PortretterPortretterhttp://forsvaretsforum.no/Portretter
Franks rike<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Bakke-Jensen__001.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Franks rikeFrank Bakke-Jensen skal prøve å ikke si «guttedag» mer. Nå tar han et oppgjør med dem som mener lekkasjer er åpenhet. http://forsvaretsforum.no/Portretter/franks-rike
Lukket avdeling<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Graatrud_007.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Lukket avdelingSpesialstyrkesjef Torgeir Gråtrud (55) mener åpenhet generelt er et gode. Også for Forsvarets mest lukkede avdelinger. http://forsvaretsforum.no/portrett-torgeir-gråtrud
Reitan-Rune<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Rune_Jakobsen_0005.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Reitan-Runehttp://forsvaretsforum.no/reitan-rune
Fugleperspektivet<img alt="" src="/forum-media/PubImages/LinnElise_003.jpg" style="BORDER:0px solid;" />FugleperspektivetHelikopterpilot Linn Elise Rølvåg lever for en fullsatt begravelse.http://forsvaretsforum.no/portrett-linn-elise-rølvåg
Brød og sirkus<img alt="" src="/forum-media/PubImages/TSV_Nett_001.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Brød og sirkusTrygve Slagsvold Vedum om mat, krig og raushet. Nå gjør han Forsvaret til valgkampsak.http://forsvaretsforum.no/portrett-trygve-slagsvold-vedum
Går egne veier<img alt="" src="/forum-media/PubImages/20161219th_%2027443.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Går egne veierMari Skåre lar seg ikke stoppe av frykt for terror.http://forsvaretsforum.no/portrett-mari-skåre
Åsnes sju kriger<img alt="" src="/forum-media/PubImages/20161121OST_0073-Edit.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Åsnes sju krigerDe største adrenalinkickene får Åsne Seierstad av å skrive tjukke bøker.http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-åsne-seierstad
Johnny fra Vanvikan<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Sørloth__02.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Johnny fra VanvikanDet er bare et tidsspørsmål før vi får skyteepisoder med veteraner i Norge, tror oberstløytnant Johnny Sørloth.http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-johnny-solsvik
Disneyland-forsvaret<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Tybring-Gjedde_05.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Disneyland-forsvaretFrp-talsmann Christian Tybring- Gjedde mener nordmenn lever i en illusjon om hvor stort Forsvaret er. http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-christian-tybring-gjedee
Hærfar<img alt="" src="/forum-media/PubImages/GIH_FOFO_003.jpg" style="BORDER:0px solid;" />HærfarOdin Johannessen har aldri lovet å komme hjem med alle soldatene sine. Det kan han ikke love.http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-odin-johannessen
Fredens ambassadør<img alt="" src="/forum-media/PubImages/kkf%201%20%202745.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Fredens ambassadørBjeffende bikkjer og piggtråd. Hun glemmer det aldri. 50 år senere deler Nobel-leder Kaci Kullmann Five ut fredsprisen.http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-kaci-kullmann-five
Erna den andre<img alt="" src="/forum-media/PubImages/erna%20portr%201%20%202173.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Erna den andreÉn ting ble ikke som Erna Solberg trodde det skulle være da hun ble statsminister: resten av verden.http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-erna-solberg
Nordavind fra Afrika<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Frafjord%20Johnson_005.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Nordavind fra Afrika​Da tusenvis av mennesker rømte til FN-basene i Sør-Sudan, slapp Hilde Frafjord Johnson dem inn. Hun fryktet ragnarok. http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-hilde-frafjord-johnsen

 

 

Erna den andreErna den andrehttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/avduking 17 2147bw.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=69Én ting ble ikke som Erna trodde det skulle være da hun ble statsminister: resten av verden

​​– Jeg var kommunalminister. Jeg hadde vært i regjering. Jeg visste en del om hvordan det ville være å bli statsminister. Men de internasjonale forholdene endret seg. Vi trodde det ville bli roligere etter Afghanistan. I stedet ser vi en helt annen utvikling i områder som Irak og Syria eller Russland og Ukraina, sier hun.

– Resten av verden er kommet tettere på oss. Det gjør at forsvarspolitikk er viktigere enn det har vært tidligere.

– Selv om jeg alltid har vært opptatt av det. Jeg har hengt med i hver sving hvor Høyre har diskutert forsvarssaker.

 Erna Solberg er i sokkelesten. Så er hun tross alt hjemme. Hun sitter ved langbordet i statsministerboligen. Den siste uken har hun vært i Stockholm og Karasjok. Hun har åpnet messer og tatt i mot Bosnias statsminister. Det er 20 år siden massakren i Srebrenica. Hun har møtt Jens Stoltenberg, hun har gått i parade for homofile og lesbiske i Bergen, og hun var der da Olav-statuen ble avduket i Oslo. 

Det er mandag kveld, og F har fått 30 minutter med landets viktigste. Oppdrag: et portrett om forsvar. Det føles som en litt lang speed date. Vi spør, 54 år gamle Solberg svarer.

Hva har hun gjort i dag? Regjeringskonferanse.

Hvor? På kontoret. Så hadde de en beredskapsøvelse. Statsministeren ble kjørt hjem.

Når er dagen over? Om et par timer.

Hva skal hun etter oss? Holde sommerforedrag for Bærum Høyre.

 – Jeg jobber mye. Det har jeg alltid gjort, sier Solberg.

– Blir du noen gang sliten?

– Alle blir litt slitne over tid. Men jeg trenger ikke så mye hvile før jeg er klar igjen.

– Hva gjør du for å bli klar?

– Jeg tømmer hodet. Jeg går tur, er med venner eller ser en god film. Det som er viktig, er at jeg ikke tenker politikk.

– Klarer du det?

– Jeg har lært å skru av. Hvis det brenner veldig, er det ikke så lett. Men i hverdagen klarer jeg det. Det må jeg.

Det er mange forståsegpåere som er gode til å analysere i etterkant og dårlige på analyse i forkant

​​Vi legger frem en hypotese: Forsvaret er blitt viktigere. Og at det vises gjennom hvor mange ganger Norges statsminister snakker om det. Vi har litt enkel empiri å vise til også. Vi har søkt i mediearkiv etter saker om Erna Solberg og forsvar. Så har vi sammenlignet med saker om Jens Stoltenberg og forsvar fra den gang han var statsminister. Og forskjellen er stor. Solberg får drøyt 100 flere treff. Selv tror hun det blant annet skyldes Russland.

Hun hadde vært statsminister i et halvt år da Russland annekterte Krim-halvøya. Det overrasket henne. At Vladimir Putin skulle tørre å annektere en del av et annet land, et område som Russland selv hadde anerkjent grensene til så sent som i 1994?

 

 

Erna den andreErna den andrehttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/erna portr 1 2173.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=15ENDRINGER: – Resten av verden er kommet tettere på oss. Det gjør at forsvarspolitikk er viktigere enn det har vært tidligere, sier statsministeren.

​​– Noen har sagt at det ikke var uventet, men for å si det sånn: Det er mange forståsegpåere som er gode til å analysere i etterkant og dårlige på analyse i forkant, sier hun.

– At Russland kunne bidra til uro og støtte opp om det som skjer i Øst-Ukraina, er jeg mindre forbauset over. Det har vi sett før, i blant annet Georgia.

Forsvarsinteressen har alltid vært der, ifølge Solberg. Men det ble tent noen ekstra lys da hun fikk plass i forsvarskommisjonen til Kåre Willoch. Det var på starten av 90-tallet, muren var borte og Warszawa-pakten oppløst. Hva ville skje med Sovjetunionen? Og hvordan ville det påvirke Forsvaret? Kommisjonen reiste Nato rundt. De eneste Nato-hovedstedene Solberg ikke besøkte, var Athen og Madrid.

– Vi dro til Moskva også, og det var en opplevelse, forteller hun.

– Jeg må være en av svært få utenlandske politikere som har fått lov til å gå alene i Forsvarsdepartementet i det som var Sovjetunionen. Hehe. Du skjønner, dametoalettet lå i en annen etasje!

– Men jeg leste gjennom deler av anbefalingen for noen år siden. Det var et vakuum den gang. På papiret hadde Norge 13 brigader, men la vi sammen alt utstyret, hadde vi nok til seks og en halv. Og de var lite trent. Vi anbefalte store endringer. Jeg husker at det var mange diskusjoner. Og at flere var rasende.

– Vi intervjuet deg i 2006. Da sa du at dersom det hadde vært en borgerlig regjering på midten av 90-tallet, ville Forsvaret sett annerledes ut?

– Stortinget og den daværende regjeringen turte ikke å følge opp. Hadde vi gjort det, ville vi startet moderniseringen av Forsvaret tidligere. I stedet kom den for fullt ti år senere.

 Vi anbefalte store endringer. Jeg husker at det var mange diskusjoner. Og at flere var rasende. 

 

 

erna portr 3 2176erna portr 3 2176http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/erna portr 3 2176.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=19

                                                                                                                                                   10 år: Hyperaktiv i organisasjonslivet, var speiderleder og spilte i korps.  20 år: Avslappet student, drev politisk aktivitet ved siden av.  30 år: Stortingsrepresentant, med nesen langt ned i forsvarspolitikk. 40 år: Småbarnsmor og kommunalminister.       50 år: Partileder. Nøt gode meningsmålinger.


​​Nå venter nye omstillinger. «Norges frihet og selvstendighet er for viktig til at Høyre kan slå seg til ro med den forsvarsevnen vi har i dag», sa Erna Solberg på Høyres landsmøte tidligere i år.

– Hvor skorter det?

– Vi har et forsvar som på noen områder har for lav evne fordi vi har for liten utholdenhet. Vi mangler blant annet noe personell. Og verden rundt oss er i endring. Det gjør at vi må se på hvilke kapasiteter vi har, sier Solberg.

Hun snakker om internasjonale forhold, men også om ny teknologi, cybertrusler og nye måter å krige på.

– I sum har vi for liten struktur, og vi mangler spesialiserte strukturer innenfor områder som er i rask utvikling.

Det som skjedde 22. juli 2011, spiller også en viktig rolle, tror Erna Solberg.

– I dag har vi en bevissthet rundt beredskap som er helt annerledes enn den var før, sier hun.

Selv husker hun dagen med skrekk.

– At det skulle gå av en bombe i Oslo sentrum? Det er et scenario du ikke kan skyve vekk. Det kan skje. Det som fant sted på Utøya derimot, hadde i alle fall ikke jeg fantasi til å tenke. At et sånt angrep kunne skje – og at vi ikke klarte å se eller hindre det – er et tankekors for vårt samfunn, sier hun.

– Vi har tenkt at ja, det kan skje noe, men at det ikke er så sannsynlig. Så kommer det usannsynlige – og det kommer innenfra.

– Du går aldri uten livvakt. Tenker du på at du også kan bli rammet?

– Nei, jeg kan ikke tenke sånn. Og jeg har hatt livvakt før. Det levde jeg med i to og et halvt år, som kommunalminister. Da var truslene mot meg som person. 

Det er tre dager siden Jens Stoltenberg var på besøk.

– Jens kjenner det norske samfunnet, sier Solberg.

– Derfor er det også interessant å høre hva han tenker.

MØTE: Erna Solberg tar i mot Jens Stoltenberg, på hans første offisielle Norgesbesøk som generalsekretær i Nato. Etter møtet møtte de pressen. Solberg lovet norske soldater til Nato-oppdrag i Baltikum og Polen, og begge fikk spørsmål om missil-forsvar. Men det som fikk mest oppmerksomhet, var to-prosenten. For to prosent av brutto nasjonalprodukt skal gå til forsvar innen 2024, det vedtok Nato-landene på toppmøtet i fjor. Svært få land klarer det i dag, heller ikke Norge.

– Er to prosent realistisk?

– Hvis jeg får lov til å si det sånn: Jeg synes prosentmål er tull, sier Solberg.

Prosentmål er avhengig av både tellere og nevnere, forklarer hun: Nevneren blir mindre i et land uten vekst. Da blir det også lettere å nå to prosent, selv om de samme landene kutter i budsjettene. I land som er i vekst blir det vanskeligere.

– Det er ikke et mål i seg selv å nå to prosent. Målet må være mest mulig forsvarsevne. 

– Om vi når to prosent, avhenger av hvor mye norsk økonomi vokser. Det er ikke umulig, men jeg er mer opptatt av å måle hver krone ut i fra hvor fornuftig den blir brukt, sier hun.

– Hvis vi setter oss prosentmål, er det fort gjort at det slakkes på områder som omstilling og endring. Det mener jeg vil være helt feil. Da får vi i alle fall ikke mer forsvarsevne.

 

Erna Solberg snakker om et forsvarsbudsjett som øker. Om store investeringer. Og det hun kaller en voldsom vekst i forsvarsbevilgninger.

– Jeg hører at det er en del som sier at det går nedover med Forsvaret, sier hun.

– Men da tar de ut de store investeringene i nye fly. Og det er klart at i den perioden vi kjøper nye fly, så vil det være andre deler av Forsvaret som har det trangt. Sånn må det være.

– I 2006 sa du at Nato er Norges viktigste sikkerhetsallianse. Siden den gang er blant annet forholdet til Russland forverret: Er Nato blitt enda viktigere?

– Det spørs hva Nato skal være viktigere enn. I 2006 var Nato viktigere enn FN. Det er Nato fortsatt. Men vi løser ikke problemene i Syria og Irak med militære midler alene. Vi løser dem med bistand, økonomisk støtte og politisk press. Og befolkningen må selv bidra. Situasjonen er den samme i Ukraina. Også der er løsningen politisk, sier Solberg.

– Fysisk sett – med tanke på vår frihet – er Nato-medlemskapet vår viktigste sikkerhetsgaranti. Men Nato fungerer ikke som annet enn garanti for hjelp, hvis ikke vi samtidig klarer å jobbe med konfliktforebygging på andre områder.

 

Det første forsvarsminnet til Erna Solberg er Divisjonsmusikken, helt i front i 17. mai-toget i Bergen. Men hun vurderte aldri å bli militær.

– Den atletiske treningsbiten var ikke noe for meg. I tillegg var det få jenter som søkte seg dit, og veldig mange veier i Forsvaret var fortsatt stengt, sier hun.

– Flere av de veiene er åpnet nå. Det har vært en viktig kampsak.

LUNSJ: Erna Solberg sammen med utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. – Hvem er ditt forbilde?

– Jeg har ingen, sier hun.

– Og jeg har aldri hatt noen. Jeg har beundret folk og egenskaper, men det er noe annet. Som ung jente i politikken, beundret jeg Gro Harlem Brundtland, men hun var ikke et forbilde. Hun sto for mye av det jeg ville slåss mot. Og Kåre Willoch er en flott mann, men ikke et naturlig forbilde.

– Hvem har du lært mest av da?

– Willoch. Og Kaci Kullmann-Five. Hun var den første kvinnelige partilederen i Høyre. Det var mye tøffere å være kvinnelig politiker før jeg begynte. Hun gikk foran og skapte en naturlig atmosfære for andre kvinnelige politikere. Som meg, sier hun.

Jeg kjenner kvinnelige politikere som vil være mer politiker og mindre kjendis.

Erna Solberg er den andre kvinnelige partilederen i Høyre. Hun er den andre kvinnelige statsministeren i Norge. Det synes hun er fint. Hun liker å være nummer to.

– Det er bra for Norge også. Det er ikke som i enkelte land hvor det bare er én kvinne som skiller seg ut. I Storbritannia var Margaret Thatcher dame med stor D, men det har nesten ikke vært fremtredende kvinnelige politikere etter henne. I Norge har det vært mer naturlig.

– Har klimaet for kvinnelige politikere endret seg mye i de årene du har vært toppolitiker?

– På noen områder er det blitt bedre. På andre områder er det mer irriterende.

– Hva tenker du på da?

– Vi lever i et mer visuelt samfunn. Film, bilder og utseende er viktigere nå enn på 90-tallet. Og selv om det på mange måter er uproblematisk å være kvinnelig politiker, gjøres det fortsatt forskjell på kvinner og menn.

– Hvordan da?

– Et eksempel er hva journalister spør om. Ta alle de kvinnelige politikerne som har barn, og som blir spurt om hvordan det går an å kombinere yrke og familieliv? Da tenker jeg: Herregud! Har vi ikke kommet lenger?

Hun pleier å si at hun har en fordel og en ulempe. Fordelen som statsminister er at hun kommer nærmere folk. Hun blir spurt om hverdagslige ting. Ulempen – og særlig tror hun den rammer en del unge kvinner – er at det fort rettes oppmerksomhet mot andre ting enn politikk.

– Kvinner opplever at de blir sett på som mindre opptatt av politikk enn det deres mannlige kolleger er. De opplever at for å bli hørt, må de snakke om følelser og familie, sier hun.

– Jeg kjenner kvinnelige politikere som vil være mer politiker og mindre kjendis.

 

​​Da barna var små, tok Erna Solberg dem med på ferie til Normandie. Mål: å lære om 2. verdenskrig. Og hun har dratt på skoleturer til konsentrasjonsleirer i Polen. Hun skryter gjerne av de som er unge i dag. I et intervju om 2. verdenskrig, om hvor unge de som kriget for Norge var, sa Solberg at dagens ungdommer hadde gjort det samme.

– Mange av dem som har reist ut i internasjonale operasjoner, har også vært unge, sier hun.

– Og jeg tror ungdom ville slåss for landet vårt. Alle hadde ikke gjort det, men det var det ikke under 2. verdenskrig heller. De fleste gjorde det ikke. De fleste viste sine små og store motstandstegn eller tilpasset seg, sier hun.

– Jeg synes det er litt for mange som går rundt og sier at yngre generasjoner er slappe.

– Jeg tror ikke noe på det!

 

30 minutter er gått. Speed date-en er over. Norges viktigste har gitt sin hyllest til ungdommen og slått et slag for kvinnelige politikere. Nå skal hun besøke Bærum Høyre. Om det er å komme hjem? Ja, men det er av sine egne en pleier å få høre det, forklarer Solberg.

– Ett av de temaene som ofte kommer opp, er forsvarspolitikk, sier hun.

Sjåføren venter. Noe av det Erna Solberg likte best før hun ble statsminister, var å kjøre bil. Alene. Det får hun ikke lov til lenger.

– Jeg er aldri alene.

– Savner du å kjøre?

– På starten av 2000-tallet hadde jeg livvakt. Og som partileder på jobbreise var jeg som regel sammen med en rådgiver. Det var veldig deilig de gangene jeg gjorde meg ferdig på jobb i Oslo, satte meg i bilen og kjørte hjem til Bergen. Gjerne helt alene, med høy musikk. Det savner jeg.

– Hva hørte du på da?

– Jeg er en blanding av listepop og gamle Prince-låter. Og så liker jeg hip-hop.

– Det skal helst være litt rytme!

 


Publisert 6. august 2015 08:00.. Sist oppdatert 8. desember 2016 14:33.