Etter frikjennelsen av Donald Trump trenger USA ledere

Det var ikke mange nok av de republikanske senatorer som ville dømme Donald Trump i riksrettssaken, og han ble frikjent. Det har skapt en farlig presedens.

I USA kan en president altså slippe unna med først å prøve å rydde vei på kommandolinjen for å kunne sette inn væpnede styrker som skulle kontrollere et nytt valg i stater hvor han, uten fnugg av bevis, mente seieren var frastjålet ham ved valgfusk. Deretter, da det mislyktes: Mobilisere tilhengere til angrep på Capitol for å søke å hindre Kongressen i å formalisere valgresultatet.

Kan rekrutteres

USA har rundt én million tjenestegjørende militært personell. Den holdningsmessige og profesjonelle standard i ledelsen av denne organisasjonen har svært mye å si, ikke bare for å holde høy kvalitet på tjenestegjørende personell, men også for utviklingen i det amerikanske samfunnet.

Standarden i de væpnede styrker speiles naturlig nok hos veteranene, som det er ca. fem millioner av i det amerikanske samfunn. Disse tilsammen seks millioner, som er opplært i våpenbruk, er et naturlig beite for rekruttering til gjenger, klubber og militser som dyrker macho-kultur, «white supremacy» og høyreekstremt tankegods, noe de selv gjerne omtaler som patriotisme.

Les også:

Dette er militsene USA frykter

I ledelsen av veteranorganisasjonen sentralt har ledelsen sviktet de senere årene, og ny minister er nå satt på av Joe Biden for å gjenopprette tillit gjennom godt lederskap.

Lar seg verve

To pensjonerte firestjerners generaler bør nevnes særskilt som eksempler på den type ledere USA nå sårt trenger for å sikre at militært personell holder en høy standard, og ikke lar forlede verken til maktbruk til fordel for en president som ikke respekterer grunnloven eller lar seg verve til aktivt medlemskap i høyreekstreme grupper og militser som mener de eier USA.

Den ene er tidligere forsvarsminister James Mattis, som trakk seg etter en konfrontasjon med president Trump da sistnevnte trakk USAs styrker ut fra et område i Syria hvor de hadde kjempet sammen med kurdiske soldater, og derved lot disse i stikken. Mattis så at det måtte settes et annet eksempel enn det Trump la for dagen.

Les også: Splittelsen i USA vil vedvare etter at Donald Trump har forlatt Det hvite hus, skriver Oddmund Hammerstad.

I tillegg til James Mattis har nok en pensjonert general trådt frem på scenen i denne turbulente tiden: Den afrikansk-amerikanske kjempen Lloyd Austin – kjempe i dobbelt forstand. Senatet klarerte Austin med 93 mot 2 stemmer som ny forsvarsminister den 22. januar, og han nølte ikke med å starte oppryddingen i Pentagon og med å ta andre grep som viser hvilken god lederskikkelse USA nå har fått i en av de aller viktigste posisjoner for å dempe og forebygge ytterligere spredning av høyreekstremisme og voldelig aksjonering.

Les også:

– Hva om USA kollapser?

Over 100 ansatte i Pentagon fikk fyken. Det var Trump-lojale folk som hadde bidratt til å stykke opp departementet og vanne ut innarbeidet arbeids- og ansvarsfordeling. Austin fikk raskt alle medarbeidere i tale. Hans budskap var klart: «My priority is (. . . .) to stamp out and free our ranks of racists and extremists and create a climate where everyone fit and willing has the opportunity to serve this country with dignity».

Austin lot budskapet komme ut til alle i de væpnede styrker gjennom en videoinnspilt tale.

Lojalitet til grunnloven

3. februar tok Austin det viktigste grepet til nå. Han sendte ut en ordre til alle militære sjefer om en 60-dagers «stand-down to confront extremism». Virksomhetsnivået skal reduseres, og nok tid settes av til samtaler med soldatene om hva ekstremisme er og hvor viktig det er å motvirke at ekstreme holdninger får fotfeste. Det skal innprentes at når soldater avsier sin ed ved innrullering er det lojalitet til USAs grunnlov de sverger på å etterleve, ikke til USA president.

Eksemplets makt har et stort påvirkningspotensial. Nå trenger USA sårt ledere av Mattis’ og Austins format; kjente og respekterte personligheter som går foran med gode eksempler i det de sier og gjør. Utrolig mange amerikanere, også godt utdannede, følger dårlig med på det som skjer utenfor egen stat, ja – utenfor eget lokalsamfunn. Ekkokamre er det mange av, og konspirasjonsteorier florerer.

Hvis rekrutteringsgrunnlaget for høyreekstreme grupper svekkes, slik Mattis og Austin går i bresjen for, er vi i hvert fall et stykke på vei.

Dette er selvsagt spesielt viktig for amerikanernes del, men i høyeste grad også for oss og vårt lands sikkerhetssituasjon inn i fremtiden.

Vi må inderlig håpe at demokratiet som samfunns- og styringsform overlever i USA. Det gikk med et nødskrik denne gangen.