Kronikk

«BUA»: Thomas Staal Hafstad i HV-01 står foran «BUA» ved grensen.
«BUA»: Thomas Staal Hafstad i HV-01 står foran «BUA» ved grensen.

Heimevernet i grenseland

Undertegnende har akkurat avsluttet 14 dager tjeneste på den nye Svinesundbroen og har blitt flere erfaringer rikere av denne tjenesten som jeg gjennomførte med fem andre medsoldater i mitt vaktlag.

Publisert

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Denne teksten skildrer undertegnedes opplevelse av 14 dagers tjeneste med grensekontroll på den nye Svinesundsbroen. Grensekontrollen er i disse dager under avvikling, og teksten er ment som et lite kikkehull inn i hverdagen til de mange HV-soldater som har stått på grensen under pandemien.

Høstluften har allerede begynt å rive litt i nesa på morgenen, og med så raske skritt som kroppen klarer klokken 0645 haster jeg nedover den steinsatte plassen på Svinesund hvor kommunen har etablert testsenter og hjelpeplass.

HV takket på Svinesund: Uten dere hadde vi ikke lykkes

Med kun tynnsokker på, danser føttene litt sidelengs i feltstøvlene i det jeg tar den siste slurken av kaffen. Vi prøver å være der tidlig hele vaktlaget. Det er hyggelig å kunne avløse gjengen som har stått nattevakt noen minutter før tiden.

SKRIBENTEN: Morten Pedersen står bak teksten. Han forteller at han har få bilder av seg seg, dette er et sjeldent unntak.
SKRIBENTEN: Morten Pedersen står bak teksten. Han forteller at han har få bilder av seg seg, dette er et sjeldent unntak.

Refleksvest på, samband på og et ID-kort som gir meg begrenset politimyndighet henges rundt halsen.

Morgensolen har ikke ennå klart å kjempe seg igjennom dislaget før første bil ruller inn på hjelpeplassen. Med et forsiktig kremt renser jeg stemmen klar til å spørre om hva jeg kan bistå med. Åpningsfrasen min blir avbrutt før den i det hele tatt har kommet i gang, og jeg blir stående å lytte med halvveis åpen munn.

«HVORFOR SKJER DETTE MEG? DE SA KORONATESTEN TIL BARNET MITT GIKK UT FOR TO MINUTTER SIDEN! HVORFOR MÅ JEG GJENNOM DETTE HVER DAG... JEG ER SÅ SLITEN... JEG PRØVER BARE Å TJENE PENGER TIL FAMILIEN MIN... JEG ORKER IKKE .»

Fortsatt med halvåpen munn ser jeg tårene raskt trille nedover kinnene til den unge arbeidspendleren før de forsvinner inn bak hijaben. I baksetet skimter jeg to store mørke øyne. Der sitter barnet. Stille. Som både har sett og hørt mors frustrasjon til HV-soldaten som akkurat har gått på vakt. Jeg prøver å lage så vennlige øyne jeg kan ettersom resten av ansiktet er dekket av munnbindet.

Hvordan fortsettelsen på denne samtalen ble, er min egen historie. Og bare én av dem, for jeg fikk mange historier, eller la oss kalle de erfaringer i løpet av disse 14 dagene. Men la oss spole litt tilbake...

Et av HVs lengste oppdrag

KONTROLL: Tomas Staal Hafstad fra HV-01 sjekker dokumentasjon
KONTROLL: Tomas Staal Hafstad fra HV-01 sjekker dokumentasjon

Siden mars 2020 har Heimevernet samarbeidet med politi og tollvesenet på de norske grenseovergangene i forbindelse med koronapandemien, dette har vært, og er fortsatt det lengste oppdraget Heimevernet har hatt.

Undertegnende har akkurat avsluttet 14 dager tjeneste på den nye Svinesundbroen og har blitt flere erfaringer rikere av denne tjenesten som jeg gjennomførte med fem andre medsoldater i mitt vaktlag.

Når jeg skriver «denne tjenesten» og «medsoldater» kunne jeg også like gjerne ha skrevet at vi; en butikkmedarbeider, en kommunal helseansatt, en byggingeniør, en sveiser, en konduktør og en barnehagelærer skulle være noen av de aller første som viste Norges ansikt utad på en av landets mest trafikkerte grenseoverganger.

Ventet kostnad for grensekontrollen: 274 millioner kroner

Evne til å omstille seg

Heimevernet hjelper til med grensekontroll ved å assistere innreiseregistrering, kontroll av koronasertifikat, organisere opphold på karantenehotell og videresende personer til koronatest. I realiteten er disse arbeidsoppgavene ganske banale når man har fått kontroll på de stadig oppdaterte innreisereglene.

Man går bort til en bil, hilser høflig, og spør hva man kan bistå med. Men det var akkurat i møte med alle disse menneskene, og i møte med min egen forutinntatthet jeg lærte aller mest disse 14 dagene.

PÅ VAKT:
PÅ VAKT:

Vi møter mennesker fra store deler av verden, fra alle ulike samfunnslag, og med ulike forutsetninger.

For hver bil vi snur oss mot skal vi på en meters avstand blant annet berolige 70-åringen som med skjelvende hender febrilsk forsøker å finne frem vaksinepasset sitt, men som nå har «swipet» seg helt bort og har endt opp på Coop Obs Bygg kundeavis.

Fortsette å være imøtekommende og hyggelig mot han som «pusher» 50 i Teslaen, og som mener vi ikke fortjener livets rett.

Berolige barn og voksne fra andre opprinnelsesland som antagelig har en helt annen forforståelse for militært personell. Ta høyde for at fortsatt ikke alle kan lese i 2021. Ta imot ris og ros med (nesten) samme smil...og sånn går no´ dagan.

For hver bil vi snur oss mot kreves evnen til å omstille seg, og for hver gang en butikkmedarbeider, en kommunal helseansatt, en byggingeniør, en sveiser, en konduktør og en barnehagelærer vi snur seg mot bilen viser vi Norges ansikt utad.

God vakt !

Powered by Labrador CMS