Nyheter

STRATEGER: Russlands president Vladimir Putin (t.v.) og sjefen for den russiske generalstaben Valerij Gerasimov foran et kart som angivelig viser tilstedeværelsen av amerikanske private militære selskaper i Ukraina på et møte i Moskva tirsdag.
STRATEGER: Russlands president Vladimir Putin (t.v.) og sjefen for den russiske generalstaben Valerij Gerasimov foran et kart som angivelig viser tilstedeværelsen av amerikanske private militære selskaper i Ukraina på et møte i Moskva tirsdag.

Tungvektere veier inn:
Ukraina-invasjon vil trolig gi tap for Putin

Vesten advarer om at Russland planlegger storkrig i Europa. Men er Putins agenda så enkel å tyde? «Nei,» sier flere forsvarspolitiske veteraner.

Publisert

Det har vært en av de mest spente og begivenhetsrike månedene i europeisk sikkerhetspolitikk på mange år. I slutten av november viste satellittbilder fra det amerikanske technologiselskapet Maxar Technologies det vestlig etterretning mente var bevis på russisk styrkeoppbygging ved grensen til Ukraina.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Ukraina, USA og Nato slo alarm om at Russlands president Vladimir Putin kan være i gang med å planlegge å invadere Ukraina etter nyttår. Eller kanskje så tidlig som i romjulen. Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Tor Bukkvoll sa til Forsvarets forum at muligheten ikke kan utelukkes. Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), sa nylig at et angrep var over 50 prosent sannsynlig.

Fokuset i toppmøter i Nato, EU og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har vært peilet inn på trusselen. Putin har fått klar beskjed om at en invasjon vil resultere i økonomiske sanksjoner som kan bringe Russlands økonomi i kne. Den russiske presidenten selv har ikke utelukket et angrep. Fredag la Russland frem et ultimatum i form av avtaleutkast. Der kreves det at Nato lover å ikke utvide alliansen østover og inn i Russlands «innflytelsessfære», meldte The New York Times.

Men dette vil Nato ikke gå med på. I møter med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i forrige uke, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg at Ukraina, ikke Russland, dikterer sin egen forsvars- og utenrikspolitikk.

PARTNERE: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj (t.v.) besøkte torsdag 16. desember Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i Brussel. Ukraina får støtte av Nato, men er langt fra et fullverdig medlem av forsvarsalliansen.
PARTNERE: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj (t.v.) besøkte torsdag 16. desember Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i Brussel. Ukraina får støtte av Nato, men er langt fra et fullverdig medlem av forsvarsalliansen.

– Vi avviser forestillingen om innflytelsessfærer, understreket de nordiske forsvarsministrene i en felles uttalelse tirsdag, der de også ga sin støtte til Ukraina.

Blir det dermed fullskala krig nå? Lite trolig, mener flere forsvarspolitiske tungvektere.

En kamp mot folket

Blant dem som ikke tror at Russland egentlig planlegger en invasjon, er Per Erik Solli. Han er pensjonert oberst i Forsvaret, tidligere senior militærrådgiver ved NUPI og seniorrådgiver ved Universitetet Nord. Han mener at Putin har lite å tjene på å sende store styrker inn i Ukraina.

– Jeg ville ikke likt å være en russisk soldat om Russland mot formodning går inn i Ukraina, utover der de allerede er, sier Solli til Forsvarets forum.

– Russerne kommer til å få det utfordrende. Ukrainere er et robust folkeslag. Slik jeg kjenner ukrainerne, legger de seg ikke langflate. Selv om de taper militært, kommer de ikke til å gi seg.

En fersk spørreundersøkelse utført av Kyiv International Institute of Sociology underbygger Sollis konklusjon. Der svarte rundt halvparten av de spurte at de vil gjøre aktiv motstand mot en russisk invasjon. Det meldte avisen Kyiv Independent. Én av tre sier de vil gjøre væpnet motstand, mens én av fem sier de vil delta i demonstrasjoner, streiker eller gjøre andre former for ikke-voldelig motstand.

Solli tror likevel ikke at Russland trenger å frykte en militær respons fra Nato. Ukraina er tross alt ikke et medlem av forsvarsalliansen. Hvis Russland skulle gå til angrep på Ukraina, så vil Nato først og fremst svare med en «oppdemmingspolitikk», eller «containment»-strategi.

– Det er helt usannsynlig at Nato skulle gå militært inn i Ukraina, sier Solli.

– Virkemidlene vil være økonomiske, ikke militære. Man vil innføre sanksjoner som vil treffe Russland og makteliten rundt Putin hardt.

Solli påpeker at da Russland i 2014 annekterte den ukrainske halvøya Krim, var USA rask til å sende styrker til landene i nærheten. Nato kom senere på banen, med langsiktige styrkebidrag i Baltikum, Polen, Bulgaria og Romania.

– Fremdoployeringen vil ikke være så fremtredende som sist. Nå er styrkene allerede på plass, sier Solli.

ØVELSE: Russiske militære kjøretøy og fly deltok på en militærøvelse på den annekterte Krim-halvøya i april. Vesten svarte ikke på annekteringen i 2014 med militære midler.
ØVELSE: Russiske militære kjøretøy og fly deltok på en militærøvelse på den annekterte Krim-halvøya i april. Vesten svarte ikke på annekteringen i 2014 med militære midler.

Statssekretær Eivind Vad Petersson bekreftet mandag at et russisk militært angrep på Ukraina vil få alvorlige «politiske og økonomiske følger».

– Det vi er opptatt av i denne situasjonen, er å formidle til russiske myndigheter at de må trappe ned sine aktiviteter og vende tilbake til politisk dialog og det diplomatiske sporte. Vi står sammen med våre allierte om dette budskapet, og dette gjentar vi i internasjonale fora og i dialog med russiske myndigheter, skriver Petersson til Forsvarets forum.

Et mulig tapsprosjekt

Solli er ikke den eneste som mener at Vladimir Putin nødig ønsker å gjøre Russland til en okkupasjonsmakt i Øst-Ukraina. Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug tilbragte tre år som OSSE-observatør i Øst-Ukraina, der prorussiske separatister siden 2014 har kjempet mot Ukrainske styrker.

Dalhaug mener at det ikke vil være rasjonelt av Putin å invadere Ukraina. Området øst for elven Dnepr, som renner gjennom hovedstaden Kiev og deler landet i to, har blitt utpekt som et mulig operasjonsområde. Men Dalhaug påpeker at dette er på størrelse med hele Storbritannia.

OBSERVATØR: Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug tilbrakte tre år som OSSE-observatør i Øst-Ukraina. Her var Dalhaug ved Sievjerodonetsk i 2017.
OBSERVATØR: Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug tilbrakte tre år som OSSE-observatør i Øst-Ukraina. Her var Dalhaug ved Sievjerodonetsk i 2017.

– Det har bortimot 20 millioner innbyggere og flere store byer. Å skulle pasifisere et så stort område vil kreve voldsomme ressurser, sier Dalhaug.

– Risikoen for at Putin skulle vikle seg inn i noe som kan minne om en Irak/Afghanistan-situasjon, en militær hengemyr, er utvilsomt tilstede. Dette er ikke ting man greier å avslutte.

Heller ikke tidligere forsvarssjef, pensjonert general Sverre Diesen, som nå jobber som sjefsforsker ved FFI, tror det er overveiende sannsynlig at man vi se en russisk invasjon av Ukraina.

Også han mener at det i sum vil være et tapsprosjekt for Russland. Selv om Nato ikke har truet med å bruke militærmakt mot Russland, mener Diesen at trusselen fra Vesten om ytterligere økonomiske sanksjoner, kan være nok til å holde Putin i tøylene, dersom en invasjon faktisk er noe presidenten ønsker.

Både gassrørledningen Nord Stream II og utestengelse fra det internasjonale nettverket for bankoverføringer kjent som Swift, er pressmidler Vesten kan ta i bruk. Tyskland har allerede satt Nord Stream II, som skal frakte russisk gass direkte til Tyskland via Østersjøen, på vent.

Utestengelse fra Swift-systemet vil sette en stopper for at russiske selskap enkelt kan drive forretningsvirksomhet med andre land. Virkemiddelet er kontroversielt, men også kalt et økonomisk «kjernevåpen», skriver Radio Free Europe. Nye økonomiske sanksjoner vil også rette seg mot personer nært knyttet til Putin og landets forsvarssektor. Reiseforbud er også på bordet, kunngjorde EU i forrige uke.

Tyskland og Vesten på prøve

– Jeg kan ikke se at russerne ikke vil være bedre tjent med å holde konflikten i gang på det nivået den er nå, fremfor å sette i gang et angrep, sier Diesen.

– Det ville være som å åpne en Pandoras eske. Da vet de ikke hva de får, eller hva som vil skje.

Så hva er det Russland og Vladimir Putin ønsker å oppnå? Svaret på dette spørsmålet er ikke åpenbart. Men i en analyse publisert av nyhetsbyrået Reuters tirsdag, påpeker at Russland allerede har fått en viktig bekreftelse: hverken USA eller Storbritannia har vist seg villige til å sende styrker til Ukraina for å svare på et russisk angrep. At Ukraina ikke kan vente seg militære garantier fra Vesten er nå tydelig.

Arne Bård Dalhaug har flere hypoteser. For det første kan det være en test av den nye tyske regjeringen, ledet av Olaf Scholz, som overtok i begynnelsen av desember. Det markerte en ny æra for Tyskland, som de siste 16 årene har vært ledet av Angela Merkel. Men den nye regjeringen kan ha vist seg mer standhaftig enn det Putin kanskje hadde sett for seg.

– Den ene faktoren som har endret seg, er at Merkel har gått, sier Dalhaug.

– Men ser man på den nye tyske regjeringen så tror jeg Putin har feilbedømt. Det virker som om Annalena Baerbock, den nye utenriksministeren fra De grønne, er ganske hard i klypa. Hun har sakt rett ut at Nord Stream II ikke vil komme i drift.

SKYTTERGRAV: Ukrainske soldater patruljerer en skyttergrav på frontlinjen til de separatistkontrollerte områdene nær Donetsk i Øst-Ukraina tirsdag 14. desember.
SKYTTERGRAV: Ukrainske soldater patruljerer en skyttergrav på frontlinjen til de separatistkontrollerte områdene nær Donetsk i Øst-Ukraina tirsdag 14. desember.

Et annet alternativ er at Putin har ønsket å teste samholdet i Nato og EU. Men også her kan han ha opplevd et tilbakeslag, tror Dalhaug.

– Det som jo frem til nå har skjedd, er at Nato har sluttet rekkene veldig som følge av det presset vi har sett, sier han.

Med dette som bakgrunn mener Dalhaug at det ikke vil være noen overraskelse om Russland avblåser «militærøvelsen» og sender tilbake styrkene som er utplassert nær grensen til Ukraina. Eventuelt så kan han la dem bli der, noe som vil føre til et varig høyere spenningsnivå i Europa fremover.

Men det finnes også et siste alternativ. Kan man egentlig anta at Putin handler rasjonelt?

– Nå skal man alltid si at det er minst 1 prosent irrasjonalitet hos alle beslutningstakere. Så man kan ikke avskrive en invasjon fullstendig, sier Dalhaug.

– Men det er klart at det er veldig vanskelig å se at Putin skulle tjene noe særlig fornuftig på dette.

Powered by Labrador CMS