Sendte ut 600 droner for å saumfare gassrør

Kort tid etter angrepene på gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2, henvendte sjefen for Sjøforsvaret, Rune Andersen, seg til private offshore-selskaper, skriver The Economist.

Andersen opplevde at industrien viste stor vilje til å bidra, står det videre i reportasjen.

The Economist skriver at europeiske regjeringer ønsket å kartlegge potensielle trusler etter Nord Stream-angrepene.

I løpet av noen dager hadde Andersen sendt ut «600 avanserte undervannsdroner, noen fjernstyrte og noen autonome».

– Tettere sivilt/militært samvirke

Norge samarbeidet med Storbritannia, Danmark, Tyskland og Nederland. Dronene skal ha scannet hver centimeter av gassinfrastruktur over 9000 kilometer. Deretter tok de fatt på kraft- og datakabler, ifølge nyhetsmagasinet.

Andersen bekrefter overfor Forsvarets forum at scanning har blitt gjennomført som et samarbeid med olje- og gassindustrien, og kaller deres bidrag «helt avgjørende».

«Hensikten har vært å forsikre oss om at eksporten av norsk energi kan fortsette uhindret i en tid hvor dette har vært av stor betydning for våre europeiske allierte,» skriver Andersen i en e-post til Forsvarets forum.

Han opplyser videre at samarbeidet har bidratt til å forme et enda tettere og mer effektivt sivilt-militært samvirke som Sjøforsvaret nå bygger videre på.

Den norske modellen med tett samvirke mellom sivile selskaper, Forsvaret og andre statlige etater fremheves som «best practice» i Nato, ifølge Andersen.

Russlands rolle

Storbritannia har lenge vært åpne om trusselbildet under havoverflaten: Russland utvikler betydelige undervannskapasiteter som kan true undersjøiske kabler, står det i en rapport publisert av det britiske forsvarsdepartementet i mars 2021.

I februar i år opprettet Nato en celle i Brussel som skal koordinere arbeidet med å beskytte kritisk undersjøisk infrastruktur.

I tillegg har forsvarsministrene i alliansen blitt enige om å etablere et eget senter med tilsvarende fokus i Northwood utenfor London, skriver Nato i en pressemelding.

Norge og Storbritannia inngikk i mai i år et strategisk partnerskap for å møte felles trusler i det undersjøiske domenet.

– En vekker

– Eksplosjonene og ødeleggelsene av Nord Stream-rørledningene var en vekker. Det viser at energiinfrastruktur kan være et sentralt mål i krig. Vi har trappet opp sikkerheten på sokkelen, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt i en tale på Rundebordskonferansen i Molde 19. juli.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er også opptatt av rør og kabler. I rapporten Sikkerhetsfaglig råd – Et motstandsdyktig Norge anbefaler NSM at sikringstiltak iverksettes slik at et forsvarlig sikkerhetsnivå oppnås:

«Utpekingen bør omfatte undersjøisk infrastruktur og annen viktig infrastruktur knyttet til elektronisk kommunikasjon, kraft og energi.»

Forsvarets forum har spurt NSM om status for kartleggingen av undersjøisk infrastruktur innen elektronisk kommunikasjon og kraft, men de har foreløpig ikke svart.

Sikkherhetsfaglig råd:

NSM: Norge mangler en nasjonal sikkerhetsstrategi