VETERAN: Færre veteraner enn før får innvilget sin søknad om kompensasjon som følge av psykisk skade. Her ser vi norske soldater på vei til Irak.Frederik Ringnes/Forsvaret
Færre får kompensasjon for psykisk skade: – Bruk og kast av soldatliv
– De som allerede ligger nede for telling trykkes enda lenger ned, ved at staten finner påskudd for å nekte dem erstatning, sier Bjørnar Moxnes (R).
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Partileder i Rødt Bjørnar Moxnes mener at regjeringen svikter i å få på plass et system som ivaretar psykisk skadde veteraner på en god måte.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Forrige uke måtte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen svare for status for flere tiltak som fikk flertall på Stortinget høsten 2020, blant annet knyttet til veteraners mulighet for å få saken sin prøvd på nytt der vedtak frå Statens pensjonskasse og/eller klagenemnda kan være i strid med gjeldande rett».
Moxnes mener lite har blitt gjort i løpet av et drøyt halvt år:
– Jeg forventer at de nå får fart på seg. Det er fattet vedtak om at de som urettmessig har fått avslag kan få saken gjenopptatt, sier Moxnes til Forsvarets forum.
Moxnes sikter til veteraner som har søkt om kompensasjon som følge av psykisk skade etter tjeneste i internasjonale operasjoner. Flere av veteranene har opplevd å få sin søknad om kompensasjon på grunn av psykisk skade avslått av Statens pensjonskasse (SPK).
Forsvarsdepartementet svarer at de er opptatt av at veteraner får den erstatningen de har krav på. Og Statens pensjonskasse mener Moxnes bommer i sin kritikk ( se svar lenger ned).
– Det går ut over enkeltmennesker. Det er mange veteraner som sliter med store skader – ikke minst med psykiske skader etter å ha deltatt i krig. De har fått en uverdig behandling av staten etter hjemkomst, sier Moxnes.
Moxnes mistenker at erklæringer fra helsespesialister som psykiatere og psykologer som konkluderer med årsakssammenheng mellom internasjonal tjeneste og psykisk skade hos veteraner, urettmessig har blitt satt til side.
– Den andelen som fikk avslag på sine saker var nede på 27 prosent i perioden 2010-2013, så økte den til 63 prosent i perioden 2014-2018. Da fikk to av tre avslag på sin erstatningssøknad.
Forsvarets forum har også tidligere vist den økende tendensen til å fatte negative vedtak for veteraner som har søkt om kompensasjon fra Statens pensjonskasse.
En av dem Forsvarets forum har snakket med er Ole Vikre. Libanon-veteranen hadde fire spesialisterklæringer som konkluderte med årsakssammenheng mellom psykisk skade og tjenesten i Libanon, men saken ble likevel avslått av SPK. Etter å ha klaget, fikk han kompensasjon fra Statens pensjonskasse.
«Svakere grunnlag»
Tall fra Statens pensjonskasse viser også at det store flertallet av saker har blitt avslått de siste tre årene. I 2018 var avslagsprosenten 86, i 2019 sank det til 69 prosent og i 2020 var avslagsprosenten på 72.
Kompensasjonsordningen
«Særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonal operasjon» ble etablert i 2010 med følgende hensikt: «Formålet med forskriften er å gi økonomisk kompensasjon til tilsatt og tidligere tilsatt militært personell i Forsvarsdepartementet med underliggende etater, som har pådratt seg en psykisk belastningsskade som følge av tjenestegjøring i en internasjonal operasjon» .
Den forvaltes av Statens pensjonskasse på vegne av Forsvarsdepartementet.
I perioden 2010–2021 (per februar) har 826 veteraner søkt om kompensasjon i henhold til ordningen.
348 veteraner har fått kompensasjon, og til sammen er det utbetalt om lag 1,5 milliarder kroner. Flertallet av veteranene som fikk kompensasjon har tjeneste i Libanon, enkelte veteraner har tjenestegjort på Balkan i Afghanistan eller i andre land.
Utbetalingene er større enn det som ble lagt til grunn da ordningen ble innført - da ble anslått at utbetalingene etter ordningen ville beløpe seg til rundt 130 millioner kroner .
Kilder:Forsvarsdepartementet, Statens pensjonskasse og Lovdata
Hittil i 2021 har én veteran fått erstatning etter kompensasjonsordningen, opplyser Statens pensjonskasse overfor Forsvarets forum.
Kjenner seg ikke igjen
Rune H. Kristoffersen er juridisk direktør i Statens pensjonskasse.Foto: Statens pensjonskasse
Juridisk direktør i Statens pensjonskasse Rune H. Kristoffersen kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Moxnes.
– Spesialisterklæringer som bekrefter sammenhengen mellom tjeneste og mulig psykisk belastningsskade blir tatt med i grunnlaget for saksbehandlingen. Vi overprøver heller ikke erklæringene som foreligger. Hvis vi er usikre på noe i spesialisterklæringen, stiller vi utfyllende spørsmål til spesialisten som har skrevet erklæringen, skriver Kristoffersen i en epost til Forsvarets forum.
Han mener det blir feil «å angripe» saksbehandlingen.
Kristoffersen skriver videre at de gjennomgår flere hundre sider av saksdokumenter i tilknytning til hver enkelt kompensasjonssak og at det blir gjort på en «samvittighetsfull måte».
Kristoffersen forklarer økningen i antall avslag de seneste årene med at mange av sakene tidligere sto sterkere bevismessig .
Og ifølge Kristoffersen er flertallet av sakene under behandling nå relatert til tjeneste i Libanon, og i noen tilfeller er tjenesten 40 år tilbake i tid.
– En forklaring på at flere søkere fikk innvilget kravene sine de første årene, var at mange hadde fått påvist psykiske senskader som var satt i sammenheng med tjenesten - allerede før kompensasjonsordningen ble innført i 2010. Vi behandlet derfor mange saker som sto bevismessig sterkt de første årene, skriver han.
– Bruk og kast
Bjørnar Moxnes mener imidlertid at den høyere avslagsprosenten skyldes en strengere saksbehandling . Han viser til et utvalg som konkluderte med at det er «en tendens til at SPK og eksisterende klagenemnd setter til side sakkyndige utredninger til veteranens gunst».
Det har hatt en stor kostnad for veteraner, sier partilederen i Rødt.
– De som allerede ligger nede for telling trykkes enda lenger ned ved at staten finner påskudd for å nekte dem erstatning. Det er et påfallende bruk og kast av soldatliv.
– Staten gjør alt den kan for å finne andre forklaringer på skadene: «Egentlig er problemet samlivsbrudd, egentlig er det en vanskelig jobbssituasjon». Saken er jo ofte motsatt; det er jo nettopp traumene etter krigsdeltakelse som kan føre til samlivsbrudd, trøbbel på jobben, og problemer med alkohol, sier Moxnes.
Kan behandles på nytt
– Vi arbeider med å avklare spørsmål knyttet til anmodningsvedtaket om gjenopptak av eldre saker. Spørsmål det arbeides med er blant annet om det bør opprettes et nytt organ for å foreta gjenopptaksvurderingen.
Det skriver spesialrådgiver i Forsvarsdepartementet (FD) Birgitte Frisch i en epost til Forsvarets forum. Hun viser til at FD er opptatt av at veteraner som skades under internasjonale operasjoner skal få «erstatningen de har krav på», og hun skriver at det er mulig å overprøve vedtak fra SPK ved en særskilt klagenemd eller i det sivile rettsvesenet - hvis veteranene mener at de er «uriktig behandlet».
Vil styrke rettighetene
– Dagens system er dermed innrettet for å sikre overprøving av vedtak som er i strid med gjeldende rett. Dersom det opprettes et nytt organ vil dette operere ved siden av det etablerte systemet. Derfor må innretningen av og mandatet for dette vurderes grundig, skriver Frisch.
Hun skriver at et nytt notat som skal ta for seg vurderingen av spesialisterklæringer snart vil bli sendt på høring. Hensikten med forslaget er styrke rettssikkherheten til veteraner.
– Forslaget i høringsnotatet gjelder oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget fra 15. oktober i fjor, om å sikre en regel for hvordan forvaltningen skal gå frem dersom den vurderer å konkludere annerledes i spørsmålet om årsakssammenheng enn det den sakkyndige har gjort i sin erklæring.
