Skjeggregler fører til diskriminering, viser studie gjennomført av militære hudleger

I en kommentar publisert på nettstedet Air Force Times ber hudlege og oberstløytnant Simon Ritchie det amerikanske luftforsvaret om å revurdere skjeggvekst-regelverket sitt.

Kommentaren er underskrevet av Ritchie og baserer seg på en akademisk artikkel, publisert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Military Medicine. Artikkelen forteller om funnene i en mindre studie, gjennomført av Ritchie og syv andre militære leger.

I studien ser legene på hvordan barberingsfritak påvirker forfremmelser og opprykk i gradene blant afroamerikanske og andre svarte soldater i det amerikanske luftforsvaret.

– Det har i årevis vært en felles enighet blant oss om at regelverket mot skjeggvekst sannsynligvis ikke øker beredskapen, men i stedet fører til diskriminering mot dem med barberingsfritak, noe som særlig påvirker våre svarte og afroamerikanske tjenestemenn, skriver Ritchie i sin kommentar.

Tall fra studien tyder på at soldater med barberingsfritak bruker lengre tid på å stige i gradene, sammenlignet med dem uten fritak. Sammenhengen, som Ritchie omtaler som «signifikant», gjelder for alle, men siden flere afroamerikanske soldater har fått fritak, påvirker det dem i størst grad.

Les også: 77 Afghanistan-veteraner viser symptomer knyttet til mild traumatisk hjerneskade.

Hudreaksjon rammer svarte menn oftere

Ifølge artikkelen rammes svarte og afroamerikanske menn oftere av en medisinsk tilstand kalt «pseudofolliculitis barbae», eller PFB. Lommelegen beskriver PFB som en betennelsesreaksjon, som kommer at av det barberte håret skader hårsekken og huden rundt.

PFB ikke det samme som vanlig irritasjon ved barbering, ifølge Ritchie. Betennelsen kan føre til dype, smertefulle kviser og oppstår hyppigere blant mørkhudete, grunnet hårtypen. Den eneste behandlingen er å tilpasse barberingen.

Ritchie forteller om menn med barberingsfritak som opplever at de blir utestengt innad i avdelingen sin, at ledelsen betviler integriteten deres og at de mister karrieremuligheter som følge av at de lar skjegget gro.

Legene rapporterer også om soldater som nekter å søke om fritak, av frykt for hvor hvordan dette vil påvirke karrieren deres. Dette til tross for at de på medisinsk grunnlag anbefales å søke om fritak.

Les også: – Gendersatsning har ikke noe med identitetspolitikk å gjøre, sier Forsvarets hittil eneste genderrådgiver, Per-Roe Petlund.

Enkel løsning på problemet

Ifølge Ritchie er dette en form for diskriminering som vil være enkelt å kvitte seg med. Legene anbefaler en skjegglengde på en åttendedel av en tomme, tilsvarende litt mer enn tre millimeter, for å kontrollere betennelsesreaksjonen i huden.

– Det finnes data som viser at denne lengden gir et tett segl i en sivil respirator, opp til 98 prosent av gangene.

Ritchie understreker at det vil være enkelt og billig å gjennomføre en klinisk studie for å fastslå en minstelengde og teste den opp mot maskene.

– Hvis funnene viser det samme som studiene fra sivil sektor, vil det være et startskudd for å innføre endringer i reglene og sette en stopper for denne diskrimineringen mot våre svarte og afroamerikanske tjenestemenn.

Les også: «Foad» kom ikke med da Norge evakuerte personell fra Afghanistan. Nå lever han i skjul, langt fra hjembyen sin.