Mark Rutte har tatt over som Nato-sjef

Tirsdag ga avtroppende generalsekretær Jens Stoltenberg stafettpinnen – eller mer presist: en islandsk treklubbe fra 1963 – videre til sin arvtaker.

Dermed er 65-åringens Nato-tid ugjenkallelig over etter ti år i sjefsstolen.

– Jeg har store sko å fylle, sa Rutte i sin tiltredelsestale der han takket Stoltenberg for å ha gjort Nato større, sterkere og med mer samhold enn noen gang.

I tiåret under Stoltenberg har Nato fått fire nye medlemsland, og antall land som har nådd det mye omtalte toprosentmålet, har gått fra tre til 23.

Tre hovedprioriteringer

Den nye Nato-sjefen har tre prioriteringer øverst på lista: 

Den første er å holde Nato sterkt og sikre et effektivt forsvar mot enhver trussel.

– Vi vil trenge flere styrker og kapabiliteter og raskere innovasjon. Dette krever større investeringer. For å gjøre mer, må vi bruke mer, slår Rutte fast.

For det andre vil Rutte øke støtten til Ukraina.

– Vi vil ikke få langvarig sikkerhet i Europa uten et sterkt og uavhengig Ukraina, sier han og peker på løftene som ble gitt Ukraina under toppmøtet i Washington i juli.

For det tredje må Nato styrke sine partnerskap med blant annet EU og Stillehavsregionen, sier Rutte.

Kritisk tid

Nederlands tidligere statsminister gjennom 14 år, med klengenavnet «Teflon-Mark» for sin evne til å skli unna skandaler, tar over styringen av Nato i en kritisk tid.

Ukraina-krigen, russisk aggresjon, USA-valget og en økende trussel fra Kina er bare noen av stikkordene.

Enda mer akutt er situasjonen i Libanon.

– Vi er dypt bekymret over eskaleringen og håper kamphandlingene vil ta slutt så snart som mulig, sier Rutte.

Nato er i tillegg midt i sin største omstilling siden slutten av den kalde krigen.

Med Rutte får Nato mye av det samme som med Stoltenberg, mener analytikere. Hans fremste oppgave blir å skape konsensus blant alliansens 32 medlemsland, både militært og politisk.

– Trump hadde rett i begge deler

Rutte er kjent som en av Ukrainas mest trofaste støttespillere og en av president Vladimir Putins argeste kritikere.

Han er også kjent som en god lagspiller, og for at han, i likhet med Stoltenberg, har en heldig hånd med Donald Trump, som kan bli USAs neste president. Evnen til å håndtere Trump har gitt Rutte tilnavnet «Trump-hviskeren».

Den evnen vil han få god bruk for om Trump vinner valget i november. Trump kan både kutte støtten til Ukraina og har samtidig vært åpent kritisk til Nato.

Rutte kan dermed komme til å trenge alt han har av diplomatiske ferdigheter for å hindre at USAs rolle i Nato svekkes.

Selv er ikke Rutte urolig over valgutfallet i USA, men sier han vil greie å samarbeide med både Donald Trump og Kamala Harris.

– Trump ga oss en dytt når det gjelder å bruke mer på forsvar. Han ga oss en dytt når det gjelder Kina. Trump hadde rett i begge deler, sier Rutte.

Ukraina

Rutter får også en nøkkelrolle i å sikre at støtten til Ukraina ikke avtar. Krigen er nå inne i sitt tredje år. Samtidig øker kravene om fredsforhandlinger i styrke.

Ukraina presser samtidig på for medlemskap i Nato. USA og Tyskland har stanset enhver konkret framgang på den fronten, men presset ser ut til å kunne øke i årene som kommer.

Å balansere forventningene fra Ukraina mot motviljen til ledende Nato-land vil bli en stor oppgave for Rutte, ifølge ekspertene.

Det blir også Ruttes jobb å få alle Nato-land til å bruke minst to prosent – og helst mer – av bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvar.

23 av 32 land har nå nådd toprosentmålet. Blant landene som så vidt greide å krype over terskelen i fjor, er Ruttes hjemland Nederland.

Les også:

– Vi må øke produksjonen og utholdenheten

Dette er Stoltenbergs milepæler i Nato

– Vemodig å slutte