– Den Nordiske Motstandsbevegelsens russiske svermeri

Som mange andre ytterst til høyre, betrakter nynazistene i Den Nordiske Motstandsbevegelsen Russland som en motmakt mot «globalisme», og for tradisjonelle verdier. I tillegg viser artikler på nettstedene deres at de er en del av en global konspirasjonskultur. For temmelig nøyaktig fire år siden ble tre menn som var tilknyttet Den nordiske motstandsbevegelsen, arrestert for bombeangrep mot en venstreradikal kafé og en flyktningbolig i Göteborg. Det viste seg at to av mennene tidligere hadde deltatt på en treningsleir i regi av Den russiske imperiebevegelsen - en nasjonalistisk, monarkistisk og høyreekstrem russisk organisasjon.

To år før hadde medlemmer av samme organisasjon vært gjester på et DNM-arrangement i Sverige.

Det er ikke uvanlig i dag at høyreekstremister samarbeider på tvers av grenser, eller at de tar imot mulighetene for trening der de kan få dem. Likevel ser forbindelsene ut til å være dypere i dette tilfellet. For man skal ikke grave dypt i det vellet av artikler som ligger på nettsidene til Den nordiske motstandsbevegelsen, for å oppdage et svermeri for Putins Russland som har pågått i minst ti år. Og som i hvert fall kan ha sammenheng med at nazistene i DNM er en del av en global konspirasjonskultur.

Fra mindreverdige til «hvitt håp»

De opprinnelige tyske nazistene så på russere og østeuropeere som mindreverdige raser, som skulle gjøres til slaver eller ryddes av veien. Det tok imidlertid ikke særlig lang tid etter krigen, før det begynte å utvikle et langt mer positivt syn på både Øst-Europa, Russland og Sovjetunionen. Både som en mulig alliert mot et USA som man betraktet som en fremmed okkupasjonsmakt i Vest-Europa, og som en representant for sunnere og dypere verdier enn den amerikaniserte massekulturen som man mente dominerte i vest.

Dette gjaldt tidlige nynazister både i USA, Tyskland og andre steder i Europa. Og ikke bare nynazister. I Norge vedtok for eksempel det lille som var igjen av Nasjonal Samling i 1965 at de var imot Nato, men nøytrale til Russland.

Et forent Norden

På sikt ønsket de seg et forent Norden, som igjen kunne gå inn i et «russisk-europeisk folkeforbund». Flere artikler i bladet Nasjonalisten (som ble utgitt av nynazistiske Norsk Front) fra slutten av 1970-tallet omtalte også Russland som en hvit, og hovedsakelig nordisk, nasjon. Den nordeuropeiske samlingen man drømte om, ville derfor være ufullstendig uten Russland. Ja, slik nynazistene i Norsk Front så det, hadde selv kulturen og politikken i Sovjetunionen for lengst opphørt å være kommunistisk og internasjonalistisk, og i stedet blitt nasjonal og tradisjonell. Sovjetunionen ble også rost for den generøse barnetrygden, og for lover som styrket husmødres posisjon, fordi dette fremmet (presumptivt hvite) barnefødsler.

Man applauderte også den russiske dissidenten Aleksandr Solsjenitsyn for hans refsing av Vestens materialisme og overdrevne frihet, i motsetning til Russland der et hardt liv hadde skapt en sterkere og mer dypsindig mennesketype. I hvert fall fra 1970-tallet begynte også høyreekstremister å fremheve de fortsatt etnisk homogene landene i øst – inkludert Sovjetunionen og Russland - som «det store hvite håpet», etter hvert som det å stoppe innvandring og «multikulturalisme» ble viktigere kampsaker.

Både nynazister og den senere identitærbevegelsen skulle også komme til å betrakte USA som representant for multikulturalisme og raseblanding, og etter hvert også som et globalt imperium som aktivt fremmet kulturell homogenisering. Noe som i mange tilfeller ble blandet med antisemittiske forestillinger om USA som kontrollert av jøder.

Oppdagelsen av Russland

Les også:

Australia setter høyreekstreme på terrorliste

Generelt er det lite positivt å finne om Russland på Den Nordiske Motstandsbevegelsens nettsteder frem til 2011. Tvert imot blir de russiske lederne sagt å være marionetter for jødemakten, akkurat som de sovjetiske var.

En artikkel omtaler til og med Putin, som på denne tiden sendte politi for å bryte opp nasjonalistiske demonstrasjoner (inkludert nynazistiske), som en «forræder mot sitt eget folk». Alt fra 2011 begynner imidlertid ledende representanter for DNM å anbefale propagandakanalen RT som en god kilde, riktig nok i starten med presiseringer om at Russland absolutt ikke bare er bra.

Den prorussiske dreiningen har blitt forklart med at DNM fra tidlig av var opptatt av å bygge nettverk internasjonalt. En av disse kontaktene var Den russiske imperiebevegelsen, en kontakt som de delte med flere andre høyreekstreme organisasjoner som har gått i prorussisk retning. Blant andre amerikanske Traditionalist Worker’s Party, greske Gyllent Daggry og tyske Der Dritte Weg.

«Homolobby»

Ved å studere materialet som ligger på bevegelsens nettsider, er det imidlertid også mulig å trekke noen idémessige utviklingslinjer knyttet til utviklingen i Russland og i internasjonal politikk. Den første av disse henger sammen med den gamle forestillingen om Russland som «dypere» - eller i hvert fall mer konservativt - enn Vesten. Siden begynnelsen på Putins tredje presidentperiode i 2011, har russiske myndigheter i økende grad presentert seg som forkjempere for konservative verdier som Europa har forlatt, og som er truet av vestligstøttede opposisjonelle. Et eksempel på dette er «Pussy Riot-saken». En annen er en lov som ble vedtatt i 2013, og som forbyr «homoseksuell propaganda» rettet mot mindreårige.

DNM har i flere år utpekt den såkalte «homolobbyen» (den organiserte LHBT-bevegelsen) som en av hovedfiendene, og som del av en konspirasjon for å undergrave den tradisjonelle familien. Naturlig nok ble derfor denne loven rost i flere artikler på DNMs nettsider, i noen tilfeller sammen med hyllester til politikere som var med på å få vedtatt den.

«Globalister» og konspirasjonsteoretikere

Den prorussiske dreiningen finner også sted i samme tidsrom som oppstandene i Midtøsten, kjent som «den arabiske våren». Og som mange andre høyreekstremister omtalte DNM denne fra et tidlig tidspunkt som organisert av «globalister». Et ord som har vært i bruk på nettsidene deres i hvert fall siden 1999. Ordet «globalister» er velkjent fra konspirasjonsverdenen, der det har blitt brukt siden slutten på den kalde krigen.

Blant konspirasjonsteoretikere brukes det ofte om politikere, NGO-organisasjoner og andre som betraktes som pådrivere for økonomisk og kulturell globalisering, og til de rike og mektige elitene man mener står bak.

Disse elitene blir ofte – men ikke alltid – betraktet som jødiske.

Sammen med globaliseringen skjer det den tilsvarende svekking av nasjonalstater og nasjonale kulturer, og målet er – mener man – en verdensregjering.

Les også:

Etter frikjennelsen av Donald Trump trenger USA ledere

Internett har muliggjort en fri flyt av ideer og forestillinger på kryss og tvers av det som mange forskere kaller «det kultiske miljøet». Dette uttrykket betegner ulike miljøer som har til felles at de befinner seg i opposisjon til det etablerte og til etablerte sannheter, og der man ofte plukker og mikser fritt blant ulike forestillinger. Et eksempel på dette er hvordan flere alternativt åndelige det siste året har omfavnet Qanon-forestillingene og troen på Donald Trump som «frelser». I godt over ti år har nettsteder tilknyttet amerikansk konspirasjonskultur vært et viktig kildegrunnlag for artikler på Den Nordiske Motstandsbevegelsens nettsteder.

Faktisk ser konspirasjonsteorier ut til å være en overraskende viktig del av verdensbildet deres. Og ikke bare «tradisjonelt nazistiske» sådan, men også knyttet til temaer som 5G-stråling, vaksiner og terrorhandlingene 11. september.

Det samme er tilfellet for greske Gyllent Daggry og mange andre lignende organisasjoner, slik at det neppe er feil å si at de forlengst har blitt en del av «det kultiske miljøet». Ordet «globalister» har også vært i bruk innenfor såkalt alternativhøyre. Dette er en samlebetegnelse for identitær- og alt-right-bevegelsene, som på 2010-tallet forsøkte å bygge en mer intellektuell og dermed spiselig høyreekstremisme.

Også i alternativhøyre er det mange som betrakter USA som et verktøy for liberale eliter, som forsøker å homogenisere verden og påtvinge alle land sitt verdisett og sitt system. Både når det gjelder demokrati, menneskerettigheter, kjønn og seksualitet. Og også her har dette fått mange til å omfavne Russland som en motmakt siden den konservative og antivestlige dreiningen for alvor tok av i Putins tredje presidentperiode. Noe av dette kan og også henge sammen med den rollen den russiske filosofen Aleksandr Dugin i perioder har spilt som ideolog for alternativhøyre på begge sider av Atlanterhavet. Og også DNM publiserte flere artikler om Dugin i perioden 2014-15.

I årenes løp har også flere kjente stemmer konspirasjonsverdenen og alternativhøyre blitt plukket opp som «journalister» og «kommentatorer» for RT og andre russiske propagandamedier rettet mot et vestlig publikum. Blant dem er flere av de skribentene som har blitt sitert av DNM. I tillegg til å aktivt fremstille Russland som en representant for tradisjonelle, kristne verdier som Vest-Europa selv har forlatt, slik Putin gjorde i en tale i Valdai-klubben i 2013, er det også mye som tyder på at deler av de russiske elitene oppriktig har omfavnet et verdensbilde der USA, George Soros og andre forsøker å skape kaos og gjennomføre «regimeendringer» verden rundt ved å støtte demokratiorganisasjoner. Dette har blant annet gitt seg utslag i loven som påbyr organisasjoner som mottar utenlandsk støtte å registrere seg som «utenlandske agenter». Mens dette neppe var hensikten, var loven også velegnet til å gjøre de russiske myndighetene enda mer populære blant motstandere av «globalistene». Inkludert Den Nordiske Motstandsbevegelsen, som bifalt lovene på nettsiden sin.

Les også:

Terror, påvirkningsoperasjoner og rivalisering i nord

Syria som katalysator?

Både i Den Nordiske Motstandsbevegelsen og i mye av konspirasjons- og alternativhøyresfærene, ble oppstanden i Midtøsten, og da særlig konflikten i Syria, nesten umiddelbart stemplet som iverksatt av globalistiske krefter som ville sikre seg ressurser, trenge Russland og Iran vekk fra Midtøsten og – ikke minst - destabilisere Syria som utgjorde en trussel mot Israel.

Motstandere av Assad ble i stor grad omtalt som islamistiske terrorister, og verktøy for de samme kreftene.

Enkelte artikler hevdet til og med at Israel var involvert i krigen på IS’ side.

Den Nordiske Motstandsbevegelsen skal også ha knyttet forbindelser til Solidarity Front for Syria, en paraplyorganisasjon som ble etablert i 2013, og som inkluderte flere høyreekstreme grupper som støttet Assad-regimet. Enkelte av disse, som italienske Casa Pound, besøkte også Syria for å vise sin solidaritet. Fra et slikt ståsted er det ikke uventet at Putin i enda større grad fremstod som motkraft mot «globalistene», som en som først la ned veto mot FN-resolusjoner mot Assad og etter hvert også grep inn militært.

Last og brast med Russland

Sympatien med Russland ble for alvor tydelig under revolusjonen i Ukraina i 2014. Mens enkelte europeiske høyreekstremister støttet Euromaidan på grunn av det nasjonalistiske innslaget der, stemplet Den Nordiske Motstandsbevegelsen kategorisk de nye ukrainske myndighetene som innsatt av Vesten, «sionistene» og den allestedsnærværende George Soros. Hensikten skulle være å dra Ukraina over i den vestlige leiren, altså ikke ulikt det bildet som ble formidlet i russiske medier – minus stemplingen av det nye Ukraina som «fascistisk».

I hvert fall i Sverige ser denne linjen ut til å ha vært streng nok til at de som uttrykte sympati med Ukraina, ble stemplet som jøder eller sionister.

Frem til i dag skal også DNM ha avslått all kontakt på organisasjonsnivå med ukrainske grupper. Det er riktig nok unntak fra dette: I Finland har man av historiske grunner vært mindre russiskvennlige og dermed mer positive til Ukraina, og til og med publisert et intervju med den ukrainske nasjonalistgruppen Høyresektor, riktig nok med en «disclaimer» om at dette ikke representerer DNMs offisielle linje.

Det siste året har også opptøyene i Hviterussland blitt avfeid som nok et forsøk på destabilisering vestfra. Nylig ble til og med en marsj til ære for den ukrainske nasjonalisten og kollaboratøren Stepan Bandera omtalt i kritiske ordelag, med RT som kilde.

Mens andre grupper ytterst til høyre – inkludert grupper som Den Nordiske Motstandsbevegelsen har vært i kontakt med, som den nå nedlagte Atomwaffen Division – har begynt å se til nasjonalistiske grupper i Ukraina, ser altså DNMs svermeri for Russland ut til å fortsette.