Ikke en eneste part i krigene i Sør-Sudan har latt kvinnekroppen i fred

Denne uka kunne NRK vise hvordan offiserer utplassert i Sør-Sudan slapp unna med refs etter å ha brutt både Forsvarets og FNs eget regelverk i omgang med lokale kvinner i Sør-Sudan. Sakene ble varslet om da de skjedde i 2013, men etterforskningen, som altså konkluderte med refs til sju offiserer, stoppet ikke Forsvaret fra å sende to av offiserene ut igjen på nye utenlandsoppdrag.

Maren Sæbø

Har studert afrikanske geriljabevegelser, og er frilanser med Afrika som dekningsområde. Hun har ved flere anledninger besøkt Sør-Sudan

Blant de som er opprørt er tidligere spesialrepresentant for Sør-Sudan, Hilde Frafjord Johnsen. Hun mener oppførselen norske offiserer har vist er uakseptabel.

– Det er sårbare mennesker som ikke vet hvordan de skal få morgendagen til å gå i hop. De er ofte i en desperat situasjon og vi vet at kvinner og jenter er mest utsatt. Det er ikke snakk om en frivillig prostitusjonsvirksomhet, dette, sier Johnson til NRK.

Johnson har grunn til å være opprørt. Hun var FNs øverste sjef i Sør-Sudan da hendelsene NRK beskriver fant sted, men fikk ikke vite om varslet. Det som gjør saken mer alvorlig enn de kjensgjerningene som alt har kommet fram i NRKs saker er imidlertid konteksten.

Bakgrunn:

Norske offiserer fikk refs for seksuell utnyttelse på oppdrag i Sør-Sudan

Flere av dem ble likevel sendt på nye oppdrag – i strid med reglene.

Voldtekt som våpen

Sør-Sudan har i tiden etter disse hendelsene kanskje vært et av verdens verste steder å være kvinne. Borgerkrigen som brøt ut noen måneder etter varselet sommeren 2013 har for en stor grad gjort kvinners kropper til slagmark. Ikke en eneste part i krigen, eller krigene, som har funnet sted i landet siden har latt kvinnekroppen i fred. FNs rapporter anklager særlig regjeringsstyrkene, det tidligere Sudan Peoples Liberation Army (SPLA) – nå omdøpt South Sudan People Defence Forces (SSPDF), og dens hovedantagonist SPLA – in opposition (IO) for å angripe sivile gjennom voldtekter.

Den siste rapporten vi har er fra mars i år, og beskriver et land og en konflikt der massevoldtekt og seksuelt slaveri i noen tilfeller er selve taktikken. Lokalsamfunn brytes ned ved å angripe kvinnene, spesialrapportører beskriver situasjonen som «helveteslignende forhold». Men det at kvinner og unge jenter i Sør-Sudan vanligvis lever i et helvete, gjør altså ikke potensielt maktmisbruk og overgrep begått av norske offiserer til bagateller. For i Sør-Sudan har FN til tider en helt spesiell rolle, som et siste forsvarsverk for mange sivile mot deres egne regjeringstyrker, og andre væpnede aktører.

Norsk militærråd:

- Kompetansen om FN har forvitret litt i Forsvaret

FN-styrken i Sør-Sudan (UNMISS) er for tiden, ved siden av FNs styrke i nabolandet Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO), den største operasjonen i sitt slag. Det innebærer opp mot 14.000 i militær uniform og et par tusen i politiuniform. I tillegg kommer stab og sivilt personell. Totalt litt over 19.000. De største bidragsyterne til denne styrken er Rwanda, India og Nepal. For en ikke ubetydelig andel av Sør-Sudans befolkning er dette fortsatt forsvarslinjen mot egne myndigheter, og andre krigsherrer.

Maktkamp og hevnangrep

Noen måneder etter hendelsene som beskrives i NRKs saker, brøt det ut kamper i Juba. Styrker lojale til president Salva Kiir, som tilhører folkegruppen dinka, vendte seg mot sine nuer-kolleger, som be oppfattet som lojale til visepresident Riek Machar. Maktkampen mellom de to antok snart karakter av angrep og hevnangrep mellom de to gruppene. I den situasjonen åpnet daværende spesialrepresentant Frafjord Johnson portene til flere av FNs baser rundt om i landet, hvor sivile søkte tilflukt.

Ved FNs base i Juba var det først menn og gutter som søkte tilflukt, ettersom disse var målet de første dagene. Etter hvert kom også kvinnene. Leirene, kjent som «protection of civilian- sites» (POC) skulle etter hvert huse flere hundre tusen internflyktninger flere steder i Sør-Sudan. Den dag i dag, nesten ni år etter krigsutbruddet i desember 2013 er fortsatt mer enn 30.000 mennesker registrert i beskyttelsesleirene ved FNs base i Juba. Lenger nord i landet, i Bentiu i nærheten av grensa til Sudan, og i Malakal, midt i landet, er antallet som søker tilflukt hos FN faktisk på vei opp, fire år etter at det offisielt ble underskrevet en avtale om våpenhvile i landet.

Ikke trygt noe sted

Det gjør det ekstra alvorlig hver gang de som er satt til å beskytte, selv deltar i utnyttelsen eller overgrepene. Og blant de stedene det lenge har gått rykter om slik misbruk er rundt FNs beskyttelsesleire. I 2018 ble 46 ghanesiske politimenn sendt hjem etter at det ble avslørt at de utnyttet kvinner i en av FNs beskyttelsesleire. Heller ikke sivilt ansatte eller humanitære som jobber i leirene har holdt sin sti rein. Så sent som for et par måneder siden kunne The New Humanitarian og Al Jazeera avsløre hvordan ansatte i flere organisasjoner, og FN, har utnyttet kvinner i beskyttelsesleiren i Malakal, som nå huser rundt 37.000 mennesker.

Sør-Sudan fylte ti år:

Volden er verre enn noensinne

I tillegg til den belastningen dette er for de som utsettes for overgrep og utnyttelse, er gjentatte skandaler rundt FNs fredsbevarende styrker til skade for operasjonene i seg selv. I Sør-Sudans naboland Den demokratiske republikken Kongo, som altså har en FN-styrke på samme størrelse, har skandaler rundt den nåværende styrken – MONUSCO, og dens forgjenger MONUC, vært en konstant klagesang siden tidlig på 2000-tallet.

Undergraver FN

FNs egne granskninger ser ikke ut til å ha vært tilstrekkelig for å stoppe skandalene. I løpet av de 23 årene FN har vært stasjonert øst i landet har slike saker også bidratt til misnøye mot FNs tropper, misnøye som nå har ført til både protester og angrep mot styrken. Det er helt klart aktører som har interesse av å undergrave FNs tilstedeværelse i østre Kongo, men de gjentatte anklagene om overgrep og utnyttelse av kvinner og jenter utført av FN-personell, er effektiv brensel på bålet.

Flertallet av norske offiserer og annet personell som har tjenestegjort i Sør-Sudan har oppført seg bra. I dag er fortsatt 17 stabsoffiserer utplassert i landet, ifølge Forsvaret. I tillegg bidrar norsk politi til FNs politistyrke i landet. Denne ledes for tiden av norske Christine Fossen. På hennes agenda står blant annet å samarbeide med sørsudansk politi for å sørge for at seksuelle overgrep etterforskes og straffeforfølges. Det er litt av en oppgave å ta på seg i et land som Sør-Sudan.

Da er det viktig at de som fra Norges side har sendt ut både forsvarspersonell og politistyrker viser at de forstår hvor alvorlig anklager om seksuell utnyttelse eller overgrep er.