamle, idylliske slektsgården utenfor Arvika må stadig til Stockholm og Riksdagen.

– Pandemien har vært en traumatisk opplevelse med stengt grense for første gang siden 2. verdenskrig. Det har vært en stor utfordring med militært personell som har voktet grensen. Slikt merker jeg mer i Arvika enn i Stockholm, sier Jonson.

Forsvarskomiteens leder har lett for å le og er preget av tung akademisk ballast på samme tid. Han lar seg avbryte enklere enn politikere flest, både av guttungen og journalisten. Men han kan også snakke uavbrutt lenge uten å se i manus om Sveriges utenriks-og sikkerhetspolitiske utfordringer.

– Det ene er at vi i årene fremover får gjennomført de store forsvarssatsingene. De kommende fem årene øker vi bevilgningen med 40 prosent. Tidsskjemaet er ambisiøst, både for vår krigsorganisasjon og grunnorganisasjon. Det krever en holdningsendring etter tiår med sparing og nedskjæringer.

– Det andre er den svært alvorlige sikkerhetssituasjonen Sverige befinner seg i. Væpnet angrep kan ikke utelukkes. Det henger sammen med den russiske aggressivitet i vårt nærområde og den lave terskelen Russland har for militær voldsbruk. I tillegg vokser hybridtrusselen i styrke og omfang.

– Tenker du først og fremst Gotland?

– Jeg tenker at Østersjøen og nordområdene nå er et felles militærgeografisk område. Det er et nordisk skjebnefellesskap. Det går ikke an å se for seg at ett nordisk land blir angrepet uten at det påvirker de fire andre.

Les mer: Med økt spenning vokser militæret på Gotland

Eidskog er med

Han bor mye nærmere Gardermoen enn Arlanda, og har sett det bilaterale svensk-norske forsvarssamarbeidet utvikle seg også i grensetraktene de siste årene.

– Samfunnssikkerhet blir stadig viktigere. Når jeg sitter her i Arvika og gjør en felles intensjonsavtale med Eidskog om redningstjenesten, så kobler vi sammen nødnett på begge sider av grensen. Vi har samarbeid med skogsbrannfly. Det er så mye som binder oss sammen. Derfor bør det sivile forsvarssamarbeidet mellom Norge og Sverige utvikles.

– Noen sier at Norge og Sverige er to siamesiske tvillinger som titter i ulike retninger. Og når Norge ser mot Nato, ser Sverige mot EU. Men det ligger et skjebnefellesskap bak det trilaterale finsk-svensk-norske samarbeidet, som også blir tettere.

– Hva ville vært annerledes om Moderaterna hadde fått gjennom sin forsvarspolitikk?

– Forskjellene skal ikke overdrives i forsvarspolitikken, begynner akademikeren i politikerrollen, før han kjølig legger til at beslutningen i Riksdagen 15. desember i fjor bygger på et tiårs perspektiv.

– Vi har startet kursen for den krigsorganisasjonen som Riksdagen har bestemt. Det skal leveres.

– Forskjellene...?

– Den langsiktige finansieringen. Ingen nye underfinansierte forsvarsbeslutninger. Fram til 2030 snakker vi om 25 milliarder kroner ekstra. For det andre handler det om en sterkere styring og ledelse. En borgerlig regjering vil ha ett nasjonalt sikkerhetsråd knyttet til statsministerens kontor. En tredje forskjell er at vi ønsker mer satsing på cyberforsvar, forskning og utvikling av teknologi; automatikk og robotikk.

«Look to Norway»

– Vi misunner Norge som har løst landets utfordringer på cybersikkerhet. Mens Norge har Nasjonal sikkerhetsmyndighet, spres våre ressurser alt for bredt. Sverige er veldig dyktige på digitalisering, men vesentlig dårligere på cybersikkerhet.

Og nå er Jonson på gli i godværet på terrassen:

– Vi har også svakheter i håndteringen av hybridtrusselen. Cyberdesinformasjon, utenlandsk direkteinvesteringer i sikkerhets-og samfunnsfølsomme virksomheter. Der har vi fortsatt mye arbeid å gjøre.

– Hva har Sverige å lære av Norge?

– Dere har én myndighet med et helhetsperspektiv, vi har spredt våre ressurser på minst syv ulike myndigheter. Nå forsøker vi å skape et cybersikkerhetssenter. Hvis vi ikke lykkes med den organiseringen, må vi se på hele vår myndighetsstruktur.

– Jeg skulle også gjerne ha sett et mye dypere engasjement fra den svenske regjeringen i EUs forsvars-og sikkerhetspolitikk. Jeg kan bare konstatere at Norge har tatt fram en nasjonal strategi for hvordan dere skal forholde dere til det europeiske forsvarsfondet. Sverige savner en strategi for hvordan dette samarbeidet kan styrke vår forsvarsevne.

Fått med deg denne: Norge blir del av det europeiske forsvarsfondet

– Vi har ikke noe slikt dokument i Sverige. Jeg synes vi gjøre mye bra i det internasjonale forsvarssamarbeidet, men i forhold til EU finnes et utviklingspotensial, sier Jonson.

Lover flere milliarder

– Det finnes noen som kjefter med sterkere ord på forsvarsminister Peter Hultqvist enn det du gjør?

– Vi søker brede løsninger koblet til forsvars-og sikkerhetspolitikken. Når det kommer til finansieringen av forsvaret, har ikke Hultqvist levert, sier Jonson.

Alle finansministere får et Onkel Skrue-gen intravenøst på første arbeidsdag. Likevel forsikrer Jonson at hans partifelle Elisabeth Svantesson vil være mer generøs med forsvarbevilgningene hvis hun overtar som finansminister etter Socialdemokraternas Magdalena Andersson.

Valget i september neste år kan gi skifte fra rød til blå blokk. De borgerlige vil legge 25 milliarder ekstra i potten frem til 2030.

– I Moderaterna har vi et landsmøtevedtak om å øke forsvarsutgiftene tilsvarende 2 prosent av nasjonalbudsjettet. Vi er klare på at vi ikke skal ha noen nye underfinansierte forsvarsbudsjett, sier Jonson.

Moderaterna er klar for å danne regjering med Kristdemokraterna, med støtte fra Sverigedemokraterna og lille Liberalerna. Jonsons parti har åpnet for både samtale og budsjettsamarbeid med andre partier, bl.a. Sverigedemokraterna (SD). De vil ikke ha Sverige inn i Nato, men ivrer for toprosentsmålet.

– Hvor viktig for svensk forsvarspolitikk vil SD være under en eventuell Kristersson-regjering?

– De vil være en del av det. Men jeg vil være tydelig med at vi har åtte partier i Riksdagen og åtte partier under forhandlingene om langtidsplanen i Försvarsberedningen.

Les mer: – En fordel for Sverige at forsvarsminister Hultqvist byttes ut

– Er du enig med Hultqvist i hans kritikk av SD?

– Nei, med hans oppdrag bør han arbeide for brede politiske løsninger. Kritikken av SD er polariserende og tildels provoserende.

– Kunne ikke du ha ment det samme om SD for fire år siden?

– Nei, man uttrykker seg ikke slik om verken politiske venner eller motstandere.

Forsvarsminister Jonson?

– Er det et mål å bli forsvarsminister?

– Nei.

– Så du vil si nei også om en eventuell statsminister Ulf Kristersson spør?

– Det sa jeg ikke, men jeg vil ikke noe annet enn det jeg gjør nå. Hvis vi danner regjering vil jeg gjerne være med på å formulere utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Jeg vil være del av et lag, sier Pål Jonson.

Les mer: Gjerdrum-rapport: Forsvaret brukte fem og en halv time før de var på stedet