VeivalgVeivalghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Arendalsuka_0001.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1713Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil ha gjennomgang av totalforsvaret. Det vil ikke regjeringspartiene.

– Linja i Langtidsplanen må fortsette, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

– Den er grunnmuren vår.

Det er ikke Senterpartiet enig i.

– Forutsetningene er feil, sier Liv Signe Navarsete. 

Vi er i Arendal. Her virker det som om hele det politiske Norge er også. Navarsete er i forsvarsdebatt med Espen Barth Eide (Arbeiderpartiet), Øystein Bø (Høyre) og Christian Tybring-Gjedde (Fremskrittspartiet). For å nå to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar innen 2024, må forsvarsbudsjettet opp 17 milliarder kroner. Det mener Navarsete det ikke er tatt høyde for i Langtidsplanen. 

 

 

ArendalsukaArendalsukahttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/_DSC2807.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1730– Hva hvis det blir en reell situasjon og HV ikke er der? Liv Signe Navarsete er kritisk til en langtidsplan uten landmakt.


– Robert Mood etterlyste en forsvarskommisjon. Jeg synes det er en god idé, sier hun.

– For meg er det tydelig at vi trenger en gjennomgang hvor vi ser på totalforsvaret. Til syvende og sist er det derfor vi har et forsvar.

– Vi må tenke annerledes, sette innbyggerne i sentrum og se på totalforsvaret. Der vi kan trues, er fort i sivil sektor. Derfor må vi forhandle det rammeverket som vi har for å utvikle Forsvaret, sier Navarsete. 

Vi må forhandle det rammeverket som vi har for å utvikle Forsvaret

 – Vi støtter en gjennomgang av totalforsvaret, sier tidligere forsvarsminister Espen Barth Eide.

– Det betyr ikke at vi ønsker en ny langtidsplan. Den har vi stilt oss bak. Vi er lojale om det vi vedtar.

 – Hvordan skal to-prosenten finansieres?

– Det må forhandles om – når vi kommer i regjering.


To-tallet.
– Prosentmål er tull, sa statsminister Erna Solberg til Forsvarets forum i 2015. 

Hun var mer opptatt av å måle hver krone ut i fra hvor fornuftig den blir brukt. Det var året etter Nato-toppmøtet i Wales. Der forpliktet Norge seg til to prosent-kravet. Det Solberg mente, var at jo mer økonomisk vekst landet hadde, jo vanskeligere ble det å nå 2-prosenten. Med andre ord: Norge hadde mer forsvarsevne enn land som hadde høyere prosenttall.

I 2017 sier ingen at tall er tull. Høyre har programfestet 2 prosent innen 2024 – i tråd med Nato-kravet. Det har også Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti gjort. Fremskrittspartiet tok det ett skritt lenger: De vil ha to prosent innen 2022. Venstre støtter Norges internasjonale forpliktelser og dermed også 2-prosenten. De som er i mot, er Rødt, Sosialistisk venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

 

 

ArendalsukaArendalsukahttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Arendalsuka_0026.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1728Liv Signe Navarsete (f.v.), Janne Haaland Matlary, Espen Barth Eide, Øystein Bø og Christian Tybring-Gjedde deltok alle i forsvarsdebatt under Arendalsuka – i regi av Norges forsvarsforening.



Nato og Trump.
– To prosent er blitt viktig på grunn av Donald Trump, sier professor Janne Haaland Matlary.

– Europa er nødt til å gjøre seg mindre avhengig av USA. Vi må ta mer ansvar selv, sier hun.

Vi må se på hva USA gjør. Ikke hva presidenten sier, sier Ine Eriksen Søreide.

– Vi samarbeider godt med det amerikanske forsvaret. Ingenting tyder på at de trekker seg fra sine forpliktelser.

– Verden er blitt farligere – og våre venner mer uforutsigbare, sier Espen Barth Eide.

– Først kom Brexit, så valget i USA. Vår evne til å svare på sikkerhetspolitiske trusler avhenger av hvem vi samarbeider med, sier han.

– Dersom tiltroen til de institusjonene vi setter vår lit til – som Nato – blir mindre, kan det gå utover vår evne til å fatte beslutninger i kritiske situasjoner. Den splittelsen må vi unngå.

 

 

ArendalsukaArendalsukahttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/_DSC2796.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1729– Det er ingen som kommer til å rulle inn i Norge med en stridsvogn før de har prøvd å angripe oss i cyberdomenet, sier Espen Barth Eide.


Tre-punkt-plan. Espen Barth Eide er tilbake i norsk politikk. Han sier «når» Forsvaret får to prosent. Ikke «om». Og har en tre-punkt-plan for innføringen av den.

– For det første: Vi må være ansvarlige. Vi kan ikke slutte å endre på ting fordi vi får mer penger. Har noe gått ut på dato, må det byttes. Sånn er de politiske tyngdelovene. Hvis vi sier: Ja, så fint, vi har mer penger. Vi trenger ikke ta vanskelige valg, men bare plusser på. Da får vi liten effekt, sier han.

– Punkt to: Vi må finansiere det vi allerede har og det vi har investert i. Det gjelder blant annet jagerfly, ubåter og patruljefly.

– Til slutt: Vi må se hva vi ikke har tenkt på. Det kan for eksempel være cyber. I en eventuell krig vil vi helt sikkert bli utsatt for cyberkrig. Det er ingen som kommer til å rulle inn i Norge med en stridsvogn eller komme med et jagerfly før de har prøvd å paralysere vår informasjonsevne.

– Her må vi bli veldig mye bedre.

 

 

ArendalsukaArendalsukahttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/_DSC2823.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1731– Vi har startet gjenoppbyggingen av Forsvaret, sier Øystein Bø.


1,6 prosent. Statssekretær Øystein Bø ønsker verken kommisjon eller gjennomgang.

– Vi har et eget kapittel om totalforsvaret i Langtidsplanen, sier han.

– Og vi jobber for å nå to prosent. Det har også Høyre forpliktet seg til. Vi er på 1,6 nå. Det er bra. I 2017 øker vi budsjettet med tre milliarder kroner. Den økningen er historisk.

– Målet er 17 milliarder mer i året – hva skal de brukes til?

– I Langtidsplanen ligger en ønskeliste. Skal vi bruke to prosent må det baseres på klare fagmilitære råd. Vi kan ikke gi penger og håpe at de treffer riktig. Og vi kan godt diskutere om vi trenger flere ubåter eller en brigade til, men vi må ikke glemme at vi allerede er det Nato-landet som bruker nest mest på forsvar i forhold til innbyggertall.

Ønskelista. Vi spør forsvarssjefen: Hva vil Haakon Bruun-Hanssen bruke 17 milliarder kroner til? Han viser til Fagmilitært råd. Der har han listet opp fem kapasiteter Forsvaret bør ha ved en styrking av budsjettet. En av dem har han allerede fått: nye maritime patruljefly. De andre er: 

* To ubåter til.
* En brigade til. 
* Nye helikoptre til Hæren. 
* Flere presisjonsvåpen.

Tallet 17 milliarder er hentet fra et notat den tidligere sjefen for Forsvarets forskningsinstitutt Nils Holme la frem i juni. Notatet viste hva slags forsvar Norge kan få – dersom man bruker to prosent. I utvalget til Holme satt flere eks-offiserer. En av dem var generalmajor Espen Amundsen. I nesten et tiår var han sjef for økonomi og styring i Forsvarsstaben. Han mener Langtidsplanen gir en god start på opptrappingen.

– Langtidsplanen gir en god økning. Det er i perioden etter 2020 at vi trenger større ambisjoner. Det vil gi politisk handlingsrom for å satse mer på forsvar, sier Amundsen.

Utvalget anbefaler Forsvaret å utnytte strukturen som allerede er der.

– Med økt forsvarsbudsjett, mener jeg at vi bør prioritere en langt bedre utnyttelse av dagens kapasiteter før vi anskaffer nye, sier Amundsen.

– Målet er høyere aktivitetsnivå, flere seilingsdøgn og flytimer. Vi mener at vi kan tredoble kampkraften vi har i dag. Så får vi heller se hvor mye penger vi har igjen etterpå.

– Flere vil ha en forsvarskommisjon eller en gjennomgang av totalforsvaret?

– Dersom en forsvarskommisjon kan skape større forpliktelse til to prosent-ambisjonen, kan det være fornuftig, sier Amundsen.

Med økt forsvarsbudsjett, mener jeg at vi bør prioritere en langt bedre utnyttelse av dagens kapasiteter før vi anskaffer nye

– Hvis det skal handle om planlegging, mener jeg at det ikke er behov. Langtidsplanen gir en god innretning, og Forsvarsdepartementet (FD) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er dyktige på langtidsplanlegging. Dessuten sier forsvarssjefen hva han vil prioritere.

Behovet for en gjennomgang av totalforsvaret er derimot stort, mener Amundsen.

– Justissektoren vil ha stor nytte av å trekke på de erfaringene som FD og FFI har gjort.


Kommisjon?
Det generalløytnant Robert Mood ba om, var en «forsvars-, sikkerhets- og beredskapskommisjon – med vidt mandat». Forrige gang Norge hadde en forsvarskommisjon var rett etter den kalde krigen. Den ledet Kåre Willoch. Også generalløytnant Kjell Grandhagen har beskrevet Langtidsplanen som utdatert. Han er kritisk til at Landmaktutredningen må forholde seg til de økonomiske rammene som ligger i Langtidsplanen og vil ha opptrapping allerede i 2018. Og det er ikke bare opposisjonspartiene som vil ha en gjennomgang av totalforsvaret. I Venstres alternative langtidsplan er ett av punktene en uavhengig forsvarskommisjon.

– Politikerne har sagt at de vil ha to prosent. Da må de forplikte seg, sier Jørgen Berggrav, generalsekretær i Norske Reserveoffiserers Forbund.

– Opposisjonspartiene vil ha en ny gjennomgang av totalforsvaret?

– Vi hadde et ekspertutvalg i forkant av Fagmilitært råd. Det var med å legge grunnlaget for Langtidsplanen. Skal det bli aktuelt med en ny gjennomgang, må den i større grad ta for seg sivil beredskap, sier den pensjonerte kontreadmiralen.

– Jeg registrerer likevel at Navarsete og Barth Eide har samme syn. Det er interessant.

 

 

ArendalsukaArendalsukahttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Arendalsuka_0014.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1725– Barth Eide og Navarsete har samme syn. Det er interessant, sier generalsekretær Jørgen Berggrav (t.h.) i Norske Reserveoffiserers forbund.


Valgkamp.
I Arendal skal Espen Barth Eide og Ine Eriksen Søreide i duell. Og det er ikke lenger bare en debatt om Forsvaret. Det er valgkamp.

– Når vi kommer i regjering, sier Barth Eide med trykk på «vi».

– Når vi fortsetter i regjering, kontrer Eriksen Søreide og legger trykket på «fortsetter».

– Vi var klare på én ting da vi lagde Langtidsplanen, sier hun.

– Noe av det verste vi kunne gjøre var å vedta en forsvarsstruktur som ikke var finansiert. Vi har allerede lagt til penger. Men vi må prioritere. Det er fort gjort å gape over for mye, og vi er nødt til å drifte det vi har. Vi kan ikke bare kaste mer penger på for å nå to prosent så raskt som mulig. Opptrappingen må skje gradvis, sier hun.

Espen Barth Eide er enig. Men han har sin tre-punkt-plan. Og snart er det valg. 

***

 

 

Holme-utvalgetHolme-utvalget<p>* La frem notat i juni 2017, på oppdrag fra Institutt for forsvarsopplysning.</p><p>* Ledet av eks-FFI-sjef Nils Holme. Flere av medlemmene i utvalget har militær bakgrunn.</p><p>* Tok utgangspunkt i budsjettet for 2016. Regnet på samme måte som Nato gjør. Det vil si at de la sammen forsvarsbudsjett og pensjonsforpliktelser. Forpliktelsene utgjorde drøyt fem milliarder kroner.</p><p>* Nato krever at 20 prosent av budsjettet skal være øremerket investeringer. Her ligger Norge godt an. I dag brukes 27 prosent på investeringer.</p><p>* Utredningen tok ikke hensyn til variabler som hva BNP er i 2024 eller prisvekst.<br></p>http://forsvaretsforum.no/Lists/FactBoxList/DispForm.aspx?ID=17


Publisert 30. august 2017 13:55.. Sist oppdatert 6. september 2017 08:31.

 

 

Drømmen om 2<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Arendalsuka_0002.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Drømmen om 2De største politiske partiene vil gi mer til forsvar, men de er uenige om hvordan. http://forsvaretsforum.no/drømmen-om-2