Nyheter:

I Danmark ga ny regnemåte milliard-beløp til forsvar

I oktober vil Forsvarsdepartementet legge frem en alternativ måte å regne 2-prosenten. Da Danmark gjorde samme «øvelse», økte de militære utgiftene med mer enn fire milliarder norske kroner.

Saken er oppdatert med kommentar fra statssekretær Tone Skogen.

– Vi er i ferd med å undersøke om det er enkelte deler av statens utgifter som i henhold til Natos definisjon av forsvarsutgifter kan inkluderes, sier Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet. 

– Vi vil trolig komme tilbake til dette i forbindelse med fremleggelsen av stortingsproposisjonen i oktober.

Norge på 1,7

Prosentmål er tull, sa Erna Solberg til Forsvarets forum i 2015. Det var året etter at Nato-landene hadde lovet å arbeide for å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar – innen utgangen av 2024. Da lå Norge på drøyt 1,5. I dag bruker vi 1,7. Men det er fortsatt langt frem. Solberg har selv påpekt at vi er minst 20 milliarder kroner unna 2 prosent, men sier ikke at to prosent er tull. Det hun derimot har sagt, er at regjeringen bør se på alternative måter å regne den på. Det har også Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg oppfordret til. Han mener alle Nato-land bør gå gjennom hvordan de regner forsvarsutgifter. 


Derfor har også Forsvarsdepartementet varslet at det kommer en alternativ måte å regne prosentandel på – i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet
for 2020. Forsvarets forum har spurt hvilke utgifter de vurderer å ta med i det nye regnestykket. Det ønsker de ikke å utdype.

– Men det kan for eksempel dreie seg om de sivile utgiftene til Nato. De har også Stoltenberg nevnt. Norge regner ikke med dem i dag, svarer Marita Hundershagen.

– Hvis det er grunnlag for å inkludere mer i regnskapet, hvorfor har ikke dette blitt gjort tidligere? 

– Dette skjer nå fordi generalsekretæren har oppfordret allierte til å vurdere om det er ytterligere utgifter som bør inkluderes, sier Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet.

Dette skjer nå fordi generalsekretæren har oppfordret allierte til å vurdere om det er ytterligere utgifter som bør inkluderes

Danmark bruker tre milliarder mer

Danskene har allerede vært gjennom en tilsvarende runde. Det førte til at 3,1 milliarder danske kroner vil bli lagt til potten militære utgifter i neste fireårsperiode. Det betyr mer enn én milliard norske kroner ekstra i året. Det kommer på toppen av det som allerede har vært en dansk økning i satsing på forsvar. I 2014 var prosentandelen på 1,15 prosent. I 2019 er den på 1,35. Når de nye milliardene legges til regnskapet kan danskene forvente et nytt prosenthopp. 

Dette er områdene som danskene nå definerer som militære utgifter og som blir rapportert inn til Nato: 

* Forsvarsinntekter: Forsvarets inntekter fra salg av utfaset materiell, eiendommer og donasjoner muliggjør et tilsvarende merforbruk, som alternativt ville ha krevd en merbevilling til Forsvaret. Disse forsvarsinntektene trekkes derfor ikke fra forsvarsutgiftene fremover i innberetningen til Nato. Sum = 200 millioner danske kroner i neste fireårsperiode.

* Helsetjenester til nåværende ansatte i Forsvaret. Forsvarsansatte bruker tjenester i det sivile helsevesenet. Disse vil bli inkludert i rapporteringen av forsvarsutgifter til Nato. Sum = 200 millioner danske kroner i neste fireårsperiode.

* Kompetansegivende, sivil utdannelse for militære nyansatte: Grunnutdanning i det sivile utdanningssystemet er en forutsetning for ansettelse i det danske forsvaret. Utgiftene til dette systemet vil bli rapportert inn til Nato. Sum = 50 millioner danske kroner i neste fireårsperiode. 

* Folkepensjon til tidligere ansatte i Forsvaret: Hittil har Danmark tatt med pensjonsbidrag til nåværende ansatte og tjenestemannspensjon til tidligere ansatte som del av de militære utgiftene. I fremtiden vil også utgifter til pensjon for tidligere ansatte i Forsvaret bli rapportert inn, proporsjonelt med hvor lenge den ansatte var i Forsvaret. Sum = 2,2 milliarder danske kroner i neste fireårsperiode.

* Finansiering av forsvarsrelaterte initiativ i EU: Danmark bidrar til to EU-initiativ som vil bli rapportert inn. Sum = 300 millioner danske kroner i neste fireårsperiode.

* Bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner: Deler av Danmarks bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner vil inngå i innrapporteringen. Sum = 150 millioner danske kroner i neste fireårsperiode.

3,1 milliarder danske kroner er i overkant av 4,1 milliarder norske kroner. 

Redningstjenesten?

Forsvarets forum erfarer at det i Norge har blitt vurdert å ta med deler av redningstjenesten som Forsvaret utfører. Selv om det er Justis- og beredskapsdepartementet som betaler.


Det ønsker ikke Forsvarsdepartementet å kommentere. De viser til fremleggelsen i oktober.

– Hvis det stemmer at man har vurdert å legge til redningstjenesten, er det veldig spesielt. Redningstjenesten er ikke en forsvarsutgift. 

Det sier Nils Holme, tidligere sjef for Forsvarets forskningsinstitutt. 

Redningstjenesten er ikke en forsvarsutgift

I utredningen til danskene ble det konkludert med at bidrag til redningstjenesten ikke kunne regnes som en militær utgift. 

Nils Holme sier at han er spent på hvordan regjeringen skal legge frem et alternativt «to-prosents-budsjett». Han kaller det et paradoks at denne prosessen kommer fordi Jens Stoltenberg har bedt om den, ikke fordi vi selv har tenkt på det. Han mener at problemet ved å øke prosentandelen gjennom å regne annerledes er at du får et høyere tall, men ikke mer forsvarsevne. Da er man like langt, mener Holme. Han spør:

– Hvis det etter regelverket var mulig å regne to-prosenten annerledes, burde vi vel gjort det for lenge siden? 

Hvis det etter regelverket var mulig å regne to-prosenten annerledes, burde vi vel gjort det for lenge siden?

I 2017 ledet han arbeidet med en rapport om hvordan økning til to prosent kan styrke forsvarsevnen.

– Det Forsvaret vi har i dag, dekker ikke dagens behov. Det må vi erkjenne. Forsvaret er underfinansiert, og det går spesielt utover noen områder – som for eksempel Hæren og Marinen. Men også Luftforsvaret er underfinansiert, sier han. 

– Vår egen statsminister har uttalt at hun ser for seg å regne på en annen måte, slik at tallet fremstår bedre. Det blir det lite økt kampkraft av, skriver oberstløytnant Terje Bruøygard. Les kronikk her. 

Færre pensjonister, og hva blir driftsmodellen til F-35?

Nils Holme trekker frem flere faktorer som vil påvirke hvor stor prosentandelen til Norge blir fremover. En faktor heter pensjonsberegninger. Pensjon til tidligere offiserer er nemlig del av regnestykket til Nato. Det har også Norge pleid å legge til når man rapporterer inn militære utgifter. 

– Problemet med regnestykket er at selv om det blir flere pensjonister i samfunnet, blir det færre i Forsvaret. Da går pensjonsutgiftene ned. Flere forsvarspensjonister dør enn vi får nye. Dermed blir også de militære utgiftene lavere hvis vi følger Natos regnemåte – uten at det har noe å si for forsvarsevnen, sier han. 


En annen faktor – som Holme mener kommer til å påvirke hvor mye forsvarsevne Forsvaret kan få – er driftsprofilen til F-35. Den har Forsvaret ennå ikke gått ut med. 

– Hvor mange fly skal vi ha tilgjengelig til en hver tid og hvor lang utholdenhet skal de ha? Og hvor mange piloter og teknisk personell skal vi utdanne? 

Nils Holme frykter at ambisjonsnivået Norge legger seg på når det gjelder antall kampfly, vil ramme resten av Forsvaret.

– Vi pleide å operere med en driftsmodell på F-16 som sa at 70 prosent av flyene skulle være flybare. Så skulle 15 prosent være på opplæring og 15 prosent til vedlikehold, sier Holme.

Han mener det er utenkelig med en slik balanse i dag.

– Men det er en risiko for at vi kjøper for mange fly. Skal vi utnytte F-35 på best mulig måte må vi være i stand til å bruke det. Og det kan fort hende vi får bedre utnyttelse og høyere kapasitet med et lavere antall fly – hvis vi ikke har penger til å øke driftsbudsjettet.

Det er en risiko for at vi kjøper for mange fly

Forsvarets forum har kontaktet Forsvarets forskningsinstitutt, men de ønsker ikke å kommentere hvordan Forsvarsdepartementet kan regne annerledes da dette er en prosess de er involvert i. 

Forsvarets forum har vist Forsvarsdepartementet den danske «listen». Statssekretær Tone Skogen har sendt dette svaret på e-post. 

«Vi ønsker å styrke Forsvaret ytterligere, og arbeidet med neste langtidsplan har som et premiss at Norge tar sikte på å bevege seg ytterligere i retning av to-prosentmålsettingen. Den vil bli lagt frem for Stortinget i 2020.  Når det gjelder beregning av BNP-andel for forsvarsutgifter for 2020 vil regjeringen legge frem oppdaterte prognoser ifm offentliggjøringen av statsbudsjettet 7. oktober.»

Et sterkere forsvar?

Liv Signe Navarsete (Senterpartiet) har tidligere sendt spørsmål i Stortinget til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (Høyre) om hvordan «Norge vil utføre regnestykket». Hun spurte:

«Vil den nye måten å regne forsvarsutgifter på gi Norge et sterkere forsvar?» 

Da svarte forsvarsministeren slik: 

«Formålet med en slik vurdering er å skape trygghet for at rapporteringen reflekterer de faktiske utgiftene brukt på forsvar. En slik gjennomgang bidrar til at Norges rapportering blir mer i samsvar med våre allierte sine. Et så riktig bilde som mulig har og betydning for alliert samhold. ... Regjeringen har tatt tak i generalsekretærens oppfordring, og gjennomfører nå en grundig prosess med bred involvering fra aktuelle sektorer. Regjeringen vil informere Stortinget når vurderingene er sluttførte, og en helhetlig sammenstilling av disse er klar». 

***