Morgendrillen

Geirhild Snildal Engen foretrekker feltstøvler fremfor penskoene.
Geirhild Snildal Engen foretrekker feltstøvler fremfor penskoene.

Da Geirhild flyttet til Belgia, innførte hun kaffemaskin på nattbordet

Og hadde vi ikke stått midt i en pandemi, kunne hun tenke seg å dele en feltrasjon med forfatter og språkviter Helene Uri.

Publisert

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Navn: Geirhild Snildal Engen

Alder: 52

Yrke: Oberstløytnant/ Staff Officer Policy and Establishment, Manpower and Organisation, J1, SHAPE

  • Administrator for Facebook- gruppen Kvinner i Forsvaret – veien blir til hvis vi går

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Jeg blir vekket av vekkerklokken ca halv sju … men våkner vel ikke før jeg har laget meg en kopp kaffe som jeg nesten helt uten unntak drikker i sengen før jeg gjør noe som helst annet. Etter å ha fått i meg noen slurker med varm kaffe så sjekker jeg overskriftene i noen av de største norske nettavisene og sosiale medier.

– Hva er det første du gjør?

– Lager meg en kopp kaffe – jeg har en nespressomaskin stående ved siden av sengen. Ideen til det fikk jeg av Monica Valen som var deltager på Mesternes Mester i 2015, men jeg innførte ikke kaffemaskin ved sengen før jeg flyttet til Mons i Belgia i august i fjor.

Les morgendrillen med FFI-forsker Nina Hellum: – Skaff deg alltid kontakter som kan hjelpe deg med å få en kopp varm kakao.

– Når starter arbeidet?

– Jeg jobber for tiden på Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE) som ligger i Mons i Belgia. Arbeidsdagen på hovedkvarteret starter halv ni. Det er uvant for meg som har dagpendlet og startet arbeidsdagen klokken sju i mange år, og passer et B-menneske som meg egentlig helt perfekt!

– Pensko eller feltstøvler?

– Feltstøvler. Det har nok mest med vane å gjøre, og når feltstøvlene er på så er det i sammenhenger og situasjoner hvor jeg stort sett vet hva og hvordan jeg skal oppføre meg. Og, så sjelden som penskoene er på så får jeg litt vondt i føttene …

– Pumpe jern eller løpe maraton?

– Maraton! Uten tvil. Før jeg fullførte mitt (til nå) siste maraton hadde jeg også sagt at jeg heller hadde løpt maraton enn 3000 m befalstest også. Med tanke på kroppsbygningen min ville nok mange trodd jeg foretrakk å pumpe jern … Jeg har til gode å løpe et maraton på norsk jord.

Morgendrillen: Det blir litt brøling fra den norske utegymmen i Sør-Sudan når Hanna trener

– Beste triks for velferd på øvelse?

– Om personlig hygiene kan betraktes som velferd, så må det bli tannpuss. Med nypussede tenner uten «plysj» og med god smak i munnen er det meste bra.

– Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Det er omtrent en generasjon siden jeg både var på øvelse og avdelingen min deltok i øvelse med allierte at jeg har ingen erfaringer eller opplevelser av noen art med andre lands styrker på øvelse. Jeg husker imidlertid at jeg ble sjokkert over amerikanske soldater som tok ketsjup på risengrynsgrøten som ble servert til lunsj i messa en lørdag når jeg var Daghavende Offiser i Sanitetskompaniet / Brigaden i Nord- Norge. Jeg var nyutdannet fra Krigsskolen Gimlemoen, og ikke veldig verdensvant.

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Min mann, Geir Engen. Når jeg fikk disponeringen min til SHAPE i Mons i Belgia så verden helt annerledes ut enn nå. Vi var enige om at jeg skulle reise «ut» alene, og at avstanden mellom Hønefoss og Mons var omtrent som mellom Hønefoss og Bardufoss og at det var fullt mulig for han å komme ofte til meg i Mons. Men, med alle COVID-19 restriksjonene så er det ikke så mange middager vi har fått spist sammen siden august 2020, og vi vet heller ikke når det vil bli mulig å reise til hverandre igjen.

– Hvis vi hypotetisk sett ikke hadde stått midt i en pandemi, så ville jeg delt en pose FR med språkviter og forfatter Helene Uri. Jeg tro det kunne blitt et måltid med en interessant samtale om språk og kjønn, samt mye latter. Dog ikke så mye mat.

Les morgendrillen til marinesjefen: Skulle gjerne delt en FR med forfatteren Nassim Nicholas Taleb

– Smartklokke – yay or nay?

– Yay. Jeg har en treningsklokke, som jeg alltid har på venstre håndledd. Den passer liksom på meg, uten å mase.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Å balansere at man følger med i den digitale utviklingen med behovet for sikkerhet. Noe som sikkert gjelder for ut over min arbeidsplass også. For Forsvaret så er det det å rekruttere mangfoldig nok, samtidig som et de som rekrutteres har de holdninger, evner og ferdigheter som kreves, samt det å beholde ansatte på spesielt T-35 men og T-60 vilkår. Turnover-en, det at personellet slutter i Forsvaret det første tiåret er for høy.