Da Russland erklærte en delvis militær mobilisering i fjor høst, gikk det ikke lang tid før tusenvis av russere sto i kilometerlange køer ved grensen til Georgia.
Mange av dem var unge menn som fryktet å bli sendt til fronten i Ukraina. Andre hadde fått nok av regimet til president Vladimir Putin. Eller de ville unngå konsekvensene av de økonomiske sanksjonene.
I dag er det umulig å rusle rundt i Tbilisi sentrum uten å støte på russere. De fyller kafeer og restauranter, der prisen for en kaffe latte er blitt for stiv for georgiere flest.
Noen av dem har også etablert sine egne møteplasser, som vinbaren som ligger i en kjeller en liten spasertur fra Frihetsplassen. Her prydes veggen av et stort ukrainsk flagg slik at ingen skal være i tvil om at dette er et sted for folk som er imot krigen og Vladimir Putin. Og gjestene er ikke bare russere. Baren er også blitt et samlingspunkt for belarusere og kasakhstanere samt enkelte georgiere fra nabolaget.
Vanskelige valg
Blant bartenderne er ingeniørutdannede Liza (26), som kun ønsker å bli omtalt ved fornavn.
Hun forlot hjembyen Khabarovsk helt øst i Russland i frykt for hva som ville skje hvis hun ble værende. Byen var åsted for store protester i 2020 og 2021. Bestevennen ble pågrepet for terror, og hun selv ble oppsøkt av politiet flere ganger.
– Jeg var lei av å leve i den atmosfæren, sier hun til NTB.
I baren jobber også Nikita (23) og Nastasja (24). Nikita forteller at han ble pågrepet under en protest i Moskva dagen etter at Russland invaderte Ukraina i februar i fjor. Da han slapp ut fem dager senere, bestemte han seg for å dra.
Nastasja støtter også opposisjonen og dro fordi hun følte det var umulig å bli.
– Dagen etter invasjonen var det en ekkel stemning i Moskva. Jeg ønsket ikke å bli et passivt vitne til det som skjedde, og jeg ville heller ikke ende opp i fengsel. Det var et umulig valg, sier hun.
De tre mener at de fleste russerne som er kommet til Georgia, er imot krigen og Putin, og inntrykket bekreftes av andre russere i Tbilisi.
Som bygningsingeniøren som er ute og spiser med to kolleger. Han innleder med å kalle Putin en fascist, før han forklarer at han flyttet til Georgia for å unngå mobilisering. En russisk kvinne som er på konsert med georgiske folkesangere, sier hun forlot alt hun hadde for at datteren skulle slippe å vokse opp med dagens regime. Selskapet hun jobber for, har også flyttet til Tbilisi.
– Okkupantmakt
Til tross for at de russiske innvandrerne både støtter Ukraina og taler Putin midt imot, kjenner mange georgiere på en stor skepsis til at de må forholde seg til det de oppfatter som representanter for et land de nærer dyp mistro til.
– Det er et enormt problem at det er så mange russere her, sier Nino Tlashadze, nestleder ved Human Rights Center i Tbilisi, til NTB.
Hun mener at de fleste først og fremst har kommet fordi de kan leve et bedre liv i Georgia enn i Russland.
– Alle har rett til å være i et fritt land, men de bør være klar over at de er i et land der Russland er okkupant, sier Tlashadze og viser til at russiske styrker rykket inn i Georgia i 2008 for å sikre kontroll over utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Abkhasia.
Kraftig prisstigning
Georgiernes skepsis skyldes ikke bare at landet historisk sett har hatt et trøblete forhold til Russland, som tvangsinnlemmet landet inn i det russiske keiserdømmet allerede på begynnelsen av 1800-tallet. De er også frustrert over den kraftige prisstigningen som pengesterke russere delvis har bidratt til.
Prisøkningen har blant annet ført til at husleien enkelte steder er mer enn doblet, og flere steder er georgiske leietakere erstattet med russere.
– Det kom 200.000 russere med penger som ble satt inn på kontoer i georgiske banker. Økonomien ble blåst opp. Det er som om noen har forspist seg på sjokolade. Alt er blitt dyrere, og det har skapt problemer for lokalbefolkningen, sier Anna Dolidze, som leder det lille opposisjonspartiet For folket.
Mange er også kritiske til at myndighetene har endret visumpolitikken, slik at russiske statsborgere kan bli værende lenger. Tidligere varte et visum i tre måneder. Nå er det mulig å få visum for et helt år av gangen.
Kontrasten mellom en regjering som ønsker russerne velkommen og de mange georgierne som misliker utviklingen, er slående.
– Liker ikke russere
Regjeringen forsvarer politikken med at russiske investeringer er et gode for landet. Spørsmålet er om det kommer vanlige georgiere til gode.
– Det er positivt for enkelte bedrifter, de tjener på det, men for samfunnet som helhet har det ført til en forverring. Det skaper først og fremst større ulikhet, sier Lika Zakasjvili, redaktør i den georgiske nettavisen Publika.
Georgiske Salome (20), som driver sin egen lille kafé like ved regjeringskvartalet i Tbilisi, bekrefter at unge georgiere ikke er spesielt glade i russere, selv om mange av kundene hennes nettopp er russiske.
– Jeg liker ikke rasisme, men jeg liker heller ikke russere, sier hun.
Salome sørger for at de får like god service som alle andre, men 20-åringen erkjenner at hun synes det er ubehagelig at kafeen til tider er full av russere.
– Russerne skaper større forskjeller fordi de har mye mer penger enn georgiere, sier hun.
«Russians go home!»
De tre russerne i vinbaren kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen. Selv er de ikke spesielt pengesterke. Men de er godt kjent med at georgiernes antirussiske holdninger. Av og til blir de møtt med tilropet «Russians go home!».
– Jeg kjenner mange bra georgiere som ikke tenker sånn, men hvis noen er negative, forsøker jeg å kommunisere med dem, da mildner de, sier Liza, som i respekt for georgierne velger å snakke engelsk, selv om de fleste georgiere forstår russisk.
– Det er bare normalt at de føler det sånn. Det er ikke på grunn av oss personlig, men på grunn av hele situasjonen. De er så sinte på Putin og egen regjering, sier Liza.
Muligens er det hennes russiske bakgrunn som også har gjort at hun ikke har fått noen jobb som ingeniør. Hun har sendt flere søknader, men aldri fått svar.
Generasjonsforskjell
De tre russerne understreker at de også har møtt georgiere som mer enn gjerne snakker russisk. Det gjelder spesielt den eldre generasjonen. De kan fortelle entusiastisk om et nabolag i Moskva som de bodde i da de var unge og Georgia var en del av Sovjetunionen.
Ingen av de tre deltok i protestene i mars, der titusener av unge georgiere protesterte mot den såkalte «agentloven», som kunne ført til langt mindre frihet for vestligstøttede medier og organisasjoner. Ifølge Nikita er de helt enige med demonstrantene, men han og resten av den russiske diasporaen vil helst ikke gjøre noe som provoserer georgiske myndigheter.
Frykten er at oppholdet brått kan ta slutt når de om noen måneder må ut av Georgia for å fornye visumet. Nastasja blir fortvilet når hun tenker på risikoen for at hun ikke slipper inn igjen.
– Hva skal vi gjøre hvis det skjer? Jeg føler meg hjemme her i Georgia. Hvor skal vi dra? Tyrkia, Armenia, Kasakhstan, Mongolia? Det er skremmende å tenke på, sier hun.
Nikita sier han føler seg trygg. Han er mer bekymret for russere som tilhører seksuelle minoriteter.
– De er langt mer utsatt enn oss, fastslår han.
