– Et feil premiss for debatten

Takk til løytnant Gjerdrum og løytnant Lavik for deres kritikk av et innlegg jeg hadde i forrige uke. Hensikten min var å dele noen refleksjoner, ikke at det skulle skape polemikk. Det kan likevel være på sin plass med et kort tilsvar.

At jeg gir anerkjennelse til alle de dyktige kvinnene vi har i Forsvaret, og som en digresjon fremhever et par gode enkeltprestasjoner jeg selv har vært vitne til, er noe jeg tror de fleste synes er en god ting.

Det er synd om noen skulle være så fintfølende at de opplever det som splittende at andre får ros.

Et fair spørsmål

Gjerdrum og Lavik spør i hvilken retning jeg mener debatten burde bevege seg. Et helt fair spørsmål.

Jeg skal forsøke å være så tydelig som mulig og oppsummere.

Jeg ønsker meg bort fra den ensidige debatten om fysiske krav og at vi heller får til en debatt om det svært mangfoldige kompetansebehovet Forsvaret har.

At vi forstår at kompetanse kan være så mangt. At vi forstår at vi trenger tradisjonell militær kompetanse, men at like viktig er flyteknikere, sjåfører, sykepleiere, leger, økonomer, ingeniører og mye mer.

En så mangfoldig organisasjon trenger et mangfold av mennesker.

Da må vi være inkluderende og spørre oss selv om hvordan vi skal tiltrekke oss og beholde menneskene som representerer denne bredden.

Ensidig fokus

Mangfoldet tror jeg ikke vi får til hvis vi for ensidig fokuserer på fysiske krav som i mindre grad er viktig for de fleste jobbene, eller hvis vi fører en debatt hvor likestilling kan tolkes som noe vi søker på bekostning av operativ evne.

Det er et premiss for debatten jeg mener er feil.