Hæren begrenser nærkamptrening – usikker på om personellet har god nok forsikring

– Det er klart at vi havner i et dilemma når soldatene på den ene siden, på den operative siden, er avhengig av å trene det, og på den andre siden er usikre er på om de får erstatning dersom uhellet skulle være ute, sier sjefssersjant Rune Wenneberg i Hæren, til Forsvarets forum.

Begrenses i tre måneder

I et beslutningsnotat datert 4. mars, som Forsvarets forum har fått innsyn i, står det at hærsjef Lars Lervik har besluttet at trening på nærkamp og arrestasjonsteknikk skal begrenses til et faglig definert minimumsnivå. Det gjelder frem til juni.

Årsaken beskrives som at praksis fra Statens pensjonskasse, Finansklagenemda, Trygderetten og Høyesterett, gjør at Hæren stiller spørsmål ved om ansatte og tjenestepliktige har en forsvarlig yrkesskadeforsikringsdekning etter Folketrygd- og yrkesskadeforsikringsloven.

Nærkamp-skade regnes sjelden som arbeidsulykke

Hærens sjefsjurist, major Eirik Sørlie, forklarer Forsvarets forum at dersom en skal ha rett til økonomisk kompensasjon, både etter folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven, så må det foreligge en «yrkesskade».

– Hovedregelen etter begge lovene er at yrkesskadedekningen i utgangspunktet bare gjelder for skader som skyldes en arbeidsulykke, skriver han i en e-post.

Juristen viser til folketrygdloven §13-3 andre ledd når det gjelder hva som regnes som arbeidsulykke:

«[s]om arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.»

– Måten Høyesterett, Trygderetten og Finansklagenemnda har tolket disse vilkårene på, tyder på at skader som er pådratt i forbindelse med trening på nærkamp eller arrestasjonsteknikk, ikke er å regne som arbeidsulykker. Det er da spesielt vilkåret om at ulykken skal være «uventet» som blir problematisert, skriver juristen.

Han viser til at problemstillingen nylig ble oppsummert i en kjennelse i Trygderetten i 2018. Også der står det at praksis er at skader som finner sted under øvelse på arrestasjonsteknikk og selvforsvar svært sjelden har blitt ansett som arbeidsulykker etter folketrygdloven §13-3.

Hæren har anmodet Forsvarsstaben om å bidra til en løsning som innebærer at personellet har en forsvarlig yrkesskadeforsikringsdekning under utdanning, trening og øving, opplyser Sørlie.

Forsvarsstaben skriver i en e-post til Forsvarets forum at de er i prosess i sammen med fellesjuridisk avdeling i Forsvarsdepartementet, for å legge til rette for at Forsvarets personell blir tilstrekkelig ivaretatt også innenfor disse kategoriene.

Tema etter endring i politiloven

Hærens behov for å nøste opp i lovverket knyttet til nærkamp og arrestasjonsteknikk kom i fjor, fordi de ble bedt om innspill til en ny bestemmelse i politiloven. Bestemmelsen er ment å gi politiansatte krav på erstatning for skader som skyldes politioperativ trening, og som ikke dekkes av yrkesskadeforsikringsloven §11.

– Årsaken er at skader pådratt under trening i politiet ikke har blitt godkjent som yrkesskade av NAV eller Statens pensjonskasse. Denne praksisen har overføringsverdi til Forsvaret, da Forsvarets personell i likhet med politiansatte, gjennomfører denne typen trening, skriver Sørlie.

Hæren har stilt seg positive til den foreslåtte endringen i politiloven, og etterspurte tilsvarende lovendring for Forsvarets personell. I den forbindelse begynte de også et arbeid med å redegjøre for problematikken i Hæren.

Les mer om lovforslaget for politiet i denne artikkelen i Politiforum.

Trening på minimumsnivå

I notatet fra hærsjefen er det detaljerte føringer for hva slags aktivitet som skal gjennomføres og hva Hærens avdelinger de neste månedene skal unngå inntil de har fått de rettslige avklaringene.

– Vi har opprettholdt den nærkamp- og arrestasjonsteknikktreningen, den helt grunnleggende, der sannsynligheten for at alvorlige skader oppstår er veldig veldig lav. Og så har vi kuttet den aktiviteten som har større sannsynlighet for alvorlige skader, forklarer Wenneberg om begrensningene.

– Det er klart at det er en situasjon som vi ikke kan leve med veldig lenge før det får operative konsekvenser for oss.

Hærens personell må være gode på nærkamp for å kunne redusere risikoen i operasjoner. Det er derfor en bærende ferdighet for en soldat å kunne forsvare seg selv for å overleve i andre sammenhenger, sier hovedverneombudet i Hæren, Thomas Norman Hansen, til Forsvarets forum.

– Vi håper på en rask avklaring av forsikringsdekningen for vernepliktige og ansatte så vi kan komme i gang med fullverdig trening igjen.

– Hvilke hensyn er viktige for deg som hovedverneombud i denne saken?

– Det er viktig at når man har en god dekning hvis man skulle bli utsatt for et uhell i forbindelse med trening og utdanning. Samtidig er det viktig at vi i Hæren gjennomfører trening og utdanning på en slik måte at risiko for hendelser til enhver tid er lavest mulig.

• Bli bedre kjent med hovedverneombudet i vår spalte «Morgendrillen».

– Har du fått tilbakemeldinger fra personell som er opptatt av denne problemstillingen?

– Ja, mange ansatte har reagert på at vi ikke har full dekning for yrkesskader som oppstår i forbindelse med trening i nærkamp.

– Som soldat står man ikke i en posisjon til å velge å ikke delta på denne aktiviteten. Det er pålagt tjeneste. Hvis man da ikke kan få yrkesskadedekning fordi hendelser er påregnelig i yrket tenker jeg at dette strider imot intensjonen i yrkesskadeloven, sier Hansen.

Hovedverneombudet peker på at Hærens personell setter i ytterste konsekvens livet som innsats for å Forsvare nasjonen, og fortjener den aller beste dekningen som kan gis hvis man skader seg når man trener på å bli god til å løse dette oppdraget.

Garden, grensevakt og vakt og sikring

I beslutningsnotatet står det at de største operative konsekvensene faller på de avdelingene som fortløpende løser skarpe oppdrag i fredstid. Hans Majestet Kongens Garde, Grensevakten, og vakt- og sikringsavdelinger, deriblant Militærpolitiet, løftes frem som eksempler.

Wenneberg forklarer at mange stiller spørsmål ved nærkampens plass i moderne strid. De har inntrykk av at det er en gammeldags metode.

Sjefssersjanten påpeker derimot at nærkamp har en viktig rolle som trinn i eskaleringsskalaen soldater kan benytte seg av. Kort forklart handler det om hvilke verktøy en soldat har dersom en truende person nærmer seg. Denne skalaen går fra å rope advarsler, til å løsne skudd i ufarlig retning for å vise alvor, til konfrontasjon. Poenget er at situasjonen skal løses uten vold, eller så lite vold som mulig.

– I fredstid er det helt avgjørende at vi får trent opp vaktmannskaper, gardister, grensevakter og leirvakter i nærkamp og arrestasjonsteknikker, og at de er sikker på at de klarer å bruke det. Eller så har de ikke det ikke-dødlige eskaleringstrinnet som nærkamp er.

Da kan de havne i en situasjon der eneste alternativ for voldsbruk mot en motstander er å skyte vedkommende, fremfor eksempelvis å legge den i bakken.

– Så vi er helt avhengig av- også i fredstid- at de har det ikke-dødelige verktøyet som nærkamp og arrestasjonsteknikker er, sier Wenneberg.

Han sier dessuten at nærkamp og arrestasjonsteknikker gir soldater det han kaller «den helt kritiske selvtilliten» og fysiske og mentale robustheten som er avgjørende for at soldaten er i stand til å løse oppgaven den settes til å gjøre.

Bli bedre kjent med Rune Wenneberg: Han har svart på Morgendrillen

Manøver og feltøvelser har egne bestemmelser

Når det kommer til Hærens andre aktiviteter, som feltøvelser og stridsteknikk, er regelverket noe annerledes:

– Forsvaret har egne særbestemmelser etter folketrygdloven og forsvarsloven, eksempelvis for skader som oppstår under «manøver» eller ved oppdrag under «feltmessige forhold», men disse er ikke gjeldende for trening på nærkamp eller arrestasjonsteknikk, skriver Sørlie.

Tjenestepliktige inne til førstegangstjeneste er dekket «ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått i tidsrommet fra de møter til tjeneste til de blir dimittert» jf. folketrygdloven § 13-8 andre ledd, forklarer juristen.

Dette utgjør en utvidet yrkesskadedekning i tid og rom (såkalt 24-timerstrygd), fordi de anses å være i sammenhengende tjeneste fra innrykk til dimittering, også under permisjoner. Denne dekningen vil også gjelde for skader som oppstår i forbindelse med trening på nærkamp eller arrestasjonsteknikk. Denne utvidede skadedekningen ikke er gjeldende for tilsatte.

Tilsatte og tjenestepliktige inne til førstegangstjeneste har imidlertid ingen utvidede rettigheter etter yrkesskadeforsikringsloven.