– Et kontrollert kaos

Mannskapet løper rundt på dekk, mellom jagerfly og andre luftfartøyer. De sender hverandre signaler med hender og armer. Lydnivået gjør det umulig å snakke sammen.

Bevegelsene kan se tilfeldige ut, men i virkeligheten er det en nøye koreografert ballett. Om noen befinner seg på feil sted til feil tid, kan konsekvensene være livstruende.

– Det ser ut som en fantastisk koordinert dans, hele greia, hvor alt går helt på skinner. Det er imponerende å se på. Det arter seg som et helt kontrollert kaos, sier orlogskaptein Kjell Børresen.

Han er liaisonoffiser fra Sjøforsvaret om bord på det amerikanske hangarskipet Harry S. Truman.

Sammen med to kollegaer fra Luftforsvaret, oberstløytnant Karl Espen Galguften og kaptein Nicolai Myrbakk, er han bindeleddet mellom Forsvaret og hangarskipgruppen Carrier Strike Group 8, som inkluderer Harry S. Truman og flere støtteskip, og det norske Forsvaret.

– Det er veldig spennende og lærerikt. En veldig kjekk utfordring og utrolig greit å se hvordan operasjonene pågår og samarbeidet med de ulike enhetene både under vann, på overflaten og selvfølgelig i lufta, sier Børresen.

For tiden seiler Harry S. Truman ikke langt utenfor norsk farvann. I løpet av tiden hangarskipet befinner seg i nærheten av Norge, vil det også befinne seg i norsk farvann, ifølge Forsvaret.

Norsk deltagelse

Da Forsvarets forum er om bord, befinner hangarskipet seg et sted i Nordsjøen og deltar på Nato-aktiviteten Neptune Strike. Ifølge Nato er ikke Neptune Strike en øvelse, men en årvåkenshetsaktivitet, med mål om å «demonstrere kompleks integrasjon av avanserte maritime angrepskapabiliteter».

Under Neptune Strike, som varer frem til 31. oktober, har Nato aktiviteter fra Middelhavet til Østersjøen. Totalt deltar flere enn 20 ubåter og overflatefartøy og rundt 15.000 mennesker.

Forsvaret bidrar med F-35 kampfly, P-8 Poseidon overvåkningsfly og ulike sjøgående fartøy, blant annet logistikkfartøyet KNM Maud, ifølge talsperson ved Forsvarets operative hovedkvarter Jonny Karlsen.

– Norge har et lite avtrykk her, men det er selvfølgelig viktig for oss å ha et godt samarbeid med våre nærmeste allierte og Nato, sier Børresen om bord på Truman.

Luftforsvarets liaisoner skal bidra til å koordinere flyvningene til flyene om bord.

– Vi har mange jagerfly her om bord, og de kommer til å operere i norsk luftrom. Det er den kompetansen jeg skal støtte med, og være en bro mellom de som befinner seg på landet og de som opererer fra skipet, sier Myrbakk.

– Målet er å integrere og samvirke og trene med norske jagerfly. Amerikanerne er veldig interessert i å egentlig skape et tettest mulig samarbeid, fortsetter han.

Ifølge kontreadmiral Sean R. Bailey, sjefen for hele Carrier Strike Group 8, har hangarskipgruppen hatt flere aktiviteter sammen med den norske marinen de siste dagene.

– Nylig fylte vi drivstoff fra et norsk fartøy, en fin demonstrasjon på hvor sømløst vi kan operere sammen, sier Bailey.

– Senere vil et par norske skip slutte seg til oss, som en del av en Neptune Strike-øvelse.

Utfordrende værforhold

Et av målene for USA med å sende et hangarskip til Nordsjøen for å delta i Neptune Strike, er å bli vant til vær- og klimaforholdene i Natos nordlige havområder.

– Vær er utfordrende i seg selv. Å varsle været langt frem i tid er utfordrende på denne tiden av året. Været endrer seg fra dag til dag, og ligger foran og bak værvarslene, enten det er tåke, kraftig vind eller høy sjø, sier kaptein på hangarskipet Dave Snowden.

– Heldigvis er vi en allværsplattform, og øvelsene har gått relativt glatt, legger han til.

Men været har ført til at F/A-18 Super Hornet kampfly fra hangarskipet har måttet gjøre ikke planlagte landinger på Sola flyplass utenfor Stavanger.

– Ingen endring

Alle de skandinaviske landene, inkludert de to nyeste Nato-medlemmene Finland og Sverige, deltar i Neptune Strike. Russlands invasjon av Ukraina ligger uunngåelig som et bakteppe, men ifølge Bailey har ikke krigen ført til endringer i hvordan hangarskipet opererer.

– Jeg vil ikke si at vi har endret aktivitetene våre siden begynnelsen av krigen . Vi fortsetter å prioritere operasjoner her i Atlanterhavet, i Baltikum og i Arktis for å opprettholde vår tilstedeværelse, sier han.

Som en erfaren sjømann, som gikk inn i marinen på slutten av den kalde krigen, vil Bailey heller ikke si at situasjonen i verden akkurat nå er den mest spente han har opplevd.

– Jeg mener verden ikke er farligere enn den var på den tiden. At vi ser ny aggresjon fra Russland og fra Kina, viser hvor verdifullt det er med en sterk allianse som Nato, sier kontreadmiralen.

Vanskelig å finne fram

På rullebanen tar flyene av med få minutters mellomrom. Motorene ruses, før en dampdreven katapult sender dem til 300 kilometer i timer i løpet av et par sekunder.

Landingene foregår i samme tempo. Fly etter fly kommer brølene ut av tåken. En krok hengende bak flyet hektes på en wire på rullebanen. I løpet av noen sekunder står flyet stille.

Alt dette skjer mens mannskapene på dekk befinner seg få meter unna.

– Noen har en plan, men vi ser den ikke med det blotte øye. Det er ganske imponerende å se hvor effektivt det går. De launcher så mye fly på så kort tid, ned så liten plass, nesten uten å snakke sammen, sier oberstløytnant Galguften.

Skipet er 333 meter langt og har et mannskap på rundt 5000, flere enn ansatte og vernepliktige i hele det norske Sjøforsvaret. Størrelsen var overveldende i begynnelsen for de norske liasionene.

–  Vi hadde jo nok med bare å finne fram mellom messa, kontoret og der vi bor, uten å rote oss bort. Nå begynner det å gi litt mening her. Det er enormt. Alle driver med sitt, og det går døgnet rundt. Det er et eget samfunn på sjøen, sier Galguften.

Selv om det ofte er høy sjø i Nordsjøen, påvirker ikke det aktiviteten om bord i stor grad.

– Vi merker jo liksom ikke at vi er på sjøen engang, for det er nesten ikke bevegelse uansett, sier oberstløytnanten.

.

Amerikanernes egne bilder fra innseilingen til Oslo

Det dypeste oppdraget Oslolosene har hatt

Hangarskip oppkalt etter kokk