Nyheter
Stoltenberg: Grunn til forsiktig optimisme
Russland har angivelig begynt å flytte soldater bort fra områder nær Ukraina. Nato-sjef Jens Stoltenberg ser grunn til forsiktig optimisme.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Flere militære enheter har nå «fullført sine oppgaver», het det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet tirsdag.
– Vi har hele tiden sagt at styrkene skal tilbake til sine permanente baser når øvelsene er over. Det er ingenting nytt her. Dette er en ordinær prosess, hevdet Vladimir Peskov, talsmann for president Vladimir Putin.
På en pressekonferanse senere samme dag sa Stoltenberg at Nato ennå ikke har sett noen reell tilbaketrekking av russiske styrker.
I stedet viste han til russiske signaler om at de vil fortsette å prøve å finne en diplomatisk løsning på Ukraina-krisen.
– Det gir grunn til forsiktig optimisme, sa Natos generalsekretær.
Amerikanske advarsler
Store russiske styrker nær den ukrainske grensa er blitt tolket av USA og andre vestlige land som invasjonsforberedelser. Den siste uka har USA flere ganger hevdet Russland kan komme til å invadere nabolandet om kort tid.
Russiske myndigheter har gjentatte ganger avvist dette og sagt at de utplasserte soldatene har deltatt i øvelser.
En rekke analytikere har tolket styrkeoppbyggingen som et russisk forsøk på å presse fram aksept for sikkerhetspolitiske krav rettet til USA og Nato.
I uttalelsen fra det russiske forsvarsdepartementet heter det at enheter fra flere militærdistrikter har begynt å laste utstyr på tog og kjøretøyer. Hvor mange soldater som nå skal tilbake til basene sine, er uklart.
Russland har hatt over 150.000 soldater utplassert nær grensene til Ukraina, ifølge den norske etterretningstjenesten.
Meldingene om tilbaketrekking og mulig nedtrapping førte tirsdag til et kraftig fall i oljeprisen. Samtidig steg flere av de europeiske børsene.
Russisk gass
Mens Stoltenberg ga uttrykk for optimisme, satt Tysklands statsminister Olaf Scholz i sitt første møte med Putin i Moskva.
Scholz ble plassert ved enden av et seks meter langt bort, i likhet med Frankrikes president Emmanuel Macron for en uke siden. Begrunnelsen var at Scholz nektet å ta en russisk koronatest – noe Macron også takket nei til.
Derfor var det nødvendig med ekstra avstand for å hindre koronasmitte, hevdet Putin-talsmann Peskov, ifølge nyhetsbyrået DPA.
Både Putin og Scholz bekreftet at sikkerhetssituasjonen i Europa ville bli et viktig tema i samtalene.
Tyskland vil få en viktig rolle hvis Vesten vil straffe Russland etter en eventuell russisk invasjon. Den ferdigbygde, men ennå ikke igangsatte gassrørledningen North Stream 2 går fra Russland til Tyskland – som er ganske avhengig av russisk gass i sin energiproduksjon.
Russland kan på sin side tape store inntekter hvis ikke gassrørledningen settes i drift.
Huitfeldt advarer
Også fra Ukraina kom det tirsdag signaler om mulig nedtrapping av situasjonen i grenseområdene.
– Vi og våre allierte har klart å hindre Russland i å eskalere ytterligere. Det er allerede midten av februar, og dere kan se at diplomatiet virker, sa Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba på en pressekonferanse.
Samtidig fortsetter vestlige land å advare om at et russisk angrep potensielt kan skje om kort tid.
– Et russisk angrep mot Ukraina kan være nær forestående, sa Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) tirsdag.
Hun uttalte seg på en pressekonferanse på Stortinget etter å ha orientert de folkevalgte om Russlands styrkeoppbygging. Forsvarsminister Odd-Roger Enoksen (Sp) sa det var vanskelig å vurdere risikoen for en russisk invasjon – men at Russland er i stand til å angripe nærmest uten varslingstid.
Han opplyste at Norge sender 50–60 nye soldater til Litauen for å vise solidaritet og bidra på Natos østlige flanke.
Åpner for motangrep
Mens vestlige land hevder Russland vurderer å invadere Ukraina, har russiske myndigheter gjentatte ganger avvist dette. Men Russlands ambassadør til EU, Vladimir Tsjizjov, ordla seg noe annerledes i et intervju med The Guardian mandag.
– Vi vil ikke invadere Ukraina hvis vi ikke provoseres til å gjøre det, sa han.
– Hvis ukrainerne starter et angrep på Russland, så bør dere ikke bli overrasket hvis vi går til motangrep, la han til.
Tsjizjov åpnet også for et motangrep dersom ukrainere begynner å «drepe russiske borgere» i Donbas-regionen øst i Ukraina eller noe annet sted. Regionen har i en årrekke vært kontrollert av separatistiske opprørere som støttes av Russland.
Les også: Canada sender våpen og penger til Ukraina
Et flertall i Russlands nasjonalforsamling ba tirsdag Vladimir Putin om å anerkjenne de to opprørskontrollerte områdene Lugansk og Donetsk som selvstendige stater.
