Eskild Walnum har opplevd at bønnetepper rulles ut og det serveres lunsj mens flybombene faller

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Drøyt 06.00. Slår av alarmen, ingen snoozing, før jeg ser meg rundt og lurer på hvor jeg er.

– Hva er det første du gjør?

– Jeg gjør samme morgendrill som jeg har gjort siden juli 1996, rer senga (dog ikke like bra som admiral McRaven), badet, frokost - klar!

– Når starter arbeidet?

– Gradvis mens jeg spiser frokost: har det skjedd noe viktig i natt? På kontoret mellom 06.30 og 07.30 – avhengig av hva «dagseddelen» sier.

– Pensko eller feltstøvler?

– Feltstøvler, jeg anser meg fortsatt som en feltsoldat.

– Pumpe jern eller løpe maraton?

– Mest glad i å løpe langt – burde gjort mer av det andre. Du vet, hvis du kan løpe langt, så kan du heller overraske motstanderen flankerende.

– Beste triks for velferd på øvelse?

– Uavhengig av varighet på øvelse eller årstid, så er det beste trikset å unngå slurv med rutiner eller basisferdigheter. Ellers kommer jeg langt med en snickers på lur og kollegaer med glimt i øyet. Jeg husker jeg en administrasjonsoffiser for en del år siden, som brukte å stille med kake til det siste ordremøtet før den avsluttende operasjonen – god stemning.

– Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Jeg vil ikke kalle det kulturkrasj, fordi du er som regel klar over ulikheter hvis du gjør en god planprosess på forhånd og utviser en dose kulturforståelse. Allierte har en tendens til å være litt mer rigide i sine øvingsdesign, hvor norske avdelinger er ganske gode og fleksible, noe jeg mener bidrar til at vi ofte haler i land «gullmedaljer» når det konkurreres blant allierte.

Så har jeg opplevd min dose med «kulturkræsj» under operasjoner, når bønnetepper rulles ut og te eller lunsj serveres midt under stridskontakter og med flybomber som faller – det er en vanesak.

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Tja, min kompis Lars Jansen, sjef Panserbataljonen, han trenger litt hjelp med å få i seg mat til riktig tid og i riktig mengde. Alternativt svenske Hans Rosling (gjenoppstått for anledningen), som i mer enn et tiår overbeviste meg gjennom forskning og empiri om at det kommer til å gå bra med kloden og dens befolkning.

– Smartklokke – yay or nay?

– Jeg har ytterpunktene: feltklokke i plast fra COOP, en svindyr og fantastisk flott Telemark bataljon-klokke, og en smartklokke til trening. Smartklokke til trening – yay!

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Forsvaret og Hæren er i medvind, den forrige og inneværende langtidsplanen skal ta oss i retning av et mer robust og troverdig forsvar – jeg har troen. Derimot må personell og kompetanse ligge som et solid fundament i bunn for all militær aktivitet. Akkurat nå synes jeg at vi har litt for store utfordringer med å få på plass tilstrekkelig antall ledere med tilstrekkelig kompetanse på de laveste nivåene, noe av årsaken mener jeg er en utdanningsreform som fokuserte for lite på utdanning av ledere på lavt nivå. I tillegg skulle jeg ønske at det på strategisk og politisk nivå ikke bare snakkes om de store prosjektene og hvor stor andel av forsvarsbudsjettet som går til investering – for jo mer penger til investering desto mindre til drift, trening og øving. Et forsvar blir ikke bedre enn dets kampkraft, som igjen består av en moralsk (forsvarsvilje og verdier) og fysisk komponent (soldater og materiell).

Incentiver som forsvinner, mindre trening og øving, dårlige boforhold for personell, og stort fokus på interneffektivisering med noen ganger uforståelig rasjonale er noen av flere ting som i sum kan gå ut over personellets motivasjon og igjen kan skygge for den positive utviklingen som Forsvaret er inne i - for vi må ha med flest mulig av våre kvinner og menn videre fremover.