Gjerdrum-skredet: Erosjon i bekk var årsaken, men det er uklart hvem som hadde ansvaret

Omfanget og hastigheten i erosjonen som ble observert, indikerer imidlertid at det ikke bare er snakk om en naturlig erosjon uten menneskelig påvirkning, heter det i rapporten som ble lagt fram på Gjerdrum kulturhus onsdag.

Ti personer døde i forbindelse med kvikkleireskredet, 14 bygninger med 31 boenheter forsvant, og enkelte bygninger ble flyttet opp mot 400 meter.

Utvalget mener at kvikkleireskredet natt til 30. desember 2020 startet i ravinen vest for Holmen på Ask i Gjerdrum og deretter forplantet seg bakover og sideveis. Skredet forplantet seg ganske raskt videre mot nord og inn i byggefeltet Nystulia.

Les også: Forsvaret brukte fem og en halv time før de var på stedet

Tiltak burde vært iverksatt

Tistilbekken ble lagt i rør på midten av 1980-tallet. Ut ifra vitneobservasjoner er det sannsynliggjort at bekken hadde begynt å bryte seg ut fra rørene i andre halvdel av 90-tallet.

Fra 2008 mottok kommunen flere varsler om erosjon i bekken. I 2009 ble det gjennomført en ekstern utredning, hvor det blant annet ble anbefalt å steinsette bekken, men dette ble ikke gjort.

– Hvis man hadde visst at det kunne blitt en katastrofe, og gjennomført de tiltakene som vi ved en grundig gjennomgang har funnet ut av, med steinsetting av bekken og den type ting, så kunne det ha vært unngått, sa utvalgsleder Inge Ryan da rapporten ble lagt fram.

Les også:

Dette er historiene til soldatene som var ved skredet

Uklart hvem som hadde ansvaret

Gjerdrum-utvalget har ikke konkludert med hvem som hadde ansvar for å utbedre situasjonen ved Tistilbekken, men de mener at dette er et viktig spørsmål som må avklares nærmere.

Politiet har jobbet med en egen etterforskning parallelt med utvalgets arbeid. Øst politidistrikt ønsker foreløpig ikke å kommentere om det vil bli tatt ut siktelser eller andre reaksjoner. Men dette er et spørsmål de kanskje vil kunne svare på innen utløpet av 2021.

I sin rapport trekker imidlertid Gjerdrum-utvalget fram flere forhold de mener ikke forårsaket skredet. Blant disse er fylling på Holmen, et område med dårlig stabilitet ved Fjellinna, utbygging av Gjerdrum golfbane og erosjon i Tistilbekken under bygging av Nystulia.

Våt høst

Det var flere ting som la til rette for skredet. Blant annet dårlig stabilitet i skråningen og mye nedbør høsten 2020.

Ifølge en rapport om de hydrometeorologiske forholdene i forkant av skredet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som utvalget har fått, viser at høsten 2020 var den våteste i området siden høsten 2000.

Samtidig var desember uvanlig mild, og ifølge NVEs modellberegninger var det opp mot full vannmetning i grunnen i dagene før skredet gikk.

Når skredet skjedde i år 2020 og ikke i år 2000, skyldes dette erosjon siden år 2000.

Ordfører: Viktig for beboerne å få svar

Før rapporten ble offentliggjort for allmennheten klokka 12, la utvalgslederen og olje- og energiminister Tina Bru (H) den fram for de pårørende på Gjerdrum ungdomsskole.

– Når det skjer slike tragedier, må vi sørge for at vi lærer av det som har skjedd, og for at det ikke skjer igjen. Derfor setter jeg stor pris på å motta denne rapporten fra Gjerdrum-utvalget, sa Bru da hun mottok rapporten.

Gjerdrum-ordfører Anders Østensen erkjenner at skredet kunne ha vært unngått, eller i hvert fall kraftig redusert, dersom kommunen hadde visst det de vet nå.

– Kunnskapen om grunnforholdene var ikke tilstrekkelig. Nå gjør vi en solid kartlegging. Hadde vi visst det vi vet nå, kunne omfanget vært kraftig redusert, fastslår Gjerdrum-ordfører Anders Østensen til NTB.

Tidligere onsdag formiddag møtte han berørte beboere fra området, som fikk rapporten på forhånd.

– De mottok den med en slags stille etterretning. Det er klart at det var viktig for dem å få svar. Vi har jo alle gått og grublet på hva årsaken kunne være, sier Østensen, som lover beboerne videre oppfølging.