Peder Selmer har jobbet på rasområdet nesten hele natten.
Peder Selmer har jobbet på rasområdet nesten hele natten.

Peder leter etter savnede:

- Det å finne noe vil bety noe, uansett

Redningsaksjonen er avsluttet og håpet om å finne overlevende er borte.

Publisert Sist oppdatert

– Det er et veldig spesielt syn. Det er hus som ligger opp ned. Et tak som ligger her, en husvegg som ligger der. Vi finner både kjøkkenartikler og baderomsredskaper på ett og samme sted. Det er mye krefter som har vært i spill, forteller Peder Selmer.

Han er sersjant i Ingeniørbataljonen i Forsvaret. Da han deltok i søket etter jordskredet i Gjerdrum natt til tirsdag, var det fortsatt en redningsoperasjon. Tirsdag klokken 15 gikk politiet ut og sa at de ikke lenger har et håp om å finne overlevende.

Selv om politiet ikke lenger tror de vil finne overlevende, sier Selmer at hans arbeid i hovesak vil være det samme under letearbeidet. Han skal løfte og grave bort masser. Han tror også at funnene de gjør fortsatt vil være meningsfulle.

– Det å finne noe, som kan gi en avslutning, vil bety noe, uansett, sier han.

Sammen med brannvesen, politi og ambulansetjenesten, har Ingeniørbataljonen bidratt til søket etter savnede etter jordskredet 30. desember. Syv er funnet omkommet. Tre er fortsatt savnet.

– Vi støtter USAR-teamet – Urban Search And Rescue – til de forskjellige brannetatene som er her. Rett og slett sjauehjelp. Vi hjelper dem å løfte på ting og å grave og er arbeidskraft, sier Selmer.

Gjerdrum-ordfører: – Viktig å ha støtte fra Forsvaret

Det har vært sterke krefter i sving, og det er ikke alltid lett å se at ruinene de leter blant, var hus for bare én uke siden.

– Du får noen pekepinnner, som et tak eller en vegg, som kan stå der, men ellers er det helt flatt. Begynner du å løfte på ting, så finner du litt isolasjon her, et vindu der. Det er kanskje noe møblement et eller annet sted. Det kunne vært en rar kunstutstilling, med noen vegger og tak her og der. Når du begynner å grave i det, skjønner du at det er hus. Men det er et spesielt syn, sier Selmer.

– Som sirup

Det er laget stier av isoporplater som gjør at redningsmannskapene kan bevege seg trygt mellom de sammenraste husene. Området er godt opplyst, med kraftige lyskastere.

– Du er inne i husene til folk, selv om husene er endevendt og vrengt. Så det er mye personlige eiendeler. Det er spesielt. Du blir på en måte kjent med beboerne, uten at du vet hvem det er, sier Selmer.

– Hva har gjort sterkest inntrykk på deg?

– Det å se barneleker. Det viser jo at det har påvirket yngre barn også.

Det er et veldig spesielt syn, sier Selmer om de sammenraste husene.
Det er et veldig spesielt syn, sier Selmer om de sammenraste husene.

Etter ulykken har det vært diskusjon om boligene som er rammet i det hele tatt burde vært bygget.

– Jeg advarte kommunen om at det kunne bli erosjon og at hele området kunne rase ut, har Steinar Myrabø, spesialist på avrenningsproblematikk, uttalt til NRK.

Selmer forteller at han aldri har sett liknende leire.

– Den kan se veldig hard og fast ut. Så tar du et spadetak, så er det som sirup. Skikkelig vått og klissete, men samtidig steinhardt. Jeg har gravd mye i mitt liv, men aldri opplevd noe sånt. Klissete, vått, det er vanskelig å ta seg gjennom, sier han.

Se Forsvarets egne bilder fra redningsarbeidet i Gjerdrum

Psykolog og feltprest

Sersjanten forteller at de fant flere luftlommer i bygningsrestene, noe som først ga håp om å finne overlevende.

– Det er en liten motivasjonsboost når man begynner å finne ting, sier han.

Sjansen for å finne overlevende ble dessverre mindre for hver time. På en pressekonferanse tirsdag ga politimester Ida Melbo Øystese i Øst politidistrikt den tunge beskjeden.

Letemannskapene må også tenke på sin egen sikkerhet. Selmer mener at den er godt ivaretatt på Gjerdrum.

– Vi har en risikobrif før vi går inn, hvor alt av sikkerhet og sånn blir tatt. Når vi er der inne, tenker jeg liksom ikke noe over det. Med så mange instanser og så mye kontroll som er her, så vet jeg at sikkerheten blir ivaretatt. Det å kunne arbeide med både brann og politi der nede, er ekstra betryggende, sier han.

Selmer forteller at soldatene får god oppfølging av Forsvaret.
Selmer forteller at soldatene får god oppfølging av Forsvaret.

– Hva slags oppfølging får dere fra Forsvarets side?

Vi har psykolog til stede under vår operasjon her nede, samt at feltpresttjenesten også har vært innom. Så har vi debrifer etter hver runde vi er der nede, hvor vi prater sammen, prater litt om opplevelser. Folk kan ha reagert på å ha funnet en sko, og så får de lov til å dele det. Så er det noen som har funnet andre ting som reagerer på det. Det er viktig å få lettet på det, bare å få snakket om det.

Givende arbeid

Selv om inntrykkene er sterke, tror ikke Selmer at han vil få problemer senere.

– Jeg skal jo tilbake på jobb med de jeg har vært her med, så jeg vil alltid ha noen å kunne prate om det med. Det ser jeg på som veldig fint, sier han.

Det er tungt arbeid, med mye graving og løfting. Selmer jobber sammen med syv andre fra Ingeniørbataljonen. De er fordelt på fire lag, som jobber åtte timer om gangen. Men om arbeidet er hardt, synes Selmer at det er tilfredsstillende å bidra til redningsaksjonen.

Les mer: Soldatene i rasområdet jobber med redningsvest

– Bare det å kunne jobbe med noe som er så stort i omfang og har påvirket så mange mennesker. Man har sett på nyhetene, og det å vite at man har gjort sin del, det er en deilig følelse, sier sersjanten.

– Der hvor vi søker nå, jobber både brann, politi og ambulansetjeneste og Forsvaret sammen på samme sted. Det er ikke noe hverken jeg eller kollegaene mine har vært borti tidligere. Det er veldig givende å få erfaringer fra dem, hvordan de løser ting, legger han til.