Meninger

TEST: Det ligger faglige råd bak forslaget om endringer av fysiske tester i Forsvaret, skriver Guttorm Bentdal. Her ser vi fysiske tester under Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) sommeren 2021.
TEST: Det ligger faglige råd bak forslaget om endringer av fysiske tester i Forsvaret, skriver Guttorm Bentdal. Her ser vi fysiske tester under Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) sommeren 2021.

Det forskningsbaserte grunnlaget er utvilsomt viktig

Men forslaget om å endre dagens styrketester er utarbeidet av en gruppe der idrettsinspektørene i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret har vært med.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Førsteamanuensis Anders Aandstad, ved Forsvarets høgskole (FHS), er i et innlegg i Forsvarets forum kritisk til en revisjon av fysiske tester. Jeg er glad for at det er engasjement og debatt rundt fagområdet militær idrett og trening. Meningsbrytning er en viktig del av all utvikling. Jeg er riktignok uenig i noen av hans synspunkter.

Forsvarssjefen har gitt sine foreløpige anbefalinger når det gjelder revisjon av fysiske tester. Han ønsker å videreføre kondisjonstestene slik de er i dag. I tillegg ønsker han å åpne opp for at godkjent krav til feltidrettsmedaljen godkjennes for karakter 3 eller lavere. Når det gjelder styrketester ønsker forsvarssjefen å erstatte stille lengde og medisinballstøt med henholdsvis utfall med vekt (22 kg) og den tidligere vel utprøvde øvelsen, armhevinger. Kroppshevinger i bom ønskes videreført. Saken skal behandles videre i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene (ATO).

Fagmiljøer skal rådspørres før forsvarssjefen tar sin endelige beslutning.

Skal måle fysisk status

Fysisk form er viktig for Forsvaret og den operative evnen. Derfor kreves et sterkt fagmiljø med tilstrekkelig kompetanse og ressurser. De fysiske testene skal bidra til at Forsvaret selekterer riktig personell og etter hvert selektere inn til de ulike funksjonene i strukturen. De fysiske testene skal også måle den generelle fysiske statusen.

Den ideelle løsningen finnes ofte ikke. Det handler om å finne gode kompromisser.

Valget av tester må baseres på forskning, kunnskap og erfaringer. Gode beslutninger handler om å skaffe et bredest mulig grunnlag. Så vil vi ofte oppleve at det finnes motsetninger i grunnlaget fordi perspektivene er forskjellige.

Eksempelvis kan det finnes elementer i det forskningsbaserte som bryter med forhold som er viktig når vi kommer til praktisk gjennomføring. Den ideelle løsningen finnes ofte ikke. Det handler om å finne gode kompromisser.

Jeg er enige med Aandstad i mye. Jeg betviler heller ikke kompetansen til Aandstad eller hans vurderinger av hvilke fysiske tester som er best egnet ut ifra et forskerperspektiv. Det er imidlertid synspunkter i artikkelen til Aandstad som jeg ikke deler og jeg savner viktige forhold som ikke er belyst.

Motivasjon og idrettsglede

Forsvaret har en tradisjon for å bruke fysisk aktivitet til å bygge samhold, avdelingsfølelse og motivasjon. Det er en viktig faktor. Øvelser som armhevinger og utfall med eller uten vekt er øvelser som det er enkelt å benytte i forband for å bygge fysisk kapasitet og avdelingsfølelse.

Det er heller ikke etter mitt skjønn noen ulempe å velge tester der trening og forberedelser gir progresjon. Progresjon skaper motivasjon. Så er jeg selvsagt helt enig i at testene må måle ønsket kapasitet – godt nok.

Gratis trening

Audun Boysen, tidligere norsk mellomdistanseløper i verdenstoppen, brukte ofte uttrykket gratis trening. Bevegelser som du gjør hver dag blir svært mange repetisjoner i løpet av et år.

Når Boysen gikk trapper la han inn et ekstra løft med leggen på hvert trinn. Gratis trening som gir stor effekt med relativt liten ekstra innsats. Øvelser som armhevinger, utfall og kroppshevinger i bom simulerer militære bevegelsesmønstre som soldatene våre ofte eksponeres for.

Motstøtet i nærkamptrening, opp og ned i stilling og evakuering fra fartøy er eksempler på dette. Dersom vi har tester som simulerer vanlige militære bevegelser oppnår vi gratis trening gjennom ordinær tjeneste. Videre vil fysisk fostring mot de samme bevegelsene gjøre oss bedre i stand til å mestre tjenesten. Armhevinger, kroppsheving i bom og utfall er i tillegg enkle øvelser å organisere som ventetjeneste eller som egentrening.

De enkelte øvelsene

Medisinballstøt er utvilsomt en øvelse som med riktig utførelse måler muskelstyrke på en presis måte. Men øvelsen vil også selektere på andre egenskaper. Dersom man har to soldater med lik muskelstyrke og kroppsmasse, vil den høyeste med stor sannsynlighet kaste lengst. Enkel fysikk tilsier lengre flygetid på ballen desto høyere startpunktet er over bakken. Teknikken spiller også inn. Det ser vi i praksis. For meg er det et vesentlig ankepunkt.

Kroppsvekt er åpenbart en faktor i kroppshevinger i bom og lange armer med lang arbeidsvei er ingen fordel i armhevinger.

På den annen side er det ikke enkelt å finne styrketester der kroppsvekt og lengde ikke spiller inn. Kroppsvekt er åpenbart en faktor i kroppshevinger i bom og lange armer med lang arbeidsvei er ingen fordel i armhevinger.

Da er vi tilbake til utgangspunktet. Vi må finne tester som etter en totalvurdering gir best seleksjon.

Som Aandstad skriver påvirker fysiske tester karriere- og jobbmuligheter i Forsvaret. Den beste måten å forberede seg på er målrettet, spesifikk trening. Mange har ikke enkel tilgang på medisinball. Her må vi huske på at de fysiske testene ikke bare benyttes i produksjonsstrukturen, men også i styrkestrukturen, eksempelvis ved innsatsstyrkene i Heimevernet.

De vil definitivt også være viktige for personer som er på vei inn i Forsvaret, både til ordinær verneplikt og til Forsvarets opptak og seleksjon. Det er med andre ord mange som ikke har tilgang på medisinball eller som kan noe om teknikken som benyttes. Armhevinger, kroppshevinger i bom og utfall kan trenes overalt uten spesielt utstyr som folk flest ikke har tilgang på.

Utmattende øvelser

I artikkelen til Aandstad blir utfall problematisert som testøvelse fordi man kan oppleve at øvelsen er utmattende, man blir full av melkesyre og får langvarig stølhet i etterkant. Det kan også påvirke en eventuell påfølgende kondisjonstest. Det er imidlertid ikke et krav om at kondisjonstest og styrketester skal utføres i forlengelsen av hverandre eller innenfor et definert tidsrom. Så ser jeg at dette handlingsrommet er lite i forbindelse med testing av rekrutter, på Forsvarets opptak og seleksjon og andre arenaer der mange skal testes samtidig. Uansett så ligger det muligheter til å finne praktiske løsninger slik at styrketestene i minst mulig grad påvirker kondisjonstesten eller omvendt.

Utfordringer med stølhet er etter mitt skjønn like ofte en konsekvens av manglende forberedelser/trening som av øvelsens karakter. Hvor mange har ikke opplevd dette når man starter med knebøy etter en lengre pause?

Færrest mulig skader

Det er et vesentlig poeng at vi i størst mulig grad unngår skader som en konsekvens av fysisk aktivitet og de fysiske testene. Hvilke tester som benyttes kan påvirke dette.

Armhevinger og kroppsheving i bom er utprøvde øvelser der vi kjenner godt til risiko for skade. Utfall med vekt er som Aandstad skriver, en øvelse der vi i mindre grad har militære erfaringer og forskning som viser skadepotensialet. Det er imidlertid en øvelse som er mye brukt i samfunnet forøvrig, med og uten vekt. Det i seg selv er en sterk indikasjon på at skadepotensialet ikke er stort. Så vil det være for utfall som for de fleste andre øvelser eller tester. En god grunnfysikk, spesifikk trening og riktig utførelse er viktig for å unngå skader. Det betyr at god opplæring av idrettsassistenter og andre som forbereder soldatene på testen og som er ansvarlig for gjennomføring, er viktig.

Et annet viktig poeng for å unngå skader, er at man har alternative kondisjonstester for de lavere karakterene i skalaen.

Et annet viktig poeng for å unngå skader, er at man har alternative kondisjonstester for de lavere karakterene i skalaen. Eldre mennesker vil ofte merke tidens tann, i form av skader eller sykdom som setter varige spor. Det er også eksempler på yngre soldater som pådrar seg varige skader gjennom tjenesten.

Ikke perfekt

De perfekte fysiske testene finnes ikke. Der er jeg og Aandstad enig. Vi må velge testøvelser som er best etter en totalvurdering.

Det forskningsbaserte grunnlaget er utvilsomt viktig. Men vi må heller ikke glemme at forslaget om å endre dagens styrketester er utarbeidet av en gruppe der idrettsinspektørene i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret har vært med.

Forsvarsgrenene ønsker denne endringen. Det kan vi ikke se bort ifra. De representerer punktet det forskning møter virkeligheten.

Powered by Labrador CMS