– Flere var nok i sjokk – det var en voldsom psykisk påkjenning

– Noen sto rett under skredkanten. Andre sto på vrakrester og rester av hustak og vegger. De første vi så var en familie på tre som vi plukket opp.

Det sier kaptein og fartøysjef Jurn van den Bovenkamp (39) til Forsvarets forum. Foran skvadronsbygget til 330 på Rygge forteller han om redningsaksjonen 30. desember. I bitende vind letter et Sea King-redningshelikopter. 

Det er samme helikopter van den Bovenkamp og besetningen en uke tidligere berget 13 mennesker fra, i jordmassene på Ask i Gjerdrum.

Han sier at mannskapet om bord fryktet at omfanget av ulykken var langt større da de ankom rasstedet og fikk se det han omtaler som et «kjempestort hull» i bakken.

– Når man går inn i sånne situasjoner begynner man å bygge et «skjold» – du forbereder deg på hva som er det verste som kan skje, for å være mentalt forberedt. Det som er skrekken er at noe trenger gjennom skjoldet ditt.

– Det kan være ting som at du finner barn eller barnesykler. Det kan være en person som ligner på noen som du kjenner. Det kan være at noen har samme leke som ungene dine hjemme. Sånne ting kan fort vippe deg av pinnen.

Felles innsats

Van den Bovenkamp understreker at innsatsen som førte til at de heiste 13 mennesker til trygghet, ikke hadde vært mulig uten en felles innsats. Det handler om politiet som berget to med sitt helikopter og innsatsen politiet la ned for å lokalisere de som var fanget i raset.

Han trekker også fram bakkemannskapet i 330 skvadron på Rygge som sørget for at besetningen kunne reise på kort tid i et klargjort redningshelikopter.

Ifølge van den Bovenkamp er det rart å være ansiktet på en felles redningsaksjon som førte til at færre liv enn fryktet gikk tapt. Det er samarbeidet som legger grunnlaget for at de kan løse oppdrag, understreker han.

Les også: - Det å finne noe vil bety noe, uansett, sier Peder Selmer i Ingeniørbataljonen.

– Vi er stadig i situasjoner hvor vi ikke klarer å redde mennesker vi er sendt ut for å berge. Du blir jo berørt av det hver gang. Men man blir kanskje litt flinkere til å fordøye det...

Enorme ødeleggelser

Van den Bovenkamp og resten av besetningen som sto på vakt på Rygge flystasjon fikk meldingen om skredet klokka 0407.

– Vi fikk vite at det hadde gått et jordskred eller ras i Gjerdrum. Vi tok med oss litt ekstra katastrofeutstyr – vi har sånne «satser» som er ferdigpakka med blant annet ekstra bårer og nødutstyr. 20 minutter senere tok vi av og var på vei til Gjerdrum.

Cirka en halvtime senere ankom Sea King-en skredområdet etter å ha fløyet nordover i retning av Gjerdrum. De satt kurs i retning av «blålysene» (nødetatene, journ.anm) på bakken. Det viser seg at skredet har gått et lite stykke unna. De visste lite om hva som ventet dem, bare at omfanget av ulykken var stort.

– Hva ser dere i skredområdet?

– Enorme ødeleggelser. Vi har ikke begrep på hvor mye som har rast. For vårt vedkommende kunne hele det hullet vi så ha vært et boligområde. Jeg tenkte at her kunne det ha godt med 50-100 hus fordi de ligger tett i tett oppover.

– Raset hadde heldigvis bare tatt fem-seks boligenheter i området, sier van den Bovenkamp.

Umiddelbar operasjon

Ifølge fartøysjefen ville besetningen om bord vanligvis gjøre vurderinger av hvem som har behov for hjelp først.

Litt over klokka 05 onsdag 30. desember var vurderingen at de ikke hadde noen tid å miste.

– Det er jo noe som heter at du skal ikke skal hjelpe den som roper høyest. Omfanget her var så stort at vurderingen var at vi ville bruke for mye tid hvis vi ikke startet med en gang.

– Hvor lang tid tok det fra dere kommer til skadestedet før dere begynner å heise folk opp?

– Det gikk maks tre-fire minutter. Det virker selvfølgelig som en evighet for de som står på bakken. Vi plukket etterhvert opp sju stykker og da var det passelig fullt bakpå seterekka så da fløy vi og leverte dem.

Les også: Gjerdrum-ordfører: – Viktig å ha støtte fra Forsvaret

– Så gikk vi inn igjen og fortsatte.

Fartøysjefen forteller at de som er berget fra rasstedet blir «triagert» på bakken. Det innebærer at hver enkelt blir vurdert av helsepersonell før de blir brakt til sykehus i ambulanser.

Så letter besetningen og setter kursen mot rasstedet.

I sjokk

– De tre siste i raset som vi henter i runde to, da vi fløy tilbake, de sliter vi med å se. Vi fikk veldig god hjelp av politihelikopteret til å finne dem. (se video)

Fartøysjefen forteller at menneskene de reddet opp fra raset ikke var livstruende skadet. Men de var likevel sterkt preget av hendelsen.

– Flere var nok i sjokk – det var en voldsom psykisk påkjenning. De hadde ikke mye klær på seg. De fikk på seg tepper og bobleplast og det vi klarte å finne om bord. En hadde knekt kragebeinet på tre steder. Da er det vondt å bli heist i slynga, sier Bovenkamp.

Ikke flere å redde

Etter å ha vært i området for raset i rundt 90 minutter er 13 mennesker reddet av besetningen om bord Sea King-en.

De hadde 15 minutter igjen å operere i området før de var nødt til å etterfylle drivstoff. Da satt de kursen i retning Gardermoen, forteller Bovenkamp.

– Da er det flere ressurser inne i området. Bell-helikoptere er på vei og vi hører på radioen at SAR Queen også er på vei fra Sola. Det var betryggende å vite at det var flere ressurser å spille på. Dessuten hadde vi god oversikt på at det ikke sto noen i skredet som hadde behov for umiddelbar hjelp.

– Tenker dere at det var folk dere kunne berge som ikke ble tatt av skredet?

– I starten så gjør man jo det. Nå ser man jo mer og mer av fasiten. Det var nok ikke noen flere vi kunne ha berget ut derfra. Vi har en tendens til å fokusere på dem som ikke overlever.