ØVELSE: Nina Grimeland mener at makkertjeneste er det beste tiltaket for velferd på øvelse. Bildet er fra tjenestegjøring ved Kystjegerkommandoen sin operasjonsstøttetropp.Foto: Privat.
Ankerdram etter et godt oppskvær er en tradisjon som det er viktig å bevare, ifølge MKN-lederen
Nina Grimeland har en travel hverdag som HR-teamleder og leder i Militært kvinnelig nettverk, men starter dagen med kvalitetstid med barna.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.
Annonse
Navn: Nina Grimeland
Alder: 37
Yrke: Orlogskaptein, teamleder HR i Marinen og leder i Militært kvinnelig nettverk (MKN).
Sted: Haakonsvern, Bergen.
Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?
– Klokken ringer 06:15 og da setter jeg begge beina på gulvet med en gang. Jeg er født A-menneske og har aldri klart å sove lenge. Men jeg er svak når det gjelder å holde meg våken på kvelden. Min beste makker er et B-menneske som er i støtet når klokken nærmer seg 22.30.
Hva er det første du gjør?
– Det første jeg gjør om morgenen er å lage dagens første kopp med god kaffe mens jeg scroller meg gjennom Facebook-feeden min. Feeden er preget av Forsvaret, dedikasjon for HR, inspirasjon til turer, triatlon og fancy mat.
Når starter arbeidet?
– Jeg kan gjerne ha svart på både mail, meldinger og skrevet ned ideer og ting til gjøremålslisten før jeg har hoppet i dusjen, men dagen på Haakonsvern starter normalt klokken 08:00. Flexitid er det som gjør at jobblivet går opp uten at det går utover barna.
– Med en militær mann som pendler, to karrierer som skal sjongleres og kontordager som strekker seg utover ettermiddagen, så trenger jeg å starte dagene med litt positivitet og goodwill fra guttene. Da er det ekstraservice for ungene på vei ut døren til skolen med både frokostservering og kvalitetstid.
Pensko eller feltstøvler?
– Feltstøvler først, dernest pensko. Det er sjeldent så hyggelig å møtes med pensko (nypussede feltstøvler) som når vi har gjennomført en aktivitet i feltstøvler først. Samholdet som bygges og avdelingsfølelsen som føles sterkest når vi er ute på oppdrag defineres enda sterkere når vi kan møtes til en god debrief etterpå. Å bevare tradisjoner som ankerdram etter et godt oppskvær er en del av tradisjonen som vi må ta vare på.
Pumpe jern eller løpe maraton?
– Maraton. Helst i terrenget med flott utsikt. Og gjerne lengre enn maraton. Her er det kun tid tilgjengelig som setter en begrensning. Men jeg skulle gjerne sett at jeg fikk flere invitasjoner til styrketrening, fordi det er jeg ikke noe god til å sette på agendaen selv.
Beste triks for velferd på øvelse?
– Makkertjeneste. Det å ha noen som trekker deg opp når du trenger det og som du kan støtte, gjør at dere alltid blir bedre enn summen av to individer. Å føle at en står alene når sekken er tung, maten er fraværende og søvnen minimal er det ingen grunn til at noen skal føle. Og det samme burde gjelde i hverdagen.
– Da jeg jobbet på SHAPE (Natos operative hovedkvarter, Supreme Headquarters Allied Powers Europe), beordret SACEUR (Supreme Allied Commander Europe, en av de to overkommandoene i NATOs militære kommandostruktur) oss ansatte til at vi skulle ta oss tid til «a 5 second stare». Det handlet ikke om intens blikkontakt, men om å fange opp stemninger hos de rundt oss. Trekke hverandre opp på en mindre god dag, samt vise mot til å spørre hvis du lurer på om noen ikke har det greit.
– I kampen mot mobbing og seksuell trakassering har jeg selv kjent på kroppen at det er bedre om noen spør en gang for mye om hvordan en har det.
Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?
– Samvirkeøvelse med amerikanere på øvelse ved LANDCOM (Allied Land Command) i Izmir Tyrkia. Som sjøoffiser utsendt for å koordinere logistikk med amerikanske styrker i Europa følte jeg meg som nordmann usedvanlig liten. Volum på ressurser og vilje til å øve planverk fullt ut opplevdes både overveldende og inspirerende.
Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?
– Jeg kunne tenkt meg å ta med Solfrid Skilbrigt, HR direktør i Sopria Steria, ut på øvelse med Forsvaret og delt en FR. Sopra Steria har vunnet «Great Place to Work» sin kåring over Norges beste arbeidsplass fem år på rad og jeg har fulgt med på sidelinjen.
– Svendsen-rapporten påpekte at Forsvaret har behov for å tiltrekke seg mangfold og erfaring fra andre sektorer, men jeg har også troen på å «tvinge» oss selv til å se på hva andre som lykkes gjør og teste ut dette internt. En av tingene som jeg mener Forsvaret må ta enda mer på alvor er de årlige medarbeiderundersøkelsene.
– Vi er gode på å sette undersøkelsene på agendaen, men jeg mener at vi har et forbedringspotensial når det gjelder en reell opplevd medvirkningsmulighet fra ledere og ansatte ute i organisasjonen. Funn må omsettes til tiltak og følges opp på avdelingsnivå samtidig som det må medføre nødvendige endringer i forvaltnings-policyer, utdanning og kulturarbeid.
Smartklokke – yay or nay?
– Yay. God støttespiller i måling av energibalanse og motivasjon for kvalitetstrening. Når klokken sier at totalbelastningen er for høy, er det lurt å høre etter.
Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?
– Forsvarssjefens beredskapsår har satt i gang mange gode prosesser og konkrete handlinger ute i organisasjonen. Jeg tenker at noe av det viktigste er at samtlige reflekterer over årsaken til at vi går på jobb i uniform hver eneste dag.
– Det som gir jobben jobb vår en dypere mening som står på en grunnmur av vårt verdigrunnlag, lederskap, historie, tradisjoner og kultur. Jeg er overbevist om at dette også er vårt konkurransefortrinn i kampen om å beholde ansatte. Det handler også om å satse på de som som velger å bli i Forsvaret gjennom robuste insentivordninger.