Sveriges marine runder et halvt årtusen

Mye i svensk historie er enten et før eller et etter Gustaf I Vasa (1494-1560). Han var adelsmannen som ble konge. Etter å ha slått den slemme danske kongen Christian II forente han Sverige på begynnelsen av 1520-tallet.

Som norske vikinger var også de som skulle beskytte Sverige i stand til å krige til vanns. Jo lenger tilbake i historien vi går, jo oftere blir det vanskelig å stole på kilder. Likevel er det mye som tyder på at det var maritime svensk-norske møtepunkter helt fra Olav den Helliges besøk på Gotland, muligens ett års tid før han falt på Stiklestad i 1030.

For å finne en konkret dato som kan være bursdag for Sveriges marine, må vi likevel til den dansk/norsk-svenske Kalmarunionens innbyrdeskrig. Den senere kong Gustaf I Vasa kjempet mot danskene, som tok ham til fange i 1518.

Les også: Slik var kampen om den svenske atombomben

Året etter greide han å flykte til den mektige hanseatiske bystaten Lübeck, som hadde stor innflytelse over hele Østersjøen. Derfra kom den unge mannen seg tilbake til Sverige.

Under det som er omtalt som Stockholms blodbad i 1520, ble blant andre Gustafs far henrettet. Samtidig hadde sønnen base i Dalarna, og samlet på delvis brutalt vis en hær som til slutt kunne gjøre vellykket opprør mot den danske tyrannen Christian II.

Gustaf I Vasa ble kronet til svenskenes konge i 1523, men allerede året før hadde han inngått en allianse med Lübeck. En avtale fra 7. juni 1522 gikk ut på at Gustaf I Vasas Sverige skulle kjøpe flere skip av Lübeck.

Danmark mistet kontrollen

7. juni ble ikke offisiell svensk flaggdag, slik den samme datoen ble i Norge 383 år senere da Stortinget bestemte seg for norsk-svensk skilsmisse. Gustaf I Vasas kontrakt med Lübeck bidro likevel til en historisk knekk for Kalmarunionen.

Danmark hadde hatt makten. For å beholde den var landets orlogsflåte kjekk å ha. I en menneskealder hadde den vært overlegen det Sverige hadde å manøvrere med langs sin 11600 kilometer kystlinje.

Danskene skapte hindre skøyveien for å forstyrre svensk handel. Dermed ble Sveriges økonomi skadelidende. Sverige-Lübeck-avtalen skapte derfor et nytt kapittel i maktspillet til sjøs. Fra 1522 kan vi snakke seriøst om et sjømilitært element i det svenske forsvaret.

Det ble en vinn-vinn-utvikling for både Sverige og Lübeck, mens Danmark tapte. Tidligere var det bare Lübeck som kunne yppe seg mot danskene. Nå hadde svenskene bokstavelig talt fått vind i seilene.

I tillegg er også denne 7. juni-markeringen viktig i historien om skandinaviske partnerbytter og unionsoppløsninger. Sverige løsrev seg fra Kalmarunionen, mens Danmark ble sittende igjen med kun Norge. Som en bonus fikk svenskene på kjøpet ikke bare kjeppjaget den slemme danskekongen, men han havnet helt nede i Nederland.

Vasaskipets skjebne

Noen husker den norske skøytesprinteren Ole Christian Iversen. Han var god, og representerte fedrelandet i flere verdensmesterskap på 1970-tallet. Under Sapporo-OL i 1972 sto han på startstreken med håp om å komme i mål under 40 sekunder senere. Men etter at startskuddet gikk, ble Iversen stående igjen på startsstreken. Det ble vinternasjonen Norges korteste OL-deltagelse i trikot.

Sverige tok sin sjømilitære «Iversen» 314 år tidligere. Drøyt hundre år inn i den svenske marinens historie hadde Gustaf I Vasas etterkommere funnet på mye rart. Etterhvert kom sønnesønnen Gustaf II Adolph, en mektig suksesskonge – inntil han stupte i Lützen.

Han rakk å gjøre Vasaskipet til en tragikomisk tabbe. I dag er regalskipet en av Stockholms største turistattraksjoner. Det var overlesset med stormannsgalskapens mengder av skulpturer, kanoner og forvokste ideer om hva som var en fornuftig høyde og bredde for en slik farkost.

Det gikk som da Titanic traff et isfjell i 1912, men bare mye kjappere. I svømmeavstand fra sjøsettingen på Blasieholmen, omtrent der et SAS-hotell ligger i dag, var den uønskede nedturen fra havets overflate i gang. Mange mistet livet.

Solkongens korte opptur

Med den erobringskåte kong Gustaf II Adolphs død i slaget ved Lützen, fikk Sverige en varig knekk som europeisk stormakt. I kjølvannet sto unnlatelsessynder i kø. Marinen var blant budsjettaperne.

I siste halvdel av 1700-tallet kom så en ny kreativ turbokonge med mulig bokstavkombinasjon: Gustaf III. Han var en kulturens monark og i gang med å bygge et svensk Versailles i Hagaparken da han ble skutt i 1792, i operaen han selv hadde fått bygd.

Gustaf III blåste i statens finanser også når han kriget mot Russland. Da hadde han både dyktige offiserer og en teknisk moderne marine. Mens den franske revolusjonen raste, vurderte han også å kaste seg og sine soldater sørover for å angripe selveste Frankrike. Men de dødelige skuddene i operaen bremset svenskene noe, før Napoleonskrigene tvang dem på offensiven igjen. I 2022 er Stockholm, Sveriges østkyst og ikke minst Gotland viktige for den svenske marinen.

Les mer: Med økt spenning vokser militæret på Gotland

I århundrer kunne angrep mot Sverige komme fra Danmark. Da ble ofte Stockholm, langt der oppe på østkysten, et geografisk noe usentralt utsiktspunkt mot potensielle farer.

Fra eikebåter til ubåter

Båter som beveger seg under vann har vært testet i århundrer. Men fra lenge før dykkermasker og ubåter ble oppfunnet, har Sverige praktisert et spesielt forbud i naturen av hensyn til landets krigsskip over vann.

Fra 1300-tallet til midten av 1800-tallet var det ulovlig å felle eiketrær. Årsaken er at akkurat den tresorten var ekstra gunstig for bygging av solide båter. I 1832 ble tre hundre tusen eiketrær plantet på den store øya i Vättern. Det skjedde i den svenske marinens framtidige behovs tjeneste. I 1975 fikk marinen beskjed om at trærne var klare til bruk.

Les mer: Da en russisk ubåt ble landkrabbe i Sverige

Under diskusjonen om Norge skulle bygge operaen som til slutt ble åpnet i Bjørvika i 2008, ble ofte prisen sammenlignet med jagerfly. Det koster jo bare ett jagerfly å bygge en opera, sa tilhengerne av et nybygg for sangens vinger.

De nye A26-ubåtene ligger også nær «en opera». De koster 3-4 milliarder kroner pr stykk, har plass til et balalaikaorkester hver og kan holde pusten under vann i 18 dager.