Tror fremdeles på en to-statsløsning i Midtøsten

En fredsavtale mellom Israel og Den palestinske selvstyremyndigheten kan synes lengre unna enn på tre tiår, kunne de norske parlamentarikerne observere.

Likevel tror Ine Eriksen Søreide på at palestinerne kan få en egen stat.

– Det er ingen tvil om at det er en politisk utfordring både på israelsk side og palestinsk side, sier leder for komiteen og den tidligere norske utenriksministeren, og utdyper tankene hun gjør seg omkring situasjonen i Israel og på Vestbredden.

– I november avholder Israel det femte parlamentsvalget på tre år. Israel lever på et vis greit med «status quo». Palestinerne har ikke hatt valg siden 2007, og styres av en politisk ledelse som er aldrende på mange måter, og har en befolkning som blir yngre og yngre. Dette er en betydelig utfordring.

Bekymring for å bli glemt

Hun mener palestinerne er bekymret for at deres behov skal bli glemt oppe i alt det som nå skjer, i regionen og i Europa. Og at palestinerne sliter med å forholde seg til den nye og helt endrede dynamikken i regionen. De føler stor frustrasjon over de såkalte Abraham-avtalene, mellom Israel og gulfstater.

Les også: Regjeringen foreslår 76 milliarder til forsvar

– Det har ikke vært noen energi i forhandlingssituasjonen mellom Israel og den palestinske selvstyremyndigheten på veldig mange år. I mange av Gulfstatene har man i dag et relativt ungt lederskap som delvis tenker annerledes rundt Israel/Palestina-konflikten enn det generasjonen av ledere før dem gjorde, sier Ine Eriksen Søreide og fortsetter:

– Utfordringen for palestinerne et at de bruker en god del energi på å argumentere imot avtalene, men får lite gehør hos de arabiske landenes ledere.

– Rekkefølgen snudd på hodet

– Hovedkritikken fra palestinsk side er at disse avtalene snur rekkefølgen fra det arabiske initiativet på hodet. Først skulle Israel/Palestina-konflikten løses, så skulle det skje en normalisering mellom arabiske land og Israel, sier lederen for Stortingets Utenriks- og forsvarskomite.

– Det er nærmest daglige angrep og uroligheter på den okkuperte palestinske Vestbredden, særlig i storbyer som Nablus og Jenin, hvor flyktningeleirene er arnesteder for direkte konfrontasjoner mellom militante palestinere og det israelske militæret, IDF. I hvor stor grad er den palestinske ledelsen med president Mahmoud Abbas i spissen, å klandre for palestinernes desperate situasjon på Vestbredden?

– Det er helt åpenbart at det må avholdes palestinske valg. Men kombinasjonen av et økonomisk uføre og tilbakegang, ettervirkningene av covid-pandemien og redusert respekt og tålmodighet i befolkningen overfor den politiske ledelsen gir åpenbare utfordringer. Disse faktorene utenfor spiller inn og gjør det vanskelig å ta steget som fører til at det blir avholdt et palestinsk valg, sier den tidligere norske utenriksministeren.

Kontinuerlig valgkampsituasjon

– Valg synes ikke å være spesielt vanskelig å avholde i Israel?

– Nei, men der er valgsyklusen for hyppig. Med en israelsk regjering og et parlament som går til valg så ofte, får man heller ingen stabilitet i styringen. Koalisjonen er hele tiden så skjør at partiene vegrer seg for å ta opp spørsmålet om forhandlinger med palestinerne. Og slik vil det fortsette å være så lenge det er ett eller to mandater som vipper balansen i Knesset fram eller tilbake. Det betyr at man kontinuerlig er i en valgkampsituasjon der man ikke har noe mandat til å gi konsesjoner eller å forhandle, forklarer Eriksen Søreide.

– De norske parlamentarikerne, som besøkte regionen for tre uker siden, ble tatt rundt på Vestbredden og i Jerusalem og møtte folk på begge sider av konflikten. De hadde også et møte med FNs generalsekretærs utsending til Midtøsten, Tor Wennesland.

– Blant de mange opplevelsene vi hadde, tror jeg det gjorde et dypt inntrykk på oss alle da vi snakket med en palestinsk familie i boligområdet Sheikh Jarrah i Jerusalem, der mange palestinere nå kastes ut fra eiendommer de har eid i generasjoner og hvor israelske bosettere flytter inn.

– Lærerikt

Interessen for Midtøsten generelt er stor i komiteen, selv om utgangspunktet er forskjellig for medlemmene, slår komitelederen fast.

– Det har vært et tett program, men til reiseopplegget og programmet har alle vært veldig positive fordi vi hadde svært gode og relevante møter med mange ulike mennesker med forskjellige perspektiver. Slik sett var det usedvanlig lærerikt for oss alle, sier Ine Eriksen Søreide til Forsvarets forum.

Les også: Biden: Trusselen om atomkrig er tilbake

– Men slik du ser det, etter denne reisen i Israel og Palestina, kan man i det hele tatt snakke om en to-statsløsning. Det som i sin tid var Oslo-prosessens målsetting?

– Det å kunne se for seg en sammenhengende palestinsk stat nå, innenfor 1967-grensene, er åpenbart vanskelig. Det er en del fakta på bakken som endrer seg på en slik måte at det blir vanskelig å få til det man planlegger, sier lederen for Utenriks- og forsvarskomiteen.

– Jeg er likevel ikke enig i at en tostatsløsning ikke kan eksistere, men det haster om den skal bli en realitet. Det betyr at det må komme til direkte forhandlinger om sluttstatusspørsmålene. Der er vi i ikke i dag. Og partene må forhandle direkte om spørsmål som Jerusalems status, vann og grenser.

Målet er å leve side om side

Som utenriksminister var dette tema Ine Eriksen Søreide ved flere anledninger diskuterte med kolleger i den israelske regjeringen. Like fullt er det bare å fastslå at etter det siste besøket i Israel/Palestina, denne gang på vegne av Stortinget, er ikke optimisme det som preger samtalen Eriksen Søreide har med Forsvarets forum.

– På den ene siden kan det for noen være enklest å akseptere et «status quo» fordi man håndterer og samarbeider om sikkerheten på et nivå man kan si at fungerer. Men demografien tilsier at en tostatsløsning burde komme jo før jo heller. Også fra et israelsk perspektiv. For hver dag som går, blir det vanskeligere å få til. Men målet må fortsatt være at israelere og palestinere skal leve side om side i fred, innafor internasjonale anerkjente grenser, sier hun.

Les også: Slik jobber de ukrainske fredsprisvinnerne