– Først og fremst er jeg veldig stolt, veldig ydmyk og veldig glad for den
tilliten som blir vist meg.
Det forteller Sjøforsvarets nye sjef Oliver Berdal til Forsvarets forum. Fredag forlater han offisielt sin stilling som sjef for Kystvakten og tar over som sjef for Sjøforsvaret. En jobb han beskriver som «krevende».
– Jeg er ydmyk fordi det utvilsomt er en svært krevende jobb i en alvorlig tid. Det
er et stort ansvar, og det er klart at det er høye forventninger til at jeg
skal få til mye på min vakt.
Og to av tingene han anser som viktigst å få til på sin vakt, er maritim styrking og mer personell.
– Forsvarssjefen har
identifisert et behov for maritim styrking, sier Berdal og peker på forsvarssjefens fagmilitære råd.
Der trekker Eirik Kristoffersen frem maritim overflatestruktur som et fokusområde. Forsvarssjefen anbefaler blant annet nye fregatter og flere fartøy.
– Maritim styrking er helt nødvendig, påpeker Berdal.
Men med flere fartøy, trenger man flere mannskaper. Sjøforsvaret må styrkes personalmessig, sier sjøforsvarssjefen.
– Slik at vi kan få seilt fartøyene våre enda mer, og levere enda bedre på vegne av Forsvaret og kongeriket.
– Vi er en maritim stormakt
Den usikre sikkerhetssituasjonen i Europa understreker dette. Det er krig i Europa, og man har sett eksempler på at maritim infrastruktur har blitt angrepet. Nylig innledet det finske forsvaret etterforskning av et brudd på gassrørledningen Balticconnector.
– Sikkerhetssituasjonen i Europa påvirker oss i svært stor grad, fordi Norge er en maritim nasjon, sier Berdal.
– Vi
er verdens nest største sjømateksportør, vi er verdens tredje største
gasseksportør, og vi er verdens femte største shippingnasjon målt i
markedsverdi. Selv om vi er et lite land med bare 5,5 millioner
innbyggere, så vi er en maritim stormakt. Og det må vi ta ansvar for.
Norge må kunne passe på kystlinjen og havområdene i Nord, påpeker Berdal.
– Så behovet
for en styrket marine, en sterk kystvakt, og alt i alt et solid og robust
sjøforsvar, har aldri vært større.
Lang erfaring
Berdal er en erfaren sjøoffiser. Han har bekledd stillingen som skipssjef på ubåt, blant annet i under operasjon Active Endeavour i Middelhavet. Det var Natos første operasjon under Atlanterhavspaktens artikkel 5 som følge av terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Berdal har også vært sjef for ubåtvåpenet i Marinen og jobbet i Forsvarsdepartementet med ansvar for arbeidet rundt nye ubåter til Sjøforsvaret.
Når han nok en gang skal innta Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen, må han imidlertid skifte fokus.
– Kystvakten er en del av Forsvaret og en del av Sjøforsvaret, men i
fredstid er det i Kystvakten veldig mye fokus på det sivilrettslige, sier han og henviser til alle de oppgavene Kystvakten utfører som ikke er direkte knyttet opp mot det militære.
Det er for eksempel oppdrag innen søk- og redning, miljø- og oljevern, ressurskontroll – å sørge for en bærekraftig fiskeriforvaltning – slepeberedskap eller å hjelpe båter med motorstopp.
Også arbeidshverdagen er ulik. I Kystvakten jobber mannskapene med i turnus, i mye større grad enn i Sjøforsvaret i dag. Det mener Berdal at Sjøforsvaret kan lære av.
– Det er ingen tvil om at vi for Marinen sitt vedkommende må bevege oss i
retning av turnus på flere fartøy. Det øker ståtid og erfaring hos folkene våre.
Og «folkene», mannskapet, er Berdal opptatt av.
– Dette med å sette folk i fokus og sørge for at den attraktive
arbeidsplassen som Sjøforsvaret faktisk er, blir enda mer attraktiv – det blir kanskje noe av det viktigste jeg gjør i den nye jobben.
– Ikke
bare for nyrekruttering, men spesielt med tanke på det å beholde folk. Jeg vil sette
folkene våre helt øverst på prioriteringslisten og bruke mye tid og krefter på
å gjøre arbeidshverdagen enda bedre og enda mer forutsigbar.
Vil være en fleksibel sjef
Ansatte i Sjøforsvaret er blant dem som jobber aller mest i Forsvaret. Det kom frem i en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i sommer. Sjøforsvaret har en medianarbeidsinnsats på hele 1,6 årsverk i året.
– Det er lange dager, det er mye seiling og man er mye borte fra familiene
sine. Noe av det viktigste jeg gjør er å sørge for å være en sjef som får med
meg hele ledelsen i Sjøforsvaret i en retning der vi gjør alt i vår makt for å
sørge for at folkene våre trives best mulig og har flest mulig muligheter både
for etterutdanning og kompetansepåfyll.
De siste årene har Forsvaret stått overfor en moderniserings- og effektiviseringsprosess. I et debattinnlegg fra 2021 skrev forsvarssjef Eirik Kristoffersen at «hensikten med modernisering og effektivisering er kort forklart å finne nye og bedre måter for å drifte Forsvaret (...). For å finansiere deler av økte ambisjoner er hele forsvarssektoren pålagt å effektivisere».
Denne moderniseringen skal gjøre hverdagen enklere for de ansatte, forklarer Berdal.
– Det er veldig viktig for meg at alle prosessene vi gjør, disse modernisering- og effektiviseringsprosessene, fører til at folk opplever at hverdagen blir enklere og bedre.
– Det er
dessverre sånn at Forsvaret er et veldig stort system, og da må vi også tidvis
være litt firkantet. Men av og til er vi nok litt for firkantet og litt for
lite smidig, sier han.
Berdal ønsker å være «en smidig sjef».
– Jeg ønsker å være en sjef som
løser problemer, ikke en sjef som bare påpeker at «dette kan vi ikke gjøre noe
med». Vi må vise folkene våre at vi alltid jobber for å gjøre Forsvaret bedre.
