Debatt:
Start med ryddingen nå
Prioritering i Forsvaret handler om realpolitikk. Forsvarets museer må erkjenne at ressursene ikke strekker til, skriver Askild Antonsen.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forsvarsledelse er realpolitikk. Dagens debatt om langtidsplanen viser dette.
Det er ikke midler nok til å bygge opp den spisse enden. Ja, begrepet «den spisse enden» er kanskje utdatert, men det er likevel med på å plassere museene på prioritetsskalaen. Det er noe museumsledelsen ledes ut fra. Ethvert offentlig budsjett er stort nok. De ressurser Forsvarets museer blir tildelt er det forsvarsledelsen vil bruke på Forsvarets museer. Slik er det å være etatsmuseum. Det er ikke slik at museet slutter å være museum når ressursene krymper. Museumsledelsen må bare vise vilje til løse oppgavene på annen måte enn før. Skal museumsledelsen ha noe som helst håp om at budsjettene økes, bør museet vise vilje.
I argumentasjonen fra oberstløytnant Harald Høiback er det ikke lett å se at han har den viljen.
Handler ikke om det
Det er synd at ledelsen ved Forsvarets museer gjentatte ganger avfeier innspill med å postulere at de ikke kommer til å «kaste historien». Debatten handler ikke om de fine gjenstandene. De gode gjenstandene med historie bør selvsagt ikke avhendes. La oss slutte å snakke om dem. Jeg inviterer imidlertid til en drøfting av de store materiellmengdene samlet inn fra Forsvaret på 1990-tallet. I den bolken er det lite annet enn objekter til et modellkammer å spore.
Ønsker du å delta i debatten om Forsvaret? Send oss en epost på debatt@fofo.no
Siden opprettelsen av Hærmuseet har det vært samlet gjenstander etter type, ikke etter den historien de representerer. Å raljere om dette fører ikke samtalen videre.
Museene i Forsvaret var de facto modellkamre og samlet gjenstander fra teknologihistorien. Fokuset var typologisk innsamling og bevaring. Ved opprettelsen av Forsvarsmuseet i 1978 ble publikum et mål. Først da forsvarsledelsen etter 2010 endret målsetningen til «innsamling av et representativt utvalg», ble det en endring.
Det er gledelig å lese at Forsvarets museer skal sortere i gjenstandene. Det merkelige er bare at Høiback så tydelig poengterer at de ikke skal gjøre det nå?
Den samling Høiback er med på å forvalte består altså i all hovedsak av ting som ikke har vært brukt av en frontkjemper, eller av Max Manus.
Selvsagt er ikke den ene pistolen lik den andre, oberstløytnant. Jeg vet, for jeg har sortert minst 20 000 av dem.
Museene skal ikke tømmes
Anonyme gjenstander uten signifikans er det ikke ressurser til å ta vare på. Eksemplene på manglende innsamlingsplan og overdreven innsamling er mange. Protokollen og arkivet gir stort sett bare typologisk informasjon og er uten stor verdi. Jeg vet for jeg har lett.
I museenes database, der veldig mye av informasjon om gjenstandene er samlet, er det muligheter for å finne de volumgjenstander som ikke har noen historie knyttet til seg. Arbeidet er ikke så vanskelig.
Selvsagt er det gjort feil av tidligere kolleger. Aksiomet om at «den som ikke gjør noe ikke gjør noen feil» kan slå inn i et museum som i alle andre organisasjoner. (Og det selv om den er gal; den som ikke gjør noe kan meget vel gjøre feil.)
Det fører ingen steds å peke på alle feil i fra i går. Prøv å lytt etter suset over furukrona, Høiback. Det gir håp.
Eies av Forsvaret
Gi bort overskuddsgjenstander til andre museer sa du? Samlingene ved Forsvarets museer eies ikke av Forsvarets museer.
De eies av Forsvaret. Og Forsvaret har dårlige minner om tidligere avhending og helt sikkert liten lyst til å dele ut materiell til museer rundt omkring i det ganske land. Det å gi dem tilbake til eieren (Forsvaret) rangerer foran tanken om å dele.
Et annet problem er at andre museer heller ikke har plass til å ta imot gjenstander fra Forsvaret.
En helt annen sak er de innlånte samlinger fra Bergen, Kongsberg, Kongehuset og fra Riksarkivet. Det er samlinger Forsvaret betaler for å bevare, museumsledelsen ber om penger til å passe på, men som ikke er Forsvarets eiendom. Returner dem til de rette eiere, oberstløytnant Høiback.
Det er gledelig å lese at Forsvarets museer skal sortere i gjenstandene. Det merkelige er bare at Høiback så tydelig poengterer at de ikke skal gjøre det nå? I mine ører gir det ingen mening.
Store deler av Forsvaret har ingen støtte fra Forsvarets museer til å bygge den forsvarsevne Høiback beskriver.
Det virker som om «Bonzo» er i ferd med å stikke hode ned i sanden for godt. Det er klart sorteringen bør starte sporenstreks. Da vil det faktisk være mulig å øyne volumet av det som må bevares. Min klare oppfordring er å få det ned på et fornuftig og oversiktlig nivå lenge før et eventuelt nytt fellesmagasin kan skimtes i horisonten som et gyllent Soria Moria-slott.
Bygger forsvarsevne
Undersøkelseskommisjonen av 1945 har rett.
Selvsagt skal museet være med å bygge forsvarsevne. Det er betimelig å spørre Høiback hvorfor Forsvarets museer enten ligger på feil sted, eller ikke er tilstede for forsvarsgrenene i det hele tatt? Marinemuseet ligger glemt i Horten, mens Sjøforsvaret er samlet på Haakonsvern.
Museum Nord driver militærmuseum på Setermoen, og i Østerdalen er det Glomdalsmuseet som bygger forsvarsevne, ikke Forsvarets museer. I Finnmark er det ingen ting. Store deler av Forsvaret har ingen støtte fra Forsvarets museer til å bygge den forsvarsevne Høiback beskriver. Å smykke seg med fine ord fra et 74 år gammelt dokument gjør seg, men er kanskje ikke det mest tidsriktige når en ser hvordan Forsvarsmuseets utfordringer tårner seg opp på flere fronter?
Start med ryddingen i dag, oberstløytnant Høiback!
Da gjør du garantert ingen ting galt.
